– Det viktigste vi kan gjøre, er å følge opp myndighetenes mineralstrategi, som sier at Norges Bergindustri skal være blant de mest miljøvennlige i verden, sier organisasjonens generalsekretær, Elisabeth Gammelsæter.

Brutt ned til det konkrete sikter hun særlig til økt gjenvinning, bedre tilpasning til lokale forhold og overgang til eldrevne maskiner. Oslo kommune har allerede bebudet krav til elektriske anleggsmaskiner. Etter hvert vil garantert andre kommuner og byggherrer komme etter.

Hardt ut

I tilfellet deponering i sjø gir Norsk Bergindustri imidlertid lite ved dørene. Her mener Gammelsæter at miljøprotestene er svært lite troverdige. I mens tar det for lang tid fra søknad om gruvedrift til virksomheten er operativ.

Hun har tidligere gått hardt ut mot miljøbevegelsen, og hevder fortsatt at det er for enkelt å være en fristilt påvirkerorganisasjon, som kan lenke seg fast ved Førdefjorden og protestere mot sjødeponi.

– Er de klar over hva de protesterer mot? De får det til å høres ut som om vi ikke tenker på konsekvensene, sier Gammelsæter, og peker på mye dokumentasjon som viser at sjødeponi i mange tilfeller er «beste praksis» og best for miljøet. For eksempel i tilfellet Førdefjorden.

Fredrik Saugstad

AF utvider kontrakten

Skal i ytterligere to år utføre anleggsarbeider knyttet til bygging av tunnel.

Livet kommer tilbake

– Ikke lekker det noe ut, det støver ikke og man slipper ras. Norsk mineralnæring har lang erfaring, som viser at livet i fjorden kommer tilbake fem til ti år etter at deponiet er avsluttet. Det er ikke slik at fjorden blir lagt øde.

Generalsekretæren hevder at norsk gruvedrift faktisk er bærekraftig, og synes det er synd at miljøbevegelsen aldri må forklare og kvalifisere sin gruvemotstand.

– Hva er alternativet til gruvedrift i Norge? Jeg har stilt spørsmålet til Naturvernforbundet, uten å få svar.

Fredrik Saugstad

Fire x 2400 tonn

Snart full drift i Ekebergåsen, samtidig venter man på utfallet av korrupsjonssaken

Konkurransedyktig

Elisabeth Gammelsæter mener to ting bør skje samtidig. For det første må det legges til rette for økt mineralnæring i Norge, Norden og resten av Europa. Hun peker på at bergindustrien har kontinuerlig dialog med miljømyndighetene for å sikre at bransjen tar miljøhensyn og beskytter sine ansatte.

– Det gjør den norske mineralnæringen til et svært konkurransedyktig alternativ, ikke minst i et miljøperspektiv.

– Svaret, som miljøbevegelsen sjelden tar stilling til, er altså at redusert gruvevirksomhet i Norge styrker miljøfiendtlig industri andre steder.

– I Norge utvinner våre medlemmer mineraler i tråd med et av verdens strengeste miljøregelverk. Det bør også miljøbevegelsen anerkjenne.

Næring i vanry

Natur og Ungdom og Bellona kjempet gjennom hele 80-tallet mot at gruvebedriften Titania fikk slippe ut gruveslam i havet, først i Jøssingfjorden og senere på Dyngadjupet. I 1990 ble Titania pålagt å lage et landdeponi. Titania-saken banet vei for langt strengere miljøpolitikk, først i Norge og så i Europa.

Miljøorganisasjonene