Politikere og smalsyn
Den blide og muntre Trygve Ollendorff er ikke redd for å ta bladet fra munnen når det gjelder utnyttelse av ressurser og miljøsatsing.
Feiring Bruk selger 3,5 millioner tonn masse hvert år, i tillegg til 300.000 tonn asfalt. De leverte blant annet én million tonn masse til Bjørvika-utbyggingen ved operaen. Det illustrerer at bedriften har en stor betydning for utviklingen av Oslo.
Ødeleggende krav
Kravene som stilles ødelegger likevel for mye av den bærekraftige ressursutnyttelsen, ifølge Trygve Ollendorff. Konsernlederen forsøker å påvirke både beskrivende konsulenter og byggherrer.
Han tror en del av skepsisen til å innføre nye løsninger, kan være basert på noen dårlige opplevelser, og at dette har hengt med etterpå. Han følger med på de store miljøkonferansene og det økende grønne fokuset. Da synes han det blir for dumt at man blant annet innenfor asfaltproduksjon ikke får lov å gjenvinne mest mulig...
Vil øke gjenbruket
Asfaltverket fra Benninghovenkan kan levere opp til 80 prosent gjenbruk (praktisk mulig nivå idag). Foreløpig blir de stoppet på 40 prosent for lavere kvaliteter og 25% for høyere kvaliteter, men ofte må de bruke en langt lavere innbladning av gjenvunnet materiale.
Statens vegvesen vil ikke bruke detFeiring har to verk som kan levere dette, Velde i Rogaland har også et.
NRK Rogaland skrev tidligere at Statens vegvesen ikke vil ha den klimavennlige asfalten til Velde. Bettina Sandvin, avdelingsdirektør i Vegdirektoratet, forklarer det med at man ikke kan dokumentere kvaliteten på gjenbruksasfalt godt nok.
Om ikke man vil bruke resirkulert masse i asfalt på motorveier, foreslår Ollendorf å fokusere på veinettet med lavere trafikk, og hoppe over motorveiene foreløpig.
20 års levetid på asfalt som legges på underbygging som kollapser før 10 år
Ser vi mot Europa, benyttes gjennbruk i langt større grad uten at det har noen negativ effekt på verken asfaltens egenskaper eller levetid. I tillegg er det ikke noe poeng å kreve 20 års levetid på asfaltdekket, når veiens underbygning i mange tilfeller kollapser før 10 år har gått.
Når det gjelder politikernes asfaltstrategi ser han at det er for mye kortsiktig tenking. Det snakkes ofte om «kroner per kilometer per år», mens det virker som at den gjennomgående tanken er «kroner per kilometer i år». Den kortsiktige strategien i kommunene gjør det også vanskelig for Statens vegvesen å planlegge langsiktig.
LogistikkutfordringenNå begynner bebyggelsen å nærme seg pukkverket på Lørenskog, som har vært der siden tidlig 60-tallet. Det har skjedd andre steder tidligere, at pukkverk får problemer på grunn av dette.
Ollendorff anslår at hvis de stenger anlegget på Lørenskog, så vil produksjonen måtte økes andre steder, og at det da vil være bare 30 år igjen med ressurser nært til Oslo. Steinmaterialer må deretter «importerers» til Oslo- området med tilhørende tungtransport og utslipp.
– Om vi måtte stenge her betyr det at produksjonen må økes andre steder, minner han om.
Får ikke lov
Dette vil være negativt for miljøet totalt sett i og med at Feiring ligger så tett på Oslo. De har også søkt, men har hittil ikke fått tillatelse til å sette opp et nytt asfaltverk på sitt område på Bjønndalen Bruk i Nittedal.
I dag må steinen fraktes med lastebil til Feiring på Lørenskog og Huken i Oslo for å produsere asfalt.
Det er fire mil på hver runde som heller ikke er noe positivt for CO2- eller svevestøvfaktoren. Denne steinkvaliteten brukes til de mest slitesterke asfaltene og kan ikke erstattes med svakere materialer. Det er mye ugjort med sånne ting i Norge synes Ollendorff.
Lokalt og nasjonalt byråkrati setter ofte stopper for mer effektiv drift på flere områder, minner han om.
