LOGMA

LOGMAs formål er å arbeide for en generell heving av logistikkompetanse innen norsk næringsliv og offentlig forvaltning.

LOGMA er et nettverk av og for medlemsbedriftene hvor faglig interesserte medarbeidere ønsker utveksling av logistikkompetanse i hele verdikjeden.

LOGMA initierer og gjennomfører aktiviteter som møter hos medlemsbedrifter, temagrupper, faglige konferanser og symposier.

LOGMA er en frittstående og politisk uavhengig organisasjon. Alle bedrifter innen industri, handel, transport, tjenester, forskning, rådgivning og undervisning kan være medlem, og hver bedrift kan ha flere kontaktpersoner.

Alle kontaktpersonene får direkte tilsendt materiell om aktiviteter i regi av LOGMA og andre relevante arrangementer.

For nærmere opplysninger se www.logma.no

Redaktør for LOGMA-sidene i Logistikk & Ledelse er Øyvind Engen.

Dette har styret i LOGMA tatt inn over seg og erkjenner at LOGMAs mål er mer relevant enn noen sinne. Formålet er som de fleste kjenner å arbeide for en generell heving av logistikkompetanse innen norsk næringsliv og offentlig forvaltning.

Samtlige styremedlemmer i LOGMA har på ulike måter på ulike arenaer erfart at det er særdeles mye kompetanse innen logistikk. Men en mulig svakhet er at denne kompetansen er sterkt fragmentert ved at den er segmentert i ulike miljøer og innen ulike bransjer. Derfor et initiativ og oppfordring om å dele kunnskap. Men deling av kunnskap kan av mange oppfattes som noe farlig, nærmest selvutslettende. Men samtlige styremedlemmer i LOGMA i dag, med sine erfaringer, føler at en målrettet og kontrollert deling av kunnskap har en formidabel synergi. Det er begrunnelsen for at LOGMA både kan og må være den fremste katalysator for deling av kunnskap innen logistikk.

 

Hvem besitter kunnskap i dag

Litt skjematisk kan vi henføre logistikkompetanse i dag til tre ulike typer aktører. Det er tre aktører med mange faglige fellesnevnere, men det er også tre aktører med ulike forretningsmodeller. Det er akademia, konsulenthusene og proaktive bedrifter/virksomheter.

Akademia er først og fremt en formal garantist i det å formidle den klassiske kunnskapen innen logistikk. Men like viktig er den pågående og forpliktende forskning for å underbygge nye erkjennelser og formulere nye teorier som substans i undervisningen som skal møte morgendagens kompetansebehov. Per dato har logistikkmiljøet ved BI inntatt en viktig rolle innen LOGMA universet, senest de to siste år ved å arrangere det populære Persson-seminaret.

De fleste store konsulenthusene har solide fagmiljøer innen logistikk, det er typisk personer med både solid formell bakgrunn og praktisk erfaring med logistikkledelse ved større virksomheter. Oppgaven er å levere tjenester til norsk næringsliv og offentlig forvaltning. Høy kompetanse og sterk konkurranse tilsier at disse miljøene ut fra nye strømninger og metoder innen moderne logistikk kan utvikle sine egne og vanligvis effektive konsepter for å strukturere utfordringer og designe løsninger hos bedriftskundene. Det er per dato gjort avtale med noen konsulenthus om å presentere noen av sine særegne konsepter for logistikkforbedringer i artikler i Logistikk & ledelse fremover.

Den tredje aktøren, som vi vil kalle proaktive bedrifter/virksomheter, sitter med fasiten på hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Det er der jakten på den ettertraktede «beste demonstrerte praksis» utøves, og det er der det lykkes. Forklaringen er at disse virksomhetene besitter personer som er kjent med både klassiske teorier og utprøvde konsepter innen logistikk, og det viktigst og kanskje eneste som betyr noe, er å realisere og synliggjøre gevinster innen de logistiske prosessene. Fruktene fra logistikkens kunnskapstre skal høstes. Det er frukter til eget bruk, men det tilfaller også frukter til fordeling til andre. Flere av bedriftene har invitert til møter for LOGMA-medlemmer, og har kunnet vise til spennende og inspirerende presentasjoner i serien «utfordring-løsning-resultat». Men her er det utvilsomt mange flere virksomheter som fortsatt har interessante fortellinger å bidrag med.

 

Hvorfor dele kunnskap?

Logistikkfaget har tradisjonelt vært et praktisk fag. Men nyere teorier og konsepter har vokst frem under begrepet Supply Chain Management.  Faget har vokst samtidig med at konkurransen mellom komplekse forsyningskjeder har blitt mer og mer profesjonell. Det er nå mer fokus på helhet fremfor enkeltbedrifter. Populært sier vi at «helheten er større enn summen av alle delene hver for seg». Det betyr at ingen kan alt, men mange kan noe som vil være et bidrag til helheten. Det å dele kunnskap koster lite, men kan gi så mye. For det første gir det tilgang til rasjonell faglig kunnskap for personlig utvikling og til nytte for egen bedrift. Men kanskje like viktig er å få inspirasjon i hverdagen ved å være en del av et dynamisk nettverk bestående av ressurspersoner fra akademia, konsulenthus og proaktive virksomheter.

 

En katalysator er nødvendig

De nevnte aktørene er faglig avhengig av hverandre, og det er eksempler på at det er dialog og utveksling av utfordringer og løsninger. Eksempelvis anser logistikkmiljøet ved BI det som særdeles viktig å ha god dialog med næringslivet for at reelle nye og utfordrende situasjoner kan gjenspeiles i forskningsprosjekter og i den teoretiske undervisningen.

Men erfaringen har vist at faglige nettverk, ei heller logistikknettverk, er noen perpetum mobile. De må tilføres energi. Nettverksprosesser har en iboende friksjon. Hver av de nevnte aktørene har som sagt ulike forretningsmodeller, noe som kan være en forhindrende faktor. Akademia har med sin teoretiske profil en klar fokus på utvikling av studenter. Konsulenthusene er forsiktige med å avsløre sine strukturerte bedriftsrettede konsepter og løsninger i frykt for at det kopieres av konkurrenter, og at bedrifter tilegner seg denne kunnskapen uten vederlag. Bedriftene på sin side har sterkt fokus på egne og gjerne de umiddelbare problemene. De daglige og hektiske driftssituasjoner gjør at nettverksmiljøer med et bredere helhetssyn fort blir betraktet som lite relevante og bare utgjør sløsing med interne ressurser.

Til tross for at deling og utveksling av kunnskap er et ideelt scenario, kan det faktisk være et behov for å stimulere prosessen mot målet. LOGMAs styre vil nå satse enda sterkere på å være en katalysator i denne stimulansen. Planlagte tiltak for styret er å trappe opp den pågående dialog med en rekke proaktive bedrifter til å omfatte enda flere bedrifter. I tillegg håper styret å komme i god dialog med flere konsulenthus.

 

Konsensus om satsningsområder?

Et stikkord er relevans. Det både typisk og logisk å prioritere og satse på det som oppfattes som relevant for en selv. Derfor er et av tiltakene å søke konsensus om hvilke utfordringer som er tydeligst i forsyningskjeden, både dagens og morgendagens kjeder. Med utgangspunkt i helheten i en forsyningskjede vil det gjerne omfatte betraktninger på:

  • En nedstrøms vinkling med kundeforståelse og markedsturbulens.
  • En oppstrøms vinkling med global sourcing og utvikling av leverandørytelser.
  • En intern vinkling med prosessdefinering, kompetansebygging, utnyttelse av styringssystemer og organisering.
  • Rasjonell arbeidsdeling og samordning mellom leddene i forsyningskjeden ut fra mulighetene for informasjonsbehandling og transparent kommunikasjon leddene i mellom.

Dette er bare stikkord som skjuler en lang rekke av avgrensede og presise temaer. Det er verdt å nevne at flere av temaene er beskrevet i artikler på LOGMA-sidene i Logistikk & Ledelse de siste årene. Mengden av ulike temaer som de enkelte bedriftene er opptatt av kan i så fall virke skremmende og splittende. Er det da i det hele tatt mulig med konsensus om prioriterte satsningsområder. Vi velger å snu på det. Faglige nettverk og kunnskapsdeling kan kanskje være en vei til konstruktiv konsensus om både utfordringer og løsninger som gir resultater.

Styremedlemmer i LOGMA gjør seg klare til å legge til rette for og stimulere til mer deling av kunnskap innen logistikk. Fra venstre Bente Flygansvær, Gjermund Lien, Kai Schjøll, Knut Petterson, Øyvind Engen, Sverre Rosmo, Astrid Müller Eide. I styret er også Jan-Elling Rindal, Marianne Mengkrogen og Inger Lise Moen. © LOGMA

 

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!