23948sdkhjf

Lysebotn II: Kraftfull utbygging

Utbyggingen av kraftverket Lysebotn II i Rogaland er over halvveis. Logistikken er den største utfordringen på anlegget som er uten veiforbindelse i vinterhalvåret.

Det er Implenia som står for utbyggingen av kraftverket som vil koste 1,8 milliarder kroner når det etter planen skal stå ferdig i februar 2018.

Byggherre, Lyse Produksjon, vil med dette erstatte det 60 år gamle kraftverket innerst i Lysefjorden og øke energiproduksjonen med 14 prosent.

Nye tunneler og ny kraftstasjon skal erstatte Lyebotn I, men vil samtidig benytte seg av akkurat de samme vannmassene som før.

Fuktig

Lysebotn er en god plass for denne type kraftproduksjon. Her inne i fjellene regner det dobbelt så mye som i Stavanger, noen mil lengre vest.

Totalt vil regnet som faller i fjellene over Lysebotn, ved hjelp av Lysebotn II, gi strøm til 75.000 boliger og bli ett av de største kraftverkene i Norge.

Tallene

Jobben Implenia har tatt på seg, består blant annet av sprenging og sikring av rundt 11 kilometer tunneler med tverrsnitt varierende fra 20 til 54 m2.

I tillegg skal det sprenges og sikres 50 000 m3 bergrom som skal gi plass til kraftstasjon, transformatorhall og SF6-anlegg.

Foreløpige beregninger antyder forbruk av 18 000 m3 konstruksjonsbetong, 24 000 m2 forskaling, 1 200 tonn armering, 12 200 m3 sprøytebetong og 36 000 fjellbolter.

Logistikk

Kanskje ikke så imponerende tall i seg selv, men når alt må fraktes to timer på ferge eller lekter, begynner vi å skjønne prosjektleder Peder Jonny Sødal når han snakker om logistikk som det mest utfordrende i anleggsperioden.

- Det har vært en enorm planlegging, spesielt i oppstartfasen. Vi har ingen kontakt med omverden, bortsett fra den daglige fergeavgangen.

Fjordcruise

Innleid ferge og lekter er derfor eneste alternativ når forsyninger skal bringes til bygda.

- Like før jul i fjor ankom 28 vogntog på en og samme dag for å losse trykkrørene. Da leide vi inn ferge som gikk i skytteltrafikk. Fergeturen tar to timer hver vei fra kaien på Eianes og inn fjorden folk flest betaler mange penger for å få se, smiler han.

Isolert og bratt

Lysebotn, med severdigheter som Preikestolen og Kjerag, er en turistmagnet i sommerhalvåret. Vinterstid er det sju fastboende her. De fleste tilknyttet kraftverket. Ingen butikk eller skole, men de har pub.

I anleggsperioden er folketallet økt med 118 menn og kvinner. De går døgndrift og jobber 12 - 16 ordning.

Brødrene Thorkildsen AS sørger for utkjøring av masser. Resten tar Implenia hånd om selv.

Bratt I

- Vi ligger naturlig nok med et stort lager av utstyr her inne, forteller Sødal idet vi sitter i bilen på vei inn i en av de mange tunnelene.

Volvo Maskin var for eksempel fast stasjonert her i lengre periode under oppstarten av utkjøringen. Neppe uten grunn. Det er ekstremsport dumperne her utøver døgnet rundt, året igjennom.

Bratt II

Selve trykktunnelen er tre kilometer lang opp til det øvre anleggsområdet, og den er ekstremt bratt. Tunnelen stiger 1: 5,5, eller 19 prosent, noe som er i grenseland av hva man klarer å få til av tradisjonell tunnelbygging.

Sikkerheten har av den grunn fått stort fokus underveis. Her går det beltelaster og dumpere med dobbel retarder for å laste opp og frakte massene ned og ut på en trygg måte.

Halve lass

Med 19 prosent stigning er det ikke bare en utfordring å frakte steinen ned. Det skal også fraktes sprøytebetong opp i tunnelen for fjellsikring.

To betongbiler med sekshjulsdrift må til for å takle den delen av jobben.

- Vi har prøvd med løfteboggi, men de klarer ikke å komme opp.

Vi kjører store tromler med redusert lass på grunn av stigningen og har lagt oss på seks kubikk pr lass, forklarer Sødal.

Romslig

Fra tunnelpåhugget i Lysebotn går det en ankomsttunnel på 1450 meter inn til selve kraftstasjonen og trafohallen. Kraftstasjonen bygges i en romslig fjellhall på 34 000 kubikkmeter og trafohallen er på 17 000 kubikkmeter. Førstnevnte er totalt 19 meter bred, 50 meter lang og 48 meter høy.

Hallene var ferdig utsprengt i fjor.

Fjellvett

Oppe på fjellet må det derfor gjøres omfattende arbeid for å lede vannet inn i den nye tunnelen. Anlegget der oppe er like krevende som det nede i dalen, skal vi tro prosjektlederen.

Og også her er logistikken utfordrende nok.

- Vi har flydd inn utstyr eller tatt det på lekter over vannet fra andre siden.

NM i saging

Prosjektet innebærer blant annet åtte sjakter. Trea v disse sjaktene er på fjellet og ble vaiersaget, den ene hele 55 meter høy.

Faktisk ble det satt norgesrekord i saging på dette anlegget, noe Sødal holdt foredrag om på fjellsprengingskonferansen i vinter.

55 meter

- Hjørnehullene ble først boret ut, før vaieren ble tredd gjennom og jobbet seg oppover gjennom fjellet. Vi saget to av sidene på en 55 meter lang sjakt på 32 timer når sagen sto nede, mens de to siste sidene ble saget ovenfra. Det tok dobbelt så lang tid.

Vi leide inn Lauvdal Anlegg til å utføre denne jobben for oss. I forhold til den tradisjonelle metoden med Raisboring og strossing, sparte vi et halvt års byggetid ved å velge saging fordi vi kunne ferdigstille byggene over sjaktene før sagingen startet, forklarer han.

Proppen

Gjennomslagene til de to vannene som skal forsyne det nye anlegget sprenges i mars 2017, mens gjennomslaget for avløpsvannet som ledes ut i Lysefjorden sprenges nå til våren. De er alle ferdig boret og klare til den siste smellen. De to oppe på fjellet er vannfylte gjennomslag. Det vil si at når salven går i den tre-fem meter tykke proppen, fosser vannet inn i tunnelsystemet.

3D

Hele kraftstasjonen er tegnet i 3D. Et enormt hjelpemiddel, både under utsprening og bygging, innrømmer prosjektlederen. - Vi kan plotte ut mengdebehovet på betong og se hvor stor plass forskalingene trenger før vi går i gang.

Totalt 570 900 kubikkmeter masse skal fraktes ut fra anlegget og dumpes i Lysefjorden, men noe av steinen benyttes til å bygge småbåthavn. Så får ihvertfall noen av ressursene gjort samfunnsnytte for seg.

Over halvveis

Tunnelen er godt over halvveis mot målet nå og det gjenstår i underkant av 1000 meter. Nærmere 75 meter med granittisk gneis i uka sprenger de ut i snitt. Men jo nærmere målet, jo lengre vei for de tunge dumperne å frakte bort stein. 24. juni i år skal de etter planen være ferdig med tunnelen.

I løpet av hele anleggsperioden vil 22 kontraktører ha vært inne i bildet, med smått og stort.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.078