Det gamle klenodiet er nå tatt ut av bruk og har siden 2003 stått på Norsk Fjellsprengningsmuseum ved Hunderfossen.

Den har 55 tonns totalvekt, seks hjul og to akslinger med tvillinghjul på bakakselen. Maskinen drives av en Cummins NTA-380-CI dieselmotor ved 14 liters volum og 280 hestekrefters ytelse og har også tipp.

Sira - Kvina-utbyggingen

Maskinen har blant annet vært med på den omfattende utbyggingen i Sira Kvina i Vest-Agder og har vært med på å bygge Valevannsdammen i 1968 med Sira Kvina Kraftselskap som byggherre. Sira og Kvinautbyggingen var et meget stort prosjekt som ble gjennomført i seks etapper fra 1963 til 1989. Maskinen var dermed i bruk under en av de mest aktive periodene i norsk anleggshistorie, fra midten av 60-tallet til et stykke ut på 80-tallet da det var mye kraftutbygging, tunneldrift og annen anleggsvirksomhet.

Maskinen tilhørte Bilia Maskin A/S på Kolbotn som leide den ut til oppdrag på forskjellige steder. I tillegg til Sira Kvina-utbyggingen, var den blant annet også i bruk på Furuholmen.

En av fem prototyper

Olav Moi, som tidligere arbeidet for Bilia Maskin, husker godt det gamle klenodiet som han hadde mye med å gjøre.

- Den hadde løpenummer 27003, husker han. Han forteller at den gamle Kockum-maskinen egentlig er litt av en sjeldenhet, selv om det ble laget ganske mange av denne modellen.

- Dette var egentlig en prototype. De bygde fem prototyper og dette var nummer tre, forteller han.

Det som skilte prototypene fra de andre utgavene var at kastekassa på prototypene skrånet litt forsiktig bakover. På de andre er de helt rette.

- Denne modellen var begynnelsen på en veldig populær serie, forteller han.

Fra Cummins til Scania

De første utgavene, som har fått betegnelsen KL-440 hadde Cummins dieselmotor. Senere ble de utstyrt med Scania V8-motor. Da ble modellnavnet endret til KL441.

Kompakte og populære

Han forteller at disse ble solgt i veldig mange eksemplarer.

- I forhold til konkurrentene var de veldig kompakte og de passet veldig godt til tunneldrift, forteller han.

Kockums 440-serie ble laget i totalt 165 eksemplarer og produsert fra 1968 til 1972. Maskiner av denne typen ble også brukt under arbeidene med hallene på Mongstad i Hordaland og Svartevannsdammen på grensen mellom Rogaland og Vest-Agder. 

Tipptrucken er i virkeligheten en sjeldenhet. Den er en av fem prototyper på den populære KL440-serien til Kockum. © Steinar Sund

Fra Sandefjord til Hunderfossen

Etter hvert kom den opp i en viss alder, men Moi forteller at slike maskiner alltid er interessante så lenge det finnes kunder som er interessert og kan bruke dem. Det var det og maskinen ble dermed solgt til firmaet A/S Aasmund Berg Grus og Pukkverk i Sandefjord i 1977. Den fikk da tildelt kjennemerket DA40029. Moi forteller at det var Tore Berg som drev firmaet den gangen og han trengte en maskin av denne typen.

- Dermed ble det handel, forteller pensjonisten fra Ski.

Moi forteller at den gamle tipptrucken var i bruk på pukkverket i Sandefjord i mange år, men så ble den etter hvert sliten i alder og firmaet så seg nødt til å parkere den.

- Den ble parkert ved siden av pukkverket i utmarka og det vokste opp mye bjørk og kratt rundt den, forteller han.

Maskinen var blant de første tipptruckene som ble produsert ved Kockum Landsverk i Karlskrona i Sverige. © Steinar Sund

Ble gitt i gave

Han tror den sikkert ble stående slik i 10-15 år. En dag tok Tor Berg kontakt med ham igjen og sa at han så for seg at den maskinen kunne komme på museum. Vegvesenet skulle få den i gave, om han kunne ordne med transporten. Slik ble det. Moi forteller at han påtok seg oppgaven på vegne av Bilia Maskin A/S.

- Vi hadde egen trailer og vi tok med en dyktig reparatør og ferske batterier sammen med kjølevæske og litt av hvert ellers, forteller han.

Det første de måtte gjøre var å sage ned kratt og småskog som hadde grodd opp rundt den gamle maskinen.  Så hadde de koblet til det nye batteriet og trykket på knappen og dermed hadde den startet. De hadde kjørt den opp og gitt den til vegvesenet. Dermed havnet den på Norsk Fjellsprengningsmuseum i 2003.

Det som skilte prototypene fra de andre utgavene var at kastekassa på prototypene skrånet litt forsiktig bakover. På de andre er de helt rette. © Steinar Sund

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!