Detaljer med stor praktisk betydning

Mange eksportører og importører er proffe på transportemballering og merking av sitt gods. Men unntakene er dessverre mange. Og mangelfull emballering og merking kan få drastiske følger så vel for leveringsservice som økonomi. Arild Larsen, fagsjef transport i If Skadeforsikring, har her sett det meste.

Forsikringsselskapene ser på årsakssammenhengen mellom skaden og en eventuell feilmerking. Enda strengere er man dersom farlig gods etter internasjonale avtaler ikke er lovmessig merket og farekategori ikke er oppgitt. Illustrasjonsfoto: PictureMojo

Olav Hermansen

Transportemballasjen skal først og fremst beskytte varene under veis. Og ved langdistansetransport, som ved vareforsendelser over landegrenser, er godset mye mer utsatt for belastninger. Da er forhold som trykkbelastinger, vibrasjoner, støt, fuktighet, korrosjon, luftforurensning og faren for brekkasje viktig å ta høyde for. Risikoprofilen for en vareforsendelse med fly til England er selvsagt normalt en helt annen enn ved en sjøtransport med diverse omlastinger til Egypt eller Equador.

Og så må vi heller ikke glemme transportmerkingen. Uten tydelig merking, og som ofte må være i tråd med nasjonale særregler, blir dine varer fort anonyme og mye lettere borte under veis. I så måte kan en «just in time»-leveranse fort bli til en «kommer kanskje fram en gang»-forsendelse.

«Tilstrekkelig emballering»

- Arild Larsen, hva legger dere i If Skadeforsikring i «tilstrekkelig emballering»?

- Det er vanskelig å komme opp med en vanntett definisjon her. Men forhold som vi tillegger vekt er tydelig merking, entydig adresseinformasjon (rett navn på avsender og mottaker samt riktig hente- og leveringsadresser), opplysninger om hva som er opp og ned på et kolli, godsets farlighetsgrad og løfteanvisninger.

- Hva legger du i godsets farlighetsgrad?

- Foruten gods som er klassifisert som sådan (farlig gods) har en del varer potensielt skadevoldende egenskaper både for mennesker og annet gods. Dette må vareeier vite om og ta hensyn til både ved transportemballering og merking.

Larsen påpeker at det ofte ikke er så mye som skal til for vesentlig å få ned skadefrekvensen under transport. Litt tykkere emballasje, det at man sørger for at godset på lastbæreren (pallen eller lignende) har mest mulig lik høyde, ekstra beskyttelse av utsatte hjørner og tydelige håndterings- og løftanvisninger er tiltak som gjerne får skadefrekvensen drastisk ned.

- Gi oss et eksempel på dårlig emballering.

- En del av frukten og grønnsakene som importeres til Norge er dessverre utrolig dårlig emballert. Varene kommer gjerne i tynne finerkasser. Derfor er de nederste kassene med frukt og grønt svært ofte «moset» og ødelagt når de kommer fram til norsk varemottaker etter en lang reise med lastebil eller i container.

Føre var

Arild Larsen opplyser at noen typer gods er mer utsatt for skader og ødeleggelser under veis, slik som medisiner, elektronikk og delvis matvarer.

- Frakt av levende dyr som «gods» krever også nøye oppfølging. Generelt er toleransen for temperatursvingninger eller støt her svært liten.

Et forhold som dessverre ser ut til å være «utenfor radarskjermen» til en del vareeiere og transportører, er faren for korrosjon og rust - spesielt i tropiske strøk. Det er utrolig raskt hvordan selv de tilsynelatende mest solide metallvarer blir «spist opp» av rust. Bruk av sinkkasser til destinasjoner med høy luftfuktighet kan her være en løsning.

Når vi er inne på føre var tiltak må også nevnes at visse typer transportemballasje rett og slett er forbudt i en del land. Ikke varmebehandlet og merket treemballasje (ISPM 15 regelverket), jutesekker og emballasje inneholdende miljøfarlige materialer (EU-land mv.) er eksempler på dette.

Håndtering - den farligste delen av transporten

- Så vidt vites er nesten halvparten av transportskadene knyttet til håndteringen av godset under veis, det være seg fra et transportmiddel til et annet eller på en havne-, lastebil-, fly- eller togterminal. Er dette «skjebnen» eller kan noe gjøres for å minske risikoen for skade her?

