Biodrivstoffer: Viktig supplement, men heller ikke mer
Viktig supplement, men heller ikke mer
150 personer deltok på miljøkonferansen som Norsk Scania arrangerte for et par uker siden. Den satte fokus på miljøutfordringene og hvilke alternative drivstoffer som allerede er tilgjengelige. Biodrivstoff - og spesielt bioetanol - fikk en sentral plass. Det vil imidlertid ikke nok biomasse i verden til at det alene kan erstatte fossilt drivstoff. Lavere energiforbruk og elektrifisering må også stå sentralt.
I 2007 tok ASKO i bruk verdens første serieproduserte distribusjonsbil med etanolmotor. Denne er nylig tatt i bruk av ASKO Midt-Norge og er den første lastebilen i Trondheim som går på bioetanol. Foto: Scania
Henning Ivarson
Norsk Scania har i mange år hatt et nært samarbeid med miljøstiftelsen Zero som er godt kjent for å være opptatt av å finne løsninger som ligger i dagen og ikke nødvendigvis fokusere på avanserte, teknologiske løsninger som ligger langt frem i tid. Leder for Zeros transportavdeling, Kari Asheim, var bedt om å innlede konferansen med å snakke om miljøutfordringene. Hun presiserte imidlertid raskt at dette er alt for tamt begrep. Avskoging og bruk av fossile brensler har medført at kloden vår er oppe i alvorlige problemer. Dersom man ikke når målet om mer enn maks to graders temperaturøkning vil det gi katastrofale konsekvenser; omfattende tørke i flere verdensdeler, havstigning som vil true 650 millioner mennesker og halvert matproduksjon. For å nå målet på maks to grader må det gjennomføres betydelige utslippskutt. Og det haster. Jo lengre man venter, desto tøffere må kuttene være.
Hun mener økt bruk av biodrivstoff er et godt verktøy for å redusere utslippene. Det har en enkel infrastruktur og krever få motortekniske tilpasninger. Ulempen er knapphet på drivstoff i tillegg til fortsatt utslipp av nitrogenoksider. Hydrogen er energieffektivt, men krever stort infrastrukturutbygging og teknologien er dessuten ikke god nok til tunge kjøretøyer. Også elektrisk drift er energieffektivt, men har klare begrensninger på tunge kjøretøy.
Mindre søppelforbrenning - mer drivstoffproduksjon
Siden oljealderen startet på midten av 1850-tallet er det tatt ut over 1.100 milliarder fat olje. Inkluderer man "skitten" olje er det dobbelt så mye igjen, fortalte Petter H. Heyerdahl, førsteamanuensis ved institutt for matematiske realfag og teknologi på Universitetet for miljø og biovitenskap. Selv om det dermed ikke er noen umiddelbar fare for at man vil gå tom for olje, presiserte han at den må bli liggende i bakken for at man skal kunne ha kontroll over temperaturøkningen.
Han opplyste at 97 prosent av verdens kjøretøyer er drevet av flytende karbon, og fordi karbonfangst er vanskelig, fremhevet han betydningen av karbonnøytrale flytende drivstoffer. Her i landet er skogen den viktigste kilden til biokarbon, og av dette vil det være mulig å kunne produsere 2,3 milliarder liter rentforbrennende drivstoff. Det totale drivstofforbruket her i landet er imidlertid på ca. 7,6 milliarder liter. Heyerdahl fortalte at den samme brøken også gjelder globalt og konkluderte dermed med at det ikke er nok biomasse til å erstatte fossilt drivstoff.
Han synes det er lite lurt at mye biomasse i dag brukes til å produsere varme. Den burde i stedet ha blitt benyttet til å produsere drivstoff, og at fjernvarmeanleggene således må finne andre varmekilder. 99 prosent av jordklodens masse holder en temperatur på over 1.000 grader. Det er estimert at bare én prosent av den geotermiske energien under Australia kan dekke det australske kraftbehovet i hele 26.000 år. Vi lever derfor bokstavelig talt på nesten ubegrensede mengder energi.
Men når det gjelder fremtidens drivstoffer, konkluderte Heyerdahl at det må være en miks av fossilt drivstoff, biodrivstoff, strøm, hydrogen og trykkluft.
Biogass - ren naturkraft
AGA er en stor distributør av biogass som dannes ved nedbrytning av organisk materiale. Den inngår i det naturlige kretsløpet og gir ingen netto tilskudd av CO2 i atmosfæren når den brennes. Ifølge AGA er derfor biogass det mest miljøvennlige drivstoffet på markedet. Også utslippene av NOX, SOX og partikler vesentlig lavere ved forbrenning av gass sammenlignet med bensin og diesel.
Etter at Fredrikstad Biogass startet den første produksjonen her i landet i 1998 etableres det nå stadig flere produksjonsanlegg. Fortsatt er det komprimert biogass (CBG) som er mest benyttet i kjøretøy, men ifølge John Melby i AGA er andelen med flytende biogass (LBG) på vei opp. Blant annet skal det nye Romerike Biogassanlegg kunne produsere 4,5 millioner kbm i året.
