Sett på bakgrunn av at det er så enkelt for utenlandske bileiere å slippe unna noe så banalt som bompenger, er det forståelig at norske aktører reagerer. Man har i flere år snakket om innføring av bombrikke, men det har blitt med snakket. Det produseres stadig nye utredninger. Skulle tro at aktuell teknologi var totalt ukjent for beslutningstakerne. Den er tydeligvis kjent, siden stadig flere bomstasjoner automatiseres. Betjente bomstasjoner fjernes og innkrevingen skjer ved bruk av bombrikker, som etter hvert kan karakteriseres som standard utstyr på norske kjøretøy.


Stadige utsettelser

Allerede 1. mars 2003 opplyste Vegdirektoratet at det ville bli innført en brikkeløsning, Autopass, som betalingsmiddel på samtlige riksveiferger. Den gangen antydet man at det ville bli iverksett et prøveprosjekt i løpet av 2004. Det prøveprosjektet ble ikke realisert. Autopass ble innført som prøveprosjekt i 2006 i fergesambandet Flakk-Rørvik og med «normal» drift fra 2010. Nå opplyses det at Autopass skal bli innført på fergesambandet Moss-Horten fra 1. januar 2017! Etter 1. januar 2017 skal alle innenriksferger i Norge ta i bruk Autopass «så raskt som mulig».

Hvor mange utredninger er nok?

Som nevnt synes myndighetene å ha stor sans for utredninger. I desember 2011 presentere Vegdirektoratet en 40 siders evalueringsrapport for erfaringene gjort i fergesambandet Flakk-Rørvik. I rapportens sammendrag pekes det på en rekke usikkerheter og uklarheter ved prosjektet. Uten å plage leserne med detaljer, kan man raskt konkludere med at prosjektstyringen ikke har vært god nok. Tiltakshaver kan muligens påberope at det hele var et pionerprosjekt og at man derfor manglet kompetansegrunnlag. Spørsmålet er vel heller om man nyttiggjorde seg tilgjengelig kompetanse. Flakk-Rørvik var i bunn og grunn ikke noe pilotprosjekt. Bomringen i Bergen har benyttet Autopass i ordinær drift siden 2004.

Elektronisk bilskilt

Litt forenklet kan man definere Autopass-brikken som et elektronisk «nummerskilt». Brikken identifiserer kjøretøytype og selvsagt også eier. De ulike bomanleggene og (når den tid kommer) fergesambandene knytter sine data opp mot brikkens. På den måten genereres det en datastreng som inneholder nødvendige opplysninger for å kunne avregne/sende regning til bileieren. Pr dato benyttes Autopass i mange norske bomanlegg. Dertil kommer som nevnt fergesambandet Flakk-Rørvik. Om ikke det er nok, kan man på www.autopass.no lese at brikken også benyttes på to fergesamband i Danmark, ett mellom Sverige og Danmark og to mellom Danmark og Tyskland.

EØS-avtalen neppe et hinder

Samtlige bomanlegg/fergesamband har ulike prisstrukturer, så det kan ikke være årsaken til at man ikke kan få fortgang i innføringen av obligatorisk brikke for alle tunge kjøretøy som trafikkerer det norske veinettet. Det er neppe noe i EØS-avtalen som hindrer en slik gjennomføring. Så sant det samme regelverket skal gjelde for norske og utenlandske kjøretøy, opprettholder man likhetsprinsippet. Det er muligens et lite tankekors at man kan benytte internasjonale kredittkort nær sagt hvor som helst i verden uavhengig av utsteder. Hvorfor er det da vanskelig å få satt i verk en så pass enkel løsning som Autopass representerer?

Brikken kan «sladre» om forfalte krav

Hele saken har tatt uforholdsmessig lang tid. Beløpet som det refereres til, 200 millioner kroner, er sammensatt av ikke-betalte bomavgifter, bøter og gebyrer. Selv om Autopass-teknologien i utgangspunktet skal benyttes til betaling av bomavgifter og lignende, er den også egnet til å «avdekke» andre utestående fordringer. Ved at samtlige tunge kjøretøy på det norske veinettet blir utstyrt med brikker, vil det å identifisere kjøretøyets eier bli lettere enn tilfellet er i dag. Norske myndigheter benytter ved utekontroller teknologi for identifisering via skiltlesing til å stoppe kjøretøy som av ulike årsaker er begjært avskiltet. Hva angår skyldige bomavgifter og bøter kan en kobling mot Autopass-brikken enkelt gi «alarm» allerede ved grensen om at her er det et kjøretøy med uoppgjort gjeld overfor norske myndigheter.

Distribusjonsnettet finnes

Det finnes allerede et distribusjonsnett for salg av brikker. Avhengig av behov kan det tegnes abonnement i flere bomanlegg og fergesamband. Det antas i den sammenhengen at man vil ha like regler for norske og utenlandske kjøretøy. Autopass-abonnement krever i utgangspunktet forskuddsbetaling, hvor beløpet «styres» av antall og typen samband brukeren benytter seg av. Da har man i alle fall fått en betalingsadresse, selv om man ikke har fått garanti for at all gjeld vil bli betalt. Når det er sagt, kan man vel definere bomavgifter på linje med offentlige avgifter på den måten at eieren kan få en form for «innreiseforbud» dersom ikke gjelden blir oppgjort innen neste grensepassering?