- Et positivt eksempel i så måte er møbelindustrien. Her opplevde man tidligere mange håndteringsskader. Men ved et så enkelt tiltak som å sette hjørneforsterkere på godset (stoler, bord etc.) har skadeomfanget blitt vesentlig redusert.

- Med dette utgangspunktet er vel en container både den geniale lastbærer og transportemballasje?

- Ja, i den forstand at særlig ved containerforsendelser dør-dør reduserer man håndteringen til et minimum. Ulempen ved slike forsendelser er at skader ikke kommer til syne før godset er helt framme hos varemottaker. Forsendelser i containere kan være vel og bra. Men det erstatter ikke behovet for god og tight stuving, for luftsirkulasjon og spesialløsninger for gods som krever dette.

Feilmerking

Forsikringsselskapene ser på årsakssammenhengen mellom skaden og en eventuell feilmerking, bemerker Arild Larsen. Enda strengere er man dersom farlig gods etter internasjonale avtaler ikke er lovmessig merket og farekategori ikke er oppgitt.

Et viktig poeng her er at krav til merking av transportemballering ofte er nasjonale. Det kan dreie seg om høyden på bokstavene, hva som skal skrives, nummering, hvilke symboler som kreves påsatt emballasjen osv. Sågar geografiske navn kan være politisk tabu, slik som bruk av «Arabian Gulf» ved vareforsendelser til Iran eller «China» ved transporter til Taiwan via Folkerepublikken Kina.

Eksporthåndboken fra Innovasjon Norge kan her være til god hjelp, også når det gjelder informasjon om nasjonale krav til transportemballasje og merking.

Sløvhetens pris

Alle kan gjøre feil. Men det å fortsette å gjøre feil, og med vitende og vilje, kan få alvorlige konsekvenser.

- Vi skiller mellom frekvensskader og storskader/katastrofeskader, sier Arild Larsen, og legger til at for bedrifter med hyppige frekvensskader blir premien desto høyere.

Og så var det effekten på kundene da. Den japanske kjøperen som stadig opplevde at 10 prosent av forsendelsene fra en norsk leverandør kom fram ødelagt, hadde - mildt sagt - svært liten sans for eksportsjefen som skrøt av at han sparte på emballasjekostnaden. Husk derfor at det er hos kunden kvaliteten på produktet måles, ikke på ditt eget lager. La det også være sagt at i transportretten er det stort sett «game over» for en vareeier med hensyn til erstatning fra transportøren dersom utilstrekkelig emballering og merking av godset kan påvises.

--------------------

Billedmerking for håndtering av gods - ISO 780:1997

Dette er trolig den mest utbredte internasjonale standarden for transportmerking av gods. Her gis detaljerte anvisinger om symboler for håndtering av gods, hvor store merkene skal være og hvor de bør plasseres på transportemballasjen. Et viktig poeng vi har lett for å glemme her i det høye nord er at de som håndterer godset ditt, og da særlig i u-land, meget vel kan være analfabeter. Og da er det forståelig billedmerking snarere enn «intelligente» skriftlige forklaringer som gjør susen. Standarden som på norsk heter NS-EN ISO 780 fås kjøpt hos Standard Online AS,.www.standard.no

--------------------

Når transportetikettene løsner

En tilsynelatende triviell detalj, men som kan få store praktiske følger, gjelder limet på transportetikettene. En større norsk eksportør opplevde stadig at deres gods ble borte på en import- og transitthavn i Florida i USA.

Da transportsjefen egenhendig dro til den aktuelle havnen for å etterforske mysteriet så han årsaken med egne øyne. Limet på transportetikettene som bedriften brukte tålte rett og slett ikke den høye luftfuktigheten i Florida. Så de datt av en etter en. Derved ble godset, som plutselig var blitt fullstendig anonymt, bare stående, på kaien eller i et eller annet bortgjemt varehus i påvente av identifisering. Så med nytt lim på transportetikettene, som tålte både varme og fuktighet, ble mysteriet løst på en-to-tre til både kundenes og leverandørens tilfredshet.

www.logistikk-ledelse.no © 2013

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!