Hva er Logistic Performance Index?

Logistics Performance Index (LPI) er en indeks over hvor enkelt/vanskelig det er å sende varer over landegrenser.

Indeksen omfatter også indikatorer om effektiviteten til de samme vareforsendelsene ut av og inne i de respektive land. LPI omfatter i dag (2014-utgaven) i alt 160 land.

Mye av datagrunnlaget stammer fra tilbakemeldinger fra ansatte i internasjonale spedisjons- og ekspressfraktfirmaer.

Mer informasjon finner du under http://lpi.worldbank.org

Utvalg for internasjonal handelsforenkling

Utvalg for internasjonal handelsforenkling, i regi av NorStella, består av en engasjerte og erfarne representanter fra norske eksportører, importører og logistikktilbydere, med observatører fra flere departementer og direktorater.

Utvalget har siden 1973 arbeidet for forenkling av internasjonale handelsprosedyrer overfor norske og utenlandske myndigheter og andre regel- og standardsettere.

I Logistics Performance Index undersøkelsene er det først og fremst speditører og ansatte i internasjonale ekspresselskaper som rangerer land og logistikkytelser (se faktaboks). En kunne nok i tillegg ha ønsket seg at også vareeiere var kommet med i intervjupanelet.

Ikke desto mindre er det grunn til å gratulere norske tollmyndigheter med førsteplassen. I forhold til mange andre land har vi i Norge en relativ høy grad av tillit mellom myndigheter og næringsliv. Dette gjør dialog og meningsutveksling enklere. Norsk tollvesen var i sin tid en pioner både med å ta i bruk elektronisk fortolling og transittering. Korrupsjon var reelt, om ikke offisielt, et problem også i norsk tollvesen tidligere. Det er heldigvis et sjeldent fenomen i dag, i motsetning til mange andre land. At Tollvesenet ofte opptrer på vegne av andre norske offentlige etater og derved sparer store deler av norsk næringsliv for kontakt med diverse myndighetsorganer ved utførsel og innførsel er også et gode som langt fra er opplagt når vi ser på prosedyrene for grensepassering i andre land.

Så langt så bra. Men i og med at virksomheten til et lands tollvesen også påvirker bedriftenes internasjonale logistikkytelser og konkurranseevne er det ingen grunn til å hvile på laurbærene. Og det er klare forbedringspunkter - også for norsk tollvesen. Under nevner vi fem.

Kunnskap og tillit, teori og praksis

Svenske Tullverket innførte for en del år siden «Servicetrappan» hvor eksportører, importører og speditører med beviselig gode kunnskaper om og rutiner innen tollklarering ble innvilget lettelser fra Tollvesenets side. En av disse var periodiske deklarasjoner istedenfor tolldeklarering ved hver forsendelse. Servicetrappan er nå erstattet av AEO-sertifisering i Sverige. I sikkerhetssystemet AEO (Authorized Economic Operator), som er et «barn» av terrorangrepet 11.09.2011, finner vi igjen tankegangen om at de gode og lovlydige bør belønnes. Og her kommer «cluet». Vi siterer fra toll.no:

I Norge tilbys AEO-status bare innenfor sikkerhet. Dette betyr at det i Norge pr. i dag ikke tilbyr forenklede tollprosedyrer som en del av AEO-regimet.

Norsk tollvesen har med andre ord bare adoptert en del av AEO-pakken. Gulrotdelen av pakken, ordningen med at bedrifter med gode sikkerhets- og tollrutiner også skal gis lettelser ved grensepassering, er ikke iverksatt. Her skiller Norge seg negativt ut fra diverse EU-land. Jeg har pratet med en rekke bedrifter som gjerne skulle ha gjennomført en AEO-autorisering dersom de kunne oppnå håndfaste fordeler. At dette ser ut til å være lagt på is i tolletaten har sikkert sine politiske og byråkratiske grunner. Men mange i næringslivet anser like fullt at norsk tollvesens manglende evne og vilje til å ta denne delen av AEO-systemet på alvor er en klar svakhet.

Sanksjoner ved overtredelse - og proporsjoner

Ingen seriøse aktører vil bestride Tollvesenets rett til å iverksette sanksjoner enten det gjelder ulovlig og kriminell inn- og utførsel eller bevisste forsøk på unndragelser av toll, skatter og avgifter. Men det lar seg heller ikke bestride at dagens krav til logistikkytelser i næringslivet er tøffe. Og at når det er mange personer involvert går ikke alltid samordningen aktørene i mellom på skinner. Dersom feil gjøres er det likevel er allment anerkjent prinsipp at sanksjonene må stå i forhold til overtredelsen.

Erfarne aktører ønsker her mer kunnskapsbasert tollerskjønn og mindre firkantet formaljuss.

Et eksempel på en slik - og etter manges mening - misforstått formaljuss er beskjeder fra Tollvesenet til speditører om at de vil miste retten til å direktekjøre gods ved overtredelse av fristen for innfortolling av gods i Norge (10-dagersregelen), uansett grunn. Isteden for å true næringslivsaktører med tiltak som går direkte utover deres konkurranseevne i markedet ville en type forenklede forelegg med stor sannsynlighet ha vært vel så disiplinerende. Dessuten ville slike sanksjoner ha stått mye mer i forhold til «forbrytelsens» art.

Dialog er ikke dumt

Ja, det er møteplasser mellom næringslivet og Tollvesenet. Men det bør etter manges mening også være enklere å få til dialog «i felten», ved dokumentkontroller og liknende. Det oppleves som klart frustrerende for kundene når sendinger stoppes flere ganger etter hverandre fordi tolleren kommer med ett og ett spørsmål av gangen. Hvis dialogen ved en dokumentkontroll/varekontroll ol. var direkte mellom kunden og Tollvesenet ville det normalt være mye enklere for tolleren å få svar på alle spørsmål med en gang.

Halvelektroniske løsninger - dobbelt arbeidsbyrde?

Mer og mer av informasjonsflyten i samfunnet i dag er elektronisk. Det gjelder også samhandlingen mellom næringslivet og det offentlige. Mye av gevinsten med elektronisk meldingsutveksling kan derimot bli borte dersom eksportører, importører og speditører må «knotte inn» samme informasjon gang på gang. At Mattilsynet krever mye av samme informasjonen som Tollvesenet ved import og ikke kan gjenbruke data fra innførselsdeklarasjonen er et eksempel på dette.

At man i etterkant av tolldeklareringen må stemple og undertegne utførselsdeklarasjoner fra TVINN-systemet manuelt for å unngå moms + straffeavgift på utførsel har blant annet sin forklaring i at fortollingssystemet (TVINN) og transitteringssystemet (NCTS) i Norge ikke er elektronisk knyttet sammen. Nå er det riktig å si at ikke bare Tollvesenet er å klandre for dette. På den andre siden framstår begge eksempler som illustrasjoner på offentlige etater som sitter litt for godt på hver sin tue uten å ta på alvor næringslivets behov for rask og enkel informasjonsbehandling.

Fra frykt til økt fleksibilitet?

I følge en Veritas-rapport, offentliggjort i Aftenposten 3. januar i år, tør ikke ansatte i Tollvesenet si sin mening om etatens it-systemer av frykt for konsekvensene. Om det er riktig, som det hevdes i rapporten, at TVINN-systemet går ut på dato om noen år (2018) skal jeg ikke ha noen formening om. Verre er det om denne fryktkulturen, slik den er beskrevet i artikkelen, legger en klam hånd over de mange dyktige enkeltansatte i tolletaten som, i dialog med næringslivet, har sett hvor skoen trykker for bedriftene enten det gjelder på it- eller prosedyresiden.

Det vil nødvendigvis til tider være rollekonflikter mellom Tollvesenet som kontrolletat og næringslivet der «time to market» gjerne er i førersetet. Poenget er likevel at rundt regnet 95 prosent av bedriftene som forsøker å være ryddige og redelige også må kunne stole på at partneren på grensen - Tollvesenet - både viser dem nødvendig tillit og aktivt går inn for å gjøre deres logistikkhverdag enklere.

Ære være Tollvesenet for innføring av en årlig tolldag, som i år finner sted den 25. september! Men det næringslivet virkelig trenger er tolldag hver dag gjennom hele året. Med en slik holdning hos tollvesenet kan «utmerkelsen» fra Verdensbanken ikke bare bli en byråkratisk sovepute, men en stimulans til stadig forbedringer.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!