Gjennom datomerkingen på melkekartonger og en rekke andre dagligvarer som eksempelvis ketchupflasker, senneps glass, pizzakartonger potegullposer og hva det enn måtte være – er faktisk de aller fleste av oss forbrukere i daglig kontakt med far og sønn Mathiesen. Ja, i hvert fall indirekte da gjennom de små blekkdråpene eller laserstrålen som preger den lenge lovpålagte holdbar til eller best før-merkingen. For mange medarbeidere i ulike logistikkjeder er systemene til ACT Logimark sentrale verktøy som sikrer sporing og kontroll ved hjelp av strekkoder og RFID-teknologi.

    

Visjonær siden tidlig 80-tall

Denne utbredelsen hadde nok Kjell neppe en gang våget å drømme om da ingeniøren tidlig på 80-tallet ble headhuntet som adm. direktør for Imaje i Norge, som for øvrig var det første datterselskapet det franske selskapet etablerte. Etter at Cambridge Consultants hadde utviklet en teknologi for å styre en blekkdråpe ved å gi den en elektrisk ladning, var Imaje blant de første selskapene som utnyttet dette kommersielt og hadde startet produksjon og salg av blekkstråleskrivere til industriell bruk.

– På den tiden var strekkoden og strekkodeløsninger på full fart inn i Skandinavia og jeg innså at behovene for både maskiner, utstyr og løsninger forbundet med merking, sporing og logistikk raskt ville øke i fremtiden, forteller Kjell.

 

Etablerte egen virksomhet

Med en voksende gründer i magen konstaterte han at det fantes få selskaper som hadde fokus på denne type produkter og løsninger. I 1990 etablerte han derfor sitt eget selskap. Men det skjedde imidlertid lite i dette selskapet de første årene. I stedet etablerte Kjell selskapet Markpoint Norge i 1991 og bygget opp dette før han solgte seg ut i 1994. Først da konsentrerte han seg fullt om sitt eget selskap, og straks Morten var ferdig med utdannelsen sin begynte han å jobbe i den tekniske avdelingen.

 

God timing

ACT fikk raskt en rekke agenturer som var nye på det norske markedet, og ble blant annet representant for britiske Linx Printing Technologies. Den gang var dette et relativt lite selskap, men som i likhet med blant annet franske Imaje var tidlig ute med småkarakter blekkstråleskrivere. Timingen var god – denne typen kontaktløs merking var for alvor på vei inn i industrien.

Etter en forsiktig start, skjøt selskapet gradvis fart, og Kjell gir Morten mye av æren for det. Med hans inntreden på den tekniske siden ble aktivitetene betydelig utvidet og selskapet fikk med årene stadig flere av de større norske produksjonsbedriftene som faste kunder. Blant annet Maarud som har vært med helt fra starten av, i tillegg til Tine, Nortura, Pipelife, Lilleborg, Ringnes og Stabburet.

I år 2000 fikk selskapet dagens navn. Da ble det opprinnelige navnet Akershus Consulting & Trading Company AS endret til ACT Logimark og som sønnen Morten tok over som daglig leder for i 2006. 

Kjell er formelt leder for holdingselskapet ACT Gruppen, men han deltar fortsatt aktivt i både salg og markedsføring der hans lange erfaring og høye kompetanse blir verdsatt.

 

LogiFlow blir stadig viktigere

ACT Logimark har alltid hatt som ledestjerne vært å ligge i forkant av utviklingen og tilby siste generasjon teknologi og Kjell forteller at selskapet mer eller mindre kontinuerlig utvikler sitt leveringsprogram og sin kompetanse for å kunne løse oppgaver forbundet med merking, sporing og datafangst.

– Du må huske på at enkelte av konkurrentene våre er datterselskaper av produsenter som derfor får nye produkter automatisk inn i sortimentet sitt. Vi får også delvis det, men er likevel nødt til å bruke mye ressurser på å følge med på utviklingen og sjekke at vi har de rette produktene, tilføyer Morten.

