2

Bilder

Etter at vi besøkte logistikkstudentene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i vinter, har flere av dem nå levert sine bacheloroppgaver. Arkivfoto: Henning Ivarson

Av Henning Ivarson 1. juni 2014 08:00

Bachelorstudentene i logistikk på HiST har i løpet av semesteret jobbet hardt for å gjøre sine oppdrag ferdig før presentasjonen og for å forsvare sine funn.

«Det viste seg etter hvert i arbeidet med oppgaven at den opprinnelige problemstillingen som for meg i utgangspunktet fremsto som enkel - å sette målinger i system og begrense resultatet av dette - ikke var fullt så enkelt i praksis», sier en av kandidatene.

- Nei, det er ikke bare, bare å skrive en bacheloroppgave, sier Helgi Einar Baldursson, høgskolelektor og veileder på HiST. - Først må bachelorstudenten ta beslutninger innenfor hvilket fagområde oppgaven skal omhandle. Deretter må studenten formulere sin problemstilling i samarbeid med oppdragsgiveren som vanligvis er en bedrift innenfor fagområdet studenten er interessert i. For studenten er det en veldig læringsrik prosess og positiv opplevelse å få anledning å sette seg inn i reelle problemstillinger innenfor næringslivet. Teorien som studentene har gjennomgått i løpet av tre års studium er viktig og grunnleggende for gjennomføring av oppgaven og skal anvendes som et verktøy for å skru seg frem som en propell mot konklusjonen. Studenten kan ha sine meninger i starten, men er nødt til å bruke teorien for å undersøke sammenhengen i hendelsene fremdeles på en objektiv måte. Studenten observerer, måler og bruker statistikk for å komme frem til sine funn, sier Baldursson.

Foreløpig bare to oppgaver

Bacheloroppgaven inneholder alt dette og nå skal resultatet presenteres.

- Mange av studentene viser interesse i å publisere hva de driver med og vi lærere har oppfordret dem til å gjøre det. Det må være spennende og læringsrikt for studentene å få sine artikler publisert i et fagblad som Logistikk & Ledelse. Samarbeidet mellom HiST og L&L har vært glimrende og vi håper det vil utvikle seg i de kommende år, sier Helgi Baldursson.

I utgangspunktet var det snakk om å publisere rundt ti fagartikler. Baldursson opplyser imidlertid at det ikke har vært obligatorisk for studentene å publisere fagartikkelen de har skrevet. Enkelte av oppgavene inneholder dessuten sensitive opplysninger som oppdragsgiveren ikke ønsker offentliggjort. Selv om vi bare publiserer tre oppgaver i denne utgaven, ser imidlertid ikke Baldursson bort fra at det kan bli flere utover høsten.

------

Målet er å alltid forbedre seg. Også innenfor kvalitet. Ved å forbedre kvaliteten på produktet sparer man tid, arbeid og penger. Men hvordan skal man hele tiden forbedre seg?

Av Mikal Almås og Ine Kirkhus Dahl

Skal man jobbe med forbedring av kvaliteten, må finne problemer, forstå dem og hindre gjentagelse. Ved å samle informasjon skaper man en forståelse av nåsituasjonen. Det er da man kan finne forbedringsmuligheter. Informasjonsinnsamling kan gjøres ved å samle inn data om når og hvor feil oppstår. Da ser man det som gjentar seg og hvor man kan jobbe i forbedringsarbeidet. Ved å fokusere på de gjentagende feilene, sikrer man bedre kvalitet.

Vi har sett gjennom vårt samarbeid med vår bedrift, at de ikke setter kvalitetsarbeidet høyt i bedriften. Det er andre oppgaver som går foran, og dermed blir kvalitetsarbeidet nedprioritert og satt til side til man får tid. Bedriften tenker kanskje ikke over den langsiktige gevinsten de kan oppnå ved å prioritere kvalitetsarbeidet.