Innfør «kjørenekt»

Ikke-betalte bompenger og andre gebyrer virker konkurransevridende til ulempe for norske aktører. Klarer man å få de utenlandske bileierne til å betale avgifter på linje med de norske, vil det gi en positiv effekt. Muligens har vi en form for snillisme? Gjennom TV-programmer fra andre land kan man se at biler blir tilbakeholdt, nær sagt over en lav sko. Gjør man ikke opp for seg der og da, blir kjøretøyet stående til betalingen skjer eller at det foreligger en bankgaranti. Nå skal det sies at undertegnede ikke er velbevandret i aktuelle lovverk. Muligens finnes det noen fallgruver. Problemstillingene vi står overfor innen transportbransjen i Norge, er dog de samme i store deler av EU. Og det jobbes fra ulike hold for å finne frem til løsninger som gir mer likeverdige driftsvilkår. Spørsmålet er om de politiske beslutningstakerne er bevisste på at egnet teknologi er i bruk? Dertil at det enten finnes eller lett kan utvikles programvare for aktuelle bruksområder?

Er politikere uenige med seg selv?

Det kunne vært morsomt å få en begrunnelse fra politisk hold om hva som gjorde at man heller ikke i vår fikk flertall for innføring av obligatorisk bombrikke-løsning. Som nevnt utgjør beløpet som utlendingene skylder like mye som de norske bileierne burde hatt som «overskudd». Det er jo litt rart at nåværende regjering ikke klarer å få iverksatt innføringen, og at det er arbeiderpartipolitikere som nå «presser» på. Og det virker litt forvirrende, når man kan lese at høyre la frem et forslag om at Stortinget skulle be regjeringen legge frem en sak i høstsesjonen 2010 som skisserte forslag til løsning!

La oss håpe at norske lastebileiere ikke må vente til nok et regjeringsskifte innen man iverksetter tiltaket. Man har allerede jobbet med nødvendige lovendringer og en forskrift om obligatorisk bombrikke har vært på høring. Ting tar tydeligvis tid.

---------

Artikkelforfatter Finn T. Lien arbeider som rådgiver innen logistikk vidt definert. Han deltok aktivt i oppbyggingen av logistikk-studiet ved Høgskolen i Bergen og Handelsinstituttet, og har også bakgrunn som markeds- og salgssjef med ansvar for IT-baserte transport- og logistikksystem. Han er en flittig benyttet foredragsholder og har gjennom årenes løp skrevet flere hundre artikler knyttet til logistiske emner. Lien mottok i 2008 LOGMAs Logistikkpris.

 ---------

Regjeringen vil innføre krav om obligatorisk bompengebrikke

Artikkelen over ble første gang presentert i Logistikk & Ledelse nr. 6/2014 som ble sendt til trykking fredag 13. juni. Like etterpå sendte Samferdselsdepartementet ut en pressemelding som opplyste at Regjeringen vil innføre krav om obligatorisk bompengebrikke for tunge kjøretøy.

- Dette er en del av en større bompengereform som også forsterker regjeringens satsing for tryggere og ryddigere forhold innen vegtransport. Vi bidrar til konkurranse på mer like vilkår mellom norsk og utenlandsk transportnæring.

Dette sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i forbindelse med at Samferdselsdepartementet i dag sender på høring et forslag til en ny forskrift med påbud om bruk av elektronisk betalingsenhet i motorvogner, det vil si bompengebrikke for tunge kjøretøy. Ordningen skal ikke omfatte fritidskjøretøy til privat bruk.

- I mange år har lastebilnæringen selv etterlyst en løsning med obligatorisk brikke, for å sikre ryddigere konkurranseforhold mellom norske og utenlandske vogntog på norske veger. Useriøse aktører kan få en betydelig konkurransefordel når de ikke betaler sine bøter eller bomregninger. Det ødelegger for seriøse aktører i transportbransjen. Det vil vi nå løse.

- Med denne løsningen får vi en mer effektiv innkreving av bompengegjeld fra utenlandske transportører og samtidig lavere og drifts- og administrasjonskostnader for bompengeselskapene generelt. Mer av bompengene kan derfor gå direkte til nedbetaling av bompengeselskapenes gjeld og til tiltak på vegene, sier samferdselsministeren.

Den foreslåtte forskriften skal omfatte all trafikk med norske og utenlandske næringskjøretøy med tillatt totalvekt over 3500 kilo på hele det norske offentlige vegnettet. Påbudet er rettet inn mot tunge kjøretøy som blir brukt i næringsvirksomhet og vil gjelde motorvogner som er registrert på foretak, stat, fylkeskommune eller kommune eller som på annen måte brukes i næringsvirksomhet. Unntak vil gjelde for fritidskjøretøy til privat bruk og enkelte bestemte kjøretøy som normalt ikke brukes på det offentlige vegnettet, traktorer, motorredskaper og noen av forsvarets kjøretøy. Dessuten foreslås det at NATO-kjøretøy skal være unntatt fra påbudet.

Høringsfristen for den foreslåtte forskriften er 4. september i år. I tillegg til den offentlige høringen i Norge, må saken sendes på EØS-høring med tre måneders frist. Dette vil foregå parallelt med den offentlige høringen i Norge.

Samferdselsdepartementet legger opp til at ordningen med obligatorisk bompengebrikke for tunge kjøretøy skal settes i verk fra 1. januar 2015, så langt dette er mulig", heter det i pressemeldingen.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!