Hovedsakelig er det flåteeiere av busser og renovasjonsbiler som så langt benytter biogass som drivstoff, men Melby trekker frem Posten Bring som en foregangsaktør innen transportbransjen.
Økt tilgjengelighet er helt vesentlig for at flere skal ta i bruk drivstoffet. I dag går ca. 1.000 norske kjøretøyer på biogass, men i Sverige er det hele 40.000. Potensialet er derfor stort. Melby forteller at det foreligger mange konkrete planer om flere tankstasjoner, men anbefaler også kundene om å etterspørre.
Borregaard - verdens mest avanserte bioraffineri
Gudbrand Rødsrud, teknologidirektør i Borregaard, fastslo at selskapet er verdens mest avanserte bioraffineri. Råvaren er norsk gran, og ut fra ett tonn tørket trevirke får Borregaard ut 400 kilo spesialcellulose, 400 kilo lignin, 3 kilo vanillin og 50 kilo etanol.
Borregaard har produsert etanol av bakegjær og sukker av tre siden 1938. Det er langt dyrere å produsere såkalt andre generasjons etanol av biomasse enn det er ved fermentering av sukker- eller stivelsesrike planter som mais og sukkerrør (første generasjon) som produseres i svært store mengder i blant annet USA og Brasil. Borregaards årsproduksjon på ca. 20 millioner liter i året gjør dem til en liten produsent totalt sett, men selskapet er likevel verdens største produsent av andre generasjon bioetanol. Etter å ha fått betydelig statlig støtte startet Borregaard i april opp en ny samproduksjon av etanol og kjemikalier som gjør produksjonen langt mer lønnsom.
Etanolen har mange bruksområder, inkludert drivstoff til busser og lastebiler som gir 80 prosent reduksjon av CO2-utslippene sammenlignet med konvensjonelt drivstoff.
ASKO - en foregangsbedrift
ASKO, grossistselskapet til NorgesGruppen har lenge vist et betydelig miljøengasjement. Logistikksjef Marius Råstad i ASKO Norge forteller at selskapets 450 biler som er i daglig drift tilbakelegger nær 22 millioner kjørte kilometer. ASKO gjennomfører 600.000 kundeleveranser i året og har som mål å ha 100 prosent av varestrømmen over egne lagre.
NorgesGruppen har et klart mål om å bli klimanøytrale. Det vil naturligvis ikke oppnås før alt drivstoff er fornybart. I mellomtiden har man satt et klart mål om 50 prosent reduksjon av CO-utslippene innen 2014, i tillegg til 20 prosent reduksjon av energiforbruket som blant annet oppnås gjennom betydelige miljøinvesteringer på selskapets mange lagre rundt omkring i landet. Et godt eksempel i så måte er det nye lageret utenfor Tromsø (ref omtale i L&L nr. 5/2012).
Grunnpilarene i distribusjonen er maksimal fyllingsgrad, raskeste vei, alle varegrupper på samme bil og naturligvis leveranse til avtalt tid. I tillegg forteller Råstad om et sterkt fokus på kjøreadferd og en høy utskiftingstakt som har resultert i at selskapet var det første i Norge som tok i bruk Scania lastebiler med Euro 6-motor.
ASKO har ikke minst vært en pådriver for bruk av biodrivstoff. I 2007 tok selskapet i bruk verdens første serieproduserte distribusjonsbil med etanolmotor. Nå har de 25 og har bare gode erfaringer. Råstad forteller at de også kjører på B30 biodiesel alle steder dette er tilgjengelig. Så langt dreier det seg om 120 lastebiler. Han innrømmer at de har vært litt tilbakeholdne på biogass, men starter nå uttesting av dette.
Statlig støtte
Transnova er et statlig verktøy for å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren og støtter prosjekter som kan erstatte fossile drivstoffer, samt tiltak som kan gi mer miljøvennlige transportformer, bidra til å redusere transportomfanget og lavere drivstofforbruket pr kilometer.
Asbjørn Johnsen fra Transnova fortalte at Transnova så langt har støttet mange prosjekter på el og gass. I 2011 støttet de det første bioetanoltiltaket "Prosjekt fyllestasjoner ED95" med 2,5 millioner kroner. De anser bioetanol som et godt alternativ til biodiesel og er positive til å gi økonomisk støtte til en videre utbygging av infrastrukturen utover de fire fyllestasjonene som så langt er opprettet.
Markeds- og kommunikasjonsdirektør John Lauvstad avsluttet konferansen med å orientere om Scanias nye program av Euro 6-motorer og produsentens tro og videre satsing på biodrivstoff. Men uansett hvor god teknologien er, er det i stor grad brukeren som avgjør forbruket. Scania har lenge fokusert på sjåføropplæring, og har nå satt dette i system med prosjektet Ecolution som blant annet gjennom coaching skal gi en mer varig endring av kjøreadferd.
www.logistikk-ledelse.no © 2013