De første årene konsentrerte selskapet seg hovedsakelig om leveranse av ulike maskiner, men så etter hvert behovet for også å kunne levere egne softwareløsninger og fremstå som totalleverandør. Dette var årsaken til at ACT Logimark som tidligere hadde forhandlet programvaren SuperDAGFINN, etablerte egen softwareavdeling og utviklet programvaren LogiFlow. Det er en modulbasert programvare som kan kommunisere blant annet med vekter, strekkodelesere, RFID-lesere, RFID-portaler og ulike ERP-systemer.

LogiFlow er tatt i bruk av flere selskaper, og Kjell ramser stolt opp både Moelven Industrier, Bama, Lilleborg, Furuset Slakteri, Promens, Nortura, Roma Mineralvannfabrikk, Hydro og Felleskjøpet. Like stolt legger han til at alle brukerne er svært tilfreds med løsningen.

Maarud på Disenå har vært fast kunde av ACT i "alle år". Her fra en leveranse i 2007. Foto: ACT

I tillegg til standardiserte produkter og løsninger, utvikler ACT også «skreddersydde» løsninger til enkelte bedrifter eller bransjer. Ett eksempel på det er ACT RoboPrint – en helautomatisk løsning for merking av gris på en av slaktelinjene til Nortura på Rudshøgda. Foto: ACT

 

Innovative løsninger

ACTs fokus på innovasjon og plukke opp nye teknologitrender medførte naturligvis at ACT Logimark var tidlig ute med å implementere RFID-teknologi i sine løsninger. Selskapet er en av hovedpartnerne til GS1 Norway og er en av få aktører som tilbyr logistikk- og produksjonsstyring ved bruk av RFID-teknologi.

Tidligere i år annonserte ACT Logimark sitt nye samarbeid med it-selskapet CalWin som i 30 år har utviklet løsninger for dør- og vindusprodusenter for å effektivisere blant annet innkjøp, salg og produksjon. CalWin har en åpen arkitektur og har allerede levert løsninger som kommuniserer med LogiFlow.

Dørprodusenten Scanflex i Birkeland benyttet tidligere strekkodeetiketter som gjorde at produksjonen kunne spores helt frem til døren ble lakkert. Da forsvant denne muligheten.

– Nå legger de i stedet inn en RFID-brikke inne i døren som sikrer full sporbarhet gjennom hele produksjonen, selv etter at den er lakkert, forteller Kjell. – Nå skal de utnytte RFID-teknologien også på lager og i den øvrige logistikken og da vil det være vår LogiFlow-løsning som snakker med CalWin på toppen.

I tillegg til standardiserte produkter og løsninger, utvikler ACT også «skreddersydde» løsninger til enkelte bedrifter eller bransjer. Ett eksempel på det er ACT RoboPrint – en helautomatisk løsning for merking av gris på en av slaktelinjene til Nortura på Rudshøgda.

     – Dette var en utfordrende løsning hvor det ble stilt krav til tydelig merking ved bruk av godkjent matvareblekk, hastighet og enkel drift. Den ble tatt frem sammen med Nortura og en britisk robotleverandør og utviklingsarbeidet fikk økonomisk støtte av Innovasjon Norge. Akkurat det syntes jeg var ekstra morsomt, sier Kjell. – Vi har alltid vært vant til å ta på oss skiene og hoppe og få karakteren etterpå. Nå fikk vi plutselig hjelp underveis.

Når vi først er inne på innovasjon, nevner Kjell at de fort tiden jobber med et prosjekt beregnet for blant annet meieriene og merking av melkekartonger. Skal man tro ham, er det snakk om intet mindre enn en liten revolusjon innenfor digital «on demand merking» av melkekartonger. På nåværende tidspunkt vil han imidlertid ikke si mer enn at det er nok et eksempel på nytenking.

 

Billigere laserskrivere overtar for blekk

Kjell får ikke høyt nok poengtert viktigheten av å følge med på den teknologiske utviklingen.

