Eirik Måsøval fra Frøya kjører landets eneste Tatra med brøytefeste, men har bare fått brøytet en gang hittil. Det var til gjengjeld særdeles artig, ifølge sjåføren. © Frode Tellevik

31-åringen hadde knapt hørt om Tatra da han i 2014 begynte å jobbe for KN Entreprenør AS på Frøya i Sør-Trøndelag. Derfor ble han noe skeptisk da sjefen fortalte at han hadde bestilt en på Transportmessa tidligere på høsten.

I februar 2015 ankom den øya på trøndelagskysten og siden har kjærlighetsforholdet mellom Eirik og Tatraen utviklet seg enormt.

Klasse

- Jeg er egentlig Scaniamann, men på anleggskjøring er jeg ikke i tvil om at jeg foretrekker en Tatra. Kjørekomforten og fremkommeligheten er i en klasse for seg. Det er som å kjøre en langtransportbil med helluft, mener han.

Yrkessjåføren har bakgrunn nok til å uttale seg.

13 år på veien har han bokført, derav med en mengde turer fra Frøya til Oslo med laks.

Nå vil han være hjemme såpass at kameratene kjente ham igjen fra gang til gang.

Ingen H-bjelke

Nå koser han seg med kaffekoppen på anleggsveiene i området, mens han ser kollegene ratte med begge hendene.

- Jeg skal ærlig innrømme at jeg trodde denne lastebilen var en kjørbar H-bjelke første gang jeg fikk se den, men så feil kan man ta, smiler Eirik.

I bunn har han drift på åtte hjul, som opererer uavhengig av hverandre, drevet frem av DAF sin 510-hester.

Dessuten har bilen den største girkassen fra Allison som Tatra leverer, en 4700.

Her er Tatraen i sitt rette element. © Foto: Kim Erik Håvik

Det ser slett ikke bra ut, men skal du først utenfor asfalten, kommer du lengst i en Tatra, mener Eirik Måsøval. © Frode Tellevik

Dekkbytte

- Girkassen og drift på åtte hjul trekker nok litt energi, for jeg savner litt krefter når jeg brøyter. Når det er sagt, så er det aldri et glipptak med denne løsningen, sier han.

KN Entreprenør er den største aktøren på Hitra og Frøya. De har nok å drive med på egne anlegg, tomter og veier. Da vi besøkte Frøya i vinter var de i gang med utbygging av idrettshallen på Sistranda.

På grunn av all kjøringen på offentlig vei har man valgt å bytte ut anleggshjulene med gummi som er mer tilpasset asfalt.

Dropboks

- Vi kjører mye på asfalt, men det er ikke der denne lastebilen er best egnet etter min mening. Tatra er en ren anleggsbil som godt kan konkurrere med dumpere, sier Eirik og viser oss bryteren til dropboksen. - Da går girkassen i kjelleren og jeg kan flytte fjell. Bare hjulene får tak, så blir lasset med, uansett. Jeg bruker den når jeg står og laster nede i en anleggsgrop og lignende, sier 31-åringen. Når dropboksen er innkoblet er makshastigheten 40 km/t. Ulempen er at bilen må stå stille med håndbrekket på for å deaktivere den.

Traktor

I fjor sommer fikk han også testet den ut på traktorpulling i Trondheim.

- Da satte jeg på stordekkene og tok en tur, ja, bekrefter Eirik.

Han fikk ikke konkurrere, men en oppvisningstur ble det. - Vi dro det som var av vekter og det føltes bare som å ha et stort lass på bilen. Til slutt måtte vi stanse selv, for ikke å ødelegge hele banen.

Så jeg savner litt mer utfordrende kjøring i hverdagen, innrømmer han.

Fartsdumpene på Sistranda merker vi knapt, mens vi returnerer med fullt lass, så vi forstår hva han mener.

Store hjul koster. Derfor har KN Entreprenør valgt normale dekk til anleggskjøring som dette. © Frode Tellevik

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!