Familien Harila har spesialisert seg på løft de senere årene. Både tungt og ikke fullt så tungt. Denne beltegående kranen fra Maeda er kun 75 cm bred og smyger seg inn de fleste dører. - Den er spesielt nyttig på el-anlegg, sier Kenneth Harila. © Frode Tellevik

Yngve B. Harila er oppvokst med lastebil. Nå utgjør bedriften også en stor del av kranmarkedet i Øst-Finnmark. © Frode Tellevik

Helt siden 2. verdenskrig har familien levd av utstyr som ruller på gummihjul.

Yngve B. Harila husker godt oppveksten i farens lastebiler. Det var liksom ingen tvil om yrkesvalget der gården. Det har det ikke vært for de tre sønnene heller, som i dag utgjør en stor del av arbeidsstokken i transportbedriften i Vestre Jakobselv i Finnmark.

Familien

Eldstemann Steve holder orden på kontoret, mens brødrene Ørjan og Kenneth er ute i aktiv tjeneste med hver sin mobilkran. Vi skal heller ikke glemme Yngves kone, Ellinor, som holder oppsyn med økonomien.

Fra å hovedsaklig drive massetransport har familiebedriften de senere årene dreid mer og mer inn på kranmarkedet. Nå har de lastebilkraner i varierende størrelse og fire mobilkraner i drift i Øst-Finnmark.

Samarbeid

Yngve fremhever samarbeidet med de tre kranselskapene han samarbeider med i Alta, Sørreisa og Målselv. Uten dem i ryggen ville det vært vanskelig å koordinere alle oppdragene i et fylke som er 107 ganger større enn Oslo.

Men det var massetransporten det hele startet med. Karl Andreas Harila dro i 1945 til Porsanger for å handle lastebil, en Opel Blitz som tyskerne hadde etterlatt. Etter å ha fraktet den med båt til Vestertana startet han med veibygging hjemme i Vadsø.

Bygget Finnmark

Tyskerne raserte som kjent Finnmark fylke mens de trakk seg tilbake og oppbygging av infrastruktur ble en stor oppgave for lokalbefolkningen.

- På den tiden lastet han sand for hånd, med spade. Jeg husker min far som en muskelbunt på 1,70 meter, sier Yngve. Etter hvert fikk han også finansielle muskler og på slutten av 1950-tallet investerte han i fire Bedford.

- Han fikk kjøpt seg et grustak inne i bygda her og da utviklet han også en skuffe bak på bilen som han rygget inn i sanden, omtrent som en lift, og deretter tippet han sanden opp i lasteplanet med den med hjelp av hydraulikk. Den har vi liggende borte på tomta enda, forteller Yngve.

Hamningberg

Vel inne på 60-tallet var det anskaffet hjullaster i grustaket, i tillegg til den første lastebilkranen, og maskinparken økte jevnt og trutt.

Familien Harila hadde lagt grunnlaget.

Yngve var selvsagt med på moroa og husker spesielt jobbene i den fraflyttede bygda Hamningberg, der han fikk teste ut lastebiler og annet utstyr som guttunge.

– En av karene som var der ville ha flyttet en traktor og jeg meldte meg selvsagt til jobben, men den var så tung på rattet at det endte i grøfta. Det ble litt kjeft da, innrømmer han.

Spesial

I 1972 var guttungen fast ansatt. Og han forble guttungen så lenge faren levde. Fortsatt må han finne seg i kallenavnet når de eldre kollegene stikker innom, selv om han har passert 63.

Yngve og familien kan se tilbake på en spennende utvikling i Øst-Finnmark. En utvikling de har bidratt sterkt til. Nye boligfelt, infrastruktur i byene og spesialoppdrag som husflytting. Monumentene er mange.

- Vi mener vi er gode på spesialoppdrag. Store og tunge oppdrag er noe vi liker å holde på med, erkjenner han og skryter av mannskapene som jobber for ham.

Fin gjeng

- Vi er en fantastisk fin gjeng her med lang ansiennitet. Vi utfyller hverandre, sier han og får støtte fra Ørjan og Kenneth på andre siden av bordet.

De var, som faren, aldri i tvil om hva de skulle drive med etter endt skolegang.

Etter vårt besøk skulle de avgårde til Oslo for å hente hjem en ny mobilkran, den fjerde i rekken.

De forteller om husflyttingen gjennom Vadsø sentrum for en tid siden. En enebolig ble fraktet fra flyplassen til Vestre Jakobselv med små marginer gjennom sentrumsgatene. – Vi måtte vri en parabol for å komme frem, smiler Ørjan. Da er det trangt nok.

Actros

Til å hjelpe seg på slike oppdrag har familien sverget til Mercedes, helt siden midt på 70-tallet.

Yngve B Harila eier noe så sjeldent som en Actros som går som tippbil. Når det er sagt, ligger det en svingskive under NorSlep-kassa, som også brukes relativt ofte.

- Vi har bare noen kilometer til nærmeste servicepunkt, svarer han når vi spør hvordan det er å være Mercedeseier så langt nord. Nå har firmaet med sine sju ansatte, hele fem tyskere på tunet.

- Vi har holdt oss til Mercedes og Cat, konkluderer Yngve B Harila.

Husflytting i Tana. © Foto: Alf Helge Jensen / Finnmarken

Transporten gikk over en strekning på fem mil og tok seks timer. © Foto: Alf Helge Jensen / Finnmarken

De ansatte. Fra venstre Ørjan Harila, Yngve B.Harila, Oddvar Henriksen, Roy Arne Nilsen og Kenneth Harila. © Frode Tellevik

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!