LOGMA

LOGMAs formål er å arbeide for en generell heving av logistikkompetanse innen norsk næringsliv og offentlig forvaltning.

LOGMA er et nettverk av og for medlemsbedriftene hvor faglig interesserte medarbeidere ønsker utveksling av logistikkompetanse i hele verdikjeden.

LOGMA initierer og gjennomfører aktiviteter som møter hos medlemsbedrifter, temagrupper, faglige konferanser og symposier.

LOGMA er en frittstående og politisk uavhengig organisasjon. Alle bedrifter innen industri, handel, transport, tjenester, forskning, rådgivning og undervisning kan være medlem, og hver bedrift kan ha flere kontaktpersoner.

Alle kontaktpersonene får direkte tilsendt materiell om aktiviteter i regi av LOGMA og andre relevante arrangementer.

For nærmere opplysninger se www.logma.no

Redaktør for LOGMA-sidene i Logistikk & Ledelse er Øyvind Engen.

Øyvind Engen

Kunnskap på rekke og rad

For den som har søkt mer kunnskap innen logistikk har det vært flere spennende hendelser å ta tak i. I samarbeid med BI har LOGMA gjennomført det årlige «Persson-seminaret» med en rekke profesjonelle foredrag dekkende tema E-handel. Samtidig har LOGMA vært så heldige å få besøke sentrallageret ved Brødrene Dahl, en handelsbedrift som vet hvordan å sette opp et kostnadseffektivt distribusjonsnettverk.

Blue Ridge arrangerer årlig en konferanse hvor ledende handelsbedrifter setter hverandre i stevne rundt temaet optimering av forsyningskjeder. Temaet for årets konferanse på Losby Gods var «Transform» - hvordan planlegging og optimering av forsyningskjeder faktisk spiller en stadig mer strategisk rolle knyttet til bedriftens innovasjon, evne til fornyelse – og ikke minst finansielle resultater.

 

En motor i tillegg til ERP

Som en sidebemerkning skal det da nevnes at deltakerbedriftene uten unntak baserer sin virksomhet på ulike ERP-systemer, så som SAP, Movex/M3, Axapta, Navision – og så videre. Disse systemenes primære oppgave er å holde styr på grunnopplysninger, bedriftens transaksjoner og kommunikasjonen av disse med eksterne partnere. Det fokuseres i disse konferansene på hvordan all denne informasjonen kan kombineres med vitenskapelige og utprøvde metoder for mer presis planlegging, analyse, rapportering, optimering – og ikke minst samarbeid i verdikjeden.

 

Teknologien er driveren

I et slikt seminar er det ikke til å komme unna at tilgang til selve teknologien blir et stadig viktigere element. Skybasert teknologi har nå for alvor også slått gjennom i denne bransjen. Fordelene med den skybaserte teknologien er flere, men først og fremst er det at de raske teknologiskiftene og utviklingen av nye algoritmer og optimeringsteknikker blir tilgjengelige for brukeren i et mye raskere tempo enn bransjen tidligere har sett. Dessuten fører økende konkurranse til at selskapene i økende grad er på utkikk etter økt grad av sofistikering og presisjon. Og ikke minst hastighet. Man vil altså gjerne prosessere mer på kortere tid. Nettopp fordi disse jobbene skjer innenfor svært korte tidsrom, kan man med skybaserte løsninger «kaste på køl» i enorme mengder innenfor kort tid, for så nesten ikke trenge kapasiteten etterpå. Dette fenomenet understøtter skyen på en fenomenal måte; man kan trekke nesten ubegrenset på kapasitet når man trenger det. Så er det andre som utnytter den samme kapasiteten når ditt eget behov er lavt. Så tiden for egeninvestering i store og dyre servere er for manges vedkommende forbi.

 

Integrert verdikjedestyring

Et tema som er stadig mer aktuelt når man snakker optimering av forsyningskjeder er begrepet MEIO – Multi Echelon Inventory Optimization. Hvis du har hatt anledning til å spille «the MIT Beer Bottle Game», vil du sikkert huske hvor vanskelig det er å få til effektiv planlegging og treffsikker logistikk når flere ledd i en forsyningskjede skal samvirke. Spillet illustrerer de utfordringene som oppstår når neste ledd i forsyningskjeden må gjette på/estimere hva foregående ledd vil bestille. For å kompensere for at vi ikke vet hva som faktisk kommer til å skje, utvikler vi et langt register av prognosemodeller og deling av salgsinformasjon etc. Og selv om man gjør dette, oppstår det usikkerhet bakover i kjeden som da ofte kompenseres for med buffer- eller sikkerhetslagre. Og til tross for dette går man enten tom, må håndtere dyre hasteordre eller blir sittende med lagre som enten går ut på dato, overlagre som binder opp bedriftens kapital, dyre returordninger eller rett og slett rent tap når en vare må avskrives.

Tidligere var integrert verdikjedestyring et mer teoretisk begrep, men nå er dette blitt et stadig mer utbredt fenomen hvor teknologien gjør dette overkommelig.

    

Bilglassgruppen

Et norsk selskap som har fått til dette på en elegant måte er Bilglassgruppen. Selskapet har etablert en integrert forsyningsløsning som både håndterer prognostisering av uavhengig etterspørsel direkte fra sluttkundenes etterspørsel mot hver enkelt lokasjon samt deterministiske prognoser for avhengig etterspørsel mellom lokasjonene i nettverket og sentrallageret og derfra videre mot leverandørene. Innkjøpssjef Arve Christian Holst har her brukt sin omfattende erfaring i kombinasjon med denne teknologien og bidratt til en meget presis løsning hvor neste ledd i forsyningskjeden hele tiden presist vet hva neste ledd kommer til å plassere av ordre på en gitt dag inn i fremtiden. Teknologien har nå kommet så langt at hver eneste en av disse ordrene er ferdig optimerte.

En innvending mot denne tankegangen har vært at slike fremtidige projeksjoner vel ikke kan være bedre enn de prognosene de er basert på. Arves case viser imidlertid at de deterministiske prognosene faktisk er bedre enn de stokastiske. Hvordan kan dette holde vann? Det er i prinsippet usikkerhet og variasjon knyttet til de stokastiske prognosene. Når man imidlertid gjør om disse til deterministiske prognoser – altså hva hver lokasjon kommer til å plassere som bestilling en gitt dag i fremtiden, rundes den aktuelle ordren både opp til et minimum, til en multippel, til en lastbærer osv. Det betyr at det er rom for variasjon innenfor hvert avrundingsnivå. Dermed har det vist seg at disse prognosene stemmer forbløffende bra, noe Arve også kunne demonstrere med en helt ekstremt høy servicegrad. Denne ekstreme servicegraden har igjen direkte effekt på selskapets økonomiske resultater, da det å gå tom for en bilrute representerer et gjennomsnittlig tap av 60% margin og høye ekstrakostnader knyttet til ikke-planlagt logistikk.

    

Cervera

En retailer som også har implementert noe lignende som Bilglassgruppen er Cervera AB. Cervera er et merkenavn i Sverige når det gjelder high end-segmentet innen kjøkken- og serveringsutstyr. Et interessant aspekt ved denne retaileren er hvordan en standard optimeringsløsning uten tilpasninger kunne rulles ut på hele forsyningskjeden på svært kort tid. Et annet interessant aspekt er at optimering innen retail innebærer en meget høy grad av automasjon og massevedlikehold, slik at hundretusenvis av varelokasjoner og et svært stort antall ordre kan håndteres med helt marginale ressurser.

 

K. Ekrheim og Rema Distribusjon er eksempler på selskaper som i årevis har satset svært målrettet på kompetanse, både gjennom sine kompetanseprogrammer og gjennom bevisst rekruttering av personer med riktig profil/bakgrunn. Hånd i hånd med at selskapenes Supply Chain planleggere kanskje er blant de skarpeste i bransjen, går behovet for økt tilgang til informasjon. Foto: K. Ekrheim

 

 

K. Ekrheim og Rema Distribusjon

Hvis vi beveger oss over til den motsatte enden av skalaen, nemlig mat, hadde konferansen besøk av to selskaper som begge har en svært vellykket satsing bak seg, nemlig K. Ekrheim og Rema Distribusjon. Selskapene opererer innen to forskjellige grupperinger og kundesegmenter, men har likevel klare likhetstrekk: Svært korte ledetider, hyppig bestillingsfrekvens, høyt omløp på lageret og ekstremt høy operasjonell effektivitet. Man kan muligens fristes til å tenke at i en verden hvor logistikken har svært høy hastighet og undergår raske endringer, blir det viktigste å være i stand til å snu seg hurtig rundt. Begge selskapene er, med sine optimeringssystemer i stand til det. Store og kompliserte ordre kan kalkuleres i løpet av sekunder. Men det kanskje viktigste satsingsområdet til begge selskaper er økt innsikt og kompetanse. Begge disse selskapene har i årevis satset svært målrettet på kompetanse, både gjennom sine kompetanseprogrammer og gjennom bevisst rekruttering av personer med riktig profil/bakgrunn. Hånd i hånd med at selskapenes Supply Chain planleggere kanskje er blant de skarpeste i bransjen, går behovet for økt tilgang til informasjon. Begge selskaper har en meget aggressiv strategi knyttet til rapportering og analyse innenfor innkjøps- og vareflytområdet, noe som både gir økt innsikt i «tingenes tilstand» men også skaper dramatiske muligheter for økt samarbeid med eksterne aktører. Det er heller ikke noen overdrivelse å si at det disse selskapene gjør innen for analyse og rapportering knyttet til styring av sine forsyningskjeder er noe av det ypperste man finner, uansett bransje.

    

Panoramagruppen

Kan noe så spesielt som smykker, juveler og klokker underkastes logistisk optimering? Absolutt! Arendalsbaserte Panoramagruppen, som ved siden av å være den største grossisten innen området også forsyner ca. 100 Juvelen- og Gullfunnbutikker, har en meget komplisert og lang forsyningskjede, hvor smykker produseres i fjerne Østen og til slutt ender opp på en pigg/karusell eller butikkhylle i ditt kjøpesenter. Dette er ikke selskapet som typisk kjøper inn sine varer i paller, men har til gjengjeld andre problemstillinger som er vel så interessante rent optimeringsmessig, nemlig at mange av produktene ikke selges én og én men i sett – eller i såkalte KITs. Det spennende i denne sammenhengen er at komponentene i et KIT godt kan være komponenter i flere KITs samtidig samt at de kan leve et liv som selvstendige salgsvarer. Dette er et interessant område som egner seg svært godt i optimeringssammenheng.

 

Utfordrer innkjøperne til å være kremmere

Til tross for at selskapene som er plukket ut i dette referatet har sine forskjeller, demonstrerer de også en fellesnevner: Selv om alle selskapene har ekstrem tilgjengelighet og utmerkede turnover på sine lagre, fokuserer de hver på sine måter på bygging av kompetanse og ekspertise innen optimering av vareforsyning. Og ikke minst utfordrer de innkjøperne til å være kremmere: Finnes det ytterligere muligheter for utnyttelse av potensialer vi ikke har tenkt på? Skal vi for eksempel kjøpe 10 tonn fordi det er fraktfritt fra denne grensen? Vil det lønne seg å utnytte pallerabatt? Hva er verdien av at en leverandør leverer som avtalt kontra at vi presser leverandøren på ledetid? Og mye, mye mer.

Hvem sa at logistikk er kjedelig?

Virksomheten til dagligvaregrossisten K. Ekrheim preges av svært korte ledetider, hyppig bestillingsfrekvens, høyt omløp på lageret og ekstremt høy operasjonell effektivitet. Foto: K. Ekrheim

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!