Ansvar til arbeiderne

I kvalitetsarbeid er menneskene rundt de viktigste. Det er de som sitter inne med kunnskap og erfaring om produksjonen. Det er viktig å gi disse ansvar og tillit i kvalitetsarbeidet. Man kan danne en selvstyrt gruppe med ansvar for arbeidet rundt kvalitet. De ansatte blir en ressurs og man får utnyttet deres kompetanse bedre. Ved å gi ansvar skaper man motivasjon for å opprettholde et godt og økende kvalitetsarbeidet. Målet må være å skape en kultur som leter etter forbedringsmuligheter som skaper grunnlaget for å kunne kontinuerlig forbedre seg. For å skape dette må ledelsen formidle viktigheten og vise hvilke resultater deres arbeid oppnår.

Gevinster ved å fokusere på forbedring

Defekte produkter vil medføre ekstra lønns- og materialkostnader knyttet til demontering og omarbeiding. Verdifull kapasitet er tapt for alltid. Ved å fokusere på kvalitet og innhente informasjon av egen produksjon kan man minimere tapet. Men det er ikke bare lønn og material vi sparer ved kvalitetsarbeid. Mindre feil skaper bedre flyt og man blir mer pålitelig. Gevinst kan også komme av å øke kunnskap gjennom læring av hverandre og av seg selv, og dermed stå bedre rettet mot endringer med kunnskapsrike ansatte.

Å jobbe med kvalitet er viktig hos alle bedrifter. Slik som markedet er i dag må man hele tiden forbedre seg, noe som er viktig for å kunne overleve i et konkurrerende marked. For å gjøre dette må man jobbe med kontinuerlig forbedring.

------

Tradisjonelt har produksjonslogistikk og tilhørende teori hovedsakelig fokusert på nettopp produksjonsbedrifter. Vi har tatt for oss en bedrift i tertiærnæringene som tilbyr en vaske og utleieservice av tøy, for å utforske mulighetene til forbedring i enkelte av operasjonene de foretar seg. Det vi erfarte i dette arbeidet, var store potensialer for økt effektivitet og kapasitetsutnyttelse i vaske- og tørkeprosesser gjennom fokus på teorier hentet fra Lean Manufacturing.

Av Håvard Gjengstø Brekken og Mats Moen Eide

En stadig økende konkurranse i norsk næring gir store utfordringer og stiller høye krav til bedrifters vilje og evne til å tilpasse seg endringer i markedet. Innføring av ny teknologi og organisering for bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser er dermed viktig for å kunne være konkurransedyktig på pris og kvalitet. For å lykkes er det nødvendig å være nytenkende og åpen til innovasjon for å finne alternative måter å utføre prosesser på.

Gjennom en kartlegging og analysering av de ulike hoved- og tilleggsprosesser som inngår i system for vasking av tøy for en slik bedrift, kunne vi konstatere at det både var rom og mulighet for utbedringer. Som et resultat ved aktiv bruk av Lean verktøy, kom vi frem til at tiltak som endring av interne rutiner, bedre produksjonsplanlegging og innføring av ny teknologi for bulkregistering av inn- og utgående tøy ville medføre langt bedre utnyttelse av de tilgjengelige ressursene i vaskelinjen.

Vi tror generelt det er mye å hente for tilsvarende bedrifter i tertiær- og tjenestenæringen, da Lean i hovedsak er en filosofi som omhandler bevaring av kundeverdien ved mindre arbeid. Med større fokus på arbeidet med Lean, vil en slik tilnærming kunne hjelpe mange bedrifter til å bli mer konkurransedyktig.

-----

Tross begrensede bevilgninger fra staten må Institutt for Konstruksjonsteknikk, ved Norges Teknisk- og Naturvitenskapelige Universitet, ta sitt samfunnsansvar og forbedre drift- og vedlikeholdet i sitt testlaboratorium.

Av Ragnar Moen

Ved fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU har institutt for konstruksjonsteknikk velutstyrte laboratorier. I disse laboratoriene skal masterstudenter og stipendiater få testet sine hypoteser/beregninger på konstruksjoner av metaller, kompositter, tre- og betongkonstruksjoner. Instituttet har et ansvar for at studenter og stipendiater får hjelp og tilgang til å kjøre sine forsøk, til ønsket tidspunkt, i laboratoriet.

Bildet viser oljeplattformen Troll A - konstruksjonsteknikk på sitt ypperste. Mange av masterstudentene og stipendiatene ved instituttet skal i fremtiden være med på å bygge, opprettholde og videreutvikle høy teknologisk standard ved/rundt oljeutvinning.

I tillegg til å være en utdanningsinstitusjon samarbeider institutt for konstruksjonsteknikk med Sintef. Instituttet kjører også prosjekt for norske og utenlandske industriaktører og utfører forsøk i laboratoriet for disse. Kravet fra de eksterne kundene er ikke bare gode og pålitelige forsøksresultater, men også behovet for å gjøre testperiodene så korte som mulig. Store investeringer skal tas, gjerne i 10- og 100 millionersklassen, på bakgrunn av forsøksresultatene. Rekker man ikke å kjøre nok forsøk i laboratoriet må disse kundene basere seg på et tynnere testgrunnlag og dermed et usikrere resultat. Dette kan igjen føre til at industriaktøren ikke velger den beste løsningen og ender for eksempel opp med å gardere inn usikkerhet i produksjonen(unødig høy sikkerhetsfaktor), som igjen fører til store merkostnader.

Laboratoriet ved instituttet bør på grunnlag av dette sørge for at testmaskiner og tilhørende utstyr blir vedlikeholdt på en slik måte at tilgjengeligheten er best mulig. Det vil si at nedetiden på testmaskiner ved vedlikehold må gjøres kortest mulig. Siden nedetiden bestemmes av administrasjon- og logistikktid, aktiv vedlikeholdstid og test- og oppstartstid må fokuset på forbedring ligge på disse områdene.

En utfordring laboratoriet har er at de har meget begrensede midler til å drifte og modernisere laboratoriet. Drift- og vedlikeholdsbudsjettet er så lavt at det knapt dekker forbruksmateriell. Det er derfor i nåværende situasjon helt nødvendig å tjene penger på eksterne prosjekter fra næringslivet for å opprettholde et moderne laboratorium. Man kan søke instituttet om ekstra bevilgninger, men siden de kun mottar økonomiske overføringer på grunnlag av antall studenter så blir det lite og ingenting til overs som laboratoriet kan få til drift- og vedlikehold, samt oppgradering av maskiner og utstyr.

Store industriaktører har stor nytte av den forskningen som laboratoriet utfører. Likevel sponser de ikke forskningen slik at KT, og dermed laboratoriet, får en økonomi som gir dem mulighet for å oppgradere og opprettholde et moderne testlaboratorium som de også senere kan ha nytte av. De går for det laveste anbudet og dermed kjemper instituttet med andre laboratorium i Europa om kontraktene. I flere land i Europa ser vi at for eksempel fly- og bilindustrien er sponsorer for forskning ved universitetene og bygger opp laboratorier rundt enkelte fagmiljø. I Norge har vi ikke tilsvarende vilje til å satse på forskning innenfor våre kjerneområder.

Siden nedetiden på testutstyr i laboratoriet ved KT tidvis har vært for lang ved vedlikeholdsoppdrag har Hist-studenten Ragnar Moen skrevet sin bacheloroppgave om dette problemet. I oppgaven ønsket han å belyse hvilke rimelige tiltak som kunne bedre situasjonen. Det har frem til nå vært lite registrering og dokumentasjon rundt drift- og vedlikehold i laboratoriene. Tatt i betraktning at KT har meget begrensede midler til å støtte vedlikeholdstiltak ble resultatet av oppgaven å få på plass rutiner rundt registrering/loggføring av drift- og vedlikehold av testmaskiner og tilhørende utstyr. Tiltakene som foreslås kan enkelt innføres uten noen ekstra økonomisk støtte og bør således gi stor kost-nytte effekt. Skulle det i fremtiden bli mulighet for å investere mer i vedlikehold så vil et enkelt vedlikeholdsprogram være ønskelig. Da vil registreringen av dataene som ønskes innført gjøre nytte for seg i en database.