– På enkelte områder skjer den så fort at man raskt blir hektet av dersom man ikke følger med. Nå er det eksempelvis en trend mot at stadig flere kunder går over fra blekkstråleskrivere til laserskrivere som har falt dramatisk i pris de siste årene. Da er det selvfølgelig viktig at vi også kan tilby de beste laserne på markedet.

Morten og Kjell forklarer at en laser brenner av en del av overflaten, og som et eksempel viser de frem datomerkingen på et sennepsglass. De fremholder at de er minst like driftssikre som en blekkstråleskriver og vel så det, og at de nå kommer sterkt i flere sektorer.

– Kjedelig utvikling for dere da som ikke kan leve godt på å selge blekk i etterkant?

– Det kan du kanskje si, men for oss er det jo bedre at vi leverer laseren fremfor at andre gjør det, repliserer Morten.

Men også blekkstråleskriverne har blitt vesentlig billigere med årene og er fortsatt det rimeligste alternativet. Ingen av dem har derfor tro på at blekket vil forsvinne helt. Fortsatt er bruksområdene mange.

 

Nye finansieringsløsninger

Stabburet på Stranda er ifølge Kjell et godt eksempel på hva ACT Logimark kan levere.

– Der har vi levert røntgendetektering som har kapasitet til å sjekke inntil 200 pizzaer i minuttet for fremmedlegemer, i tillegg til at vi merker både pizzaesken, kartongen og til slutt pallen. Løsningen vi har levert kommuniserer også med det overstyrende ERP-systemet i bedriften.

Foruten at produktene til ACT Logimark både kan kjøpes og leases, tilbyr selskapet nå også "Pay per code".

– Det er særlig de store aktørene som etterspør dette, forklarer Morten. – Også på dette området er Stabburet et godt eksempel og hvor vi har totalansvaret for både drift, support, forbruksmateriell og service. Stabburet betaler per merket Grandiosa.

– Det må da ha vært litt skummelt for dere å finne frem til riktig pris per merking som både dere og Stabburet kan være godt fornøyd med?

– Ja, det er klart det var det, men etter å ha holdt på i 25 år har vi en viss peiling på hva som skjer med maskinene våre. Fordelen for oss er at vi har en forutsigbar inntekt i fem år. Vi bestemmer dessuten når vi skal gjennomføre service og blir rasjonelle på ettermarkedet.

– Både på avdelingskontoret vårt i Trondheim og her på Jessheim har vi kompetente serviceteknikere som håndterer både det mekaniske og datatekniske, forteller Morten Mathiesen. Foto: Henning Ivarson

Helt siden han etablerte ACT i 1990 har Kjell Erik Mathiesen sett på Skandinavia som sitt marked. Foto: Henning Ivarson

 

Store i Sverige – Danmark på gang

Da Kjell var med å bygge opp Imaje i Norge på 80-tallet var han også engasjert i selskapets arbeid i Sverige og Danmark.

– Da forstod jeg raskt at det var viktig å tenke på Skandinavia som ett marked. Mange kunder er etablert i både Norge, Sverige og Danmark og velger ofte en leverandør som kan betjene dem i alle landene. Orkla og Pipelife er eksempler på det.

Med dette som utgangspunkt etablerte ACT Gruppen de to datterselskapene ACT Logimark Sverige AB i 2002 og ACT Logimark Danmark A/S i 2010.

Virksomheten i Sverige har gått svært bra hele tiden og for fem år siden etablerte far og sønn selskapet ACT Fastigheter AB som investerte i et 2.400 kvm stort nytt bygg i Malmö. Noe av bakgrunnen for dette bygget var at det skal fungere som et skandinavisk sentrallager.

– I tillegg til de distributøravtalene som ACT Gruppen har med kjente produsenter av ulike merkeløsninger og merkemaskiner i Norge, Danmark og Sverige, tilbyr vi også etikettprintere under eget navn, forklarer Kjell. – Våre ACT Label Printers kommer fra en verdens største produsenter av denne type printere i Taiwan. Disse selges foreløpig i Norge og Danmark, men fra høsten av vil disse også bli markedsført og solgt i Sverige gjennom eget selskap og lokale forhandlere.

 

Høy servicegrad

ACT har nylig inngått en konsernavtale med Orkla og det er naturligvis noe både Kjell og Morten er svært tilfreds med. Høy servicegrad spilte utvilsomt en viktig rolle. De forteller at ACT har jobbet mye med Lean-metodikk å få best mulig kontroll over bl.a. egne innkjøp, installasjoner og ikke minst service.

– Stopper en linje må dere respondere raskt. Hvordan er dere organisert?

– Både på avdelingskontoret vårt i Trondheim og på vårt Service Senter her på Jessheim, har vi kompetente serviceteknikere som håndterer både det mekaniske og datatekniske. Alle henvendelser blir besvart av én dedikert person som har full kontroll over hvilken tekniker som er ledig, og som regel tilbyr vi service innenfor fire eller åtte arbeidstimer, forteller Morten, og legger til at hovedkontoret på Jessheim også rommer et svært stort reservedelslager på Jessheim.

– Som nevnt var det tanken om å etablere et sentrallager som var en av årsakene til at vi valgte å bygge i Malmö, men dit er vi ennå ikke kommet. Selv om det går lastebiler fra Malmö til Norge hver natt, sparer vi som regel likevel noen timer på å kunne sende dem direkte ut fra Jessheim, forteller Kjell som imidlertid innrømmer at de har en utfordring på dette området.

– Hva med en liten buffer ute hos de største kundene?

– Enkelte kunne kanskje med fordel ha det, sier Kjell. – Mange av kundene våre har egne tekniske avdelinger som utfører førstelinjesupport etter å ha fått opplæring av oss. Tine på Kalbakken i Oslo har 30 Linx blekkstråleskrivere som står og merker på alle linjene deres og de har en ekstra maskin som kan settes inn hvis det skulle skje noe. Det finnes flere slike løsninger.

 

Begynner å tenke litt annet enn jobb

Selv om Kjell fylte 67 år i begynnelsen av juni han har ingen umiddelbare planer om å gi seg. Han vil gjerne fortsette å bidra så lenge helsen er i behold.

– Jeg er jo vokst opp med Kjell, og vet smertelig godt hvor mye tid han har brukt på kontoret opp gjennom årene. Også hjemme var han mest opptatt av jobb, så derfor synes jeg det er ordentlig hyggelig at han i hvert fall er blitt litt flinkere til å koble av i helgene. Nå hender det faktisk at han stikker på hytta allerede på torsdag, sier Morten.

Ikke minst glemmer Kjell alt rundt ACT når han er sammen med de tre barnebarna sine som alle ser på ham som den store helten.

– Så nå er kanskje du som har ACT konstant i hodet? spør vi Morten.

– Ja, det blir jo ofte slik at man har jobben i tankene hele tiden. Begge barna mine er bitt av skiskytterbasillen og dermed bruker også jeg mye tid på den sporten i Ullensaker Skiklubb. Selv trente jeg datteren frem til hun begynte på NTG på Lillehammer og jeg har lovet å følge opp junior på samme måte. Så når jeg står og ser på skivene i kikkerten er det ikke mye ACT i hodet mitt. Det er min måte å koble av på, sier Morten.

– Er det derfor dere har Madshus-ski på møterommet kanskje?

– Begge barna har faktisk kontrakt med Madshus, men årsaken til at vi har de her er fordi vi naturligvis merker dem, avslutter Morten Mathiesen.

Aldri en jubileumsartikkel uten det sedvanlige logobildet. Klart du må være med på dette, sier Morten og Kjell Erik til marketingsjef Anne Tove Håveødegård. Foto: Henning Ivarson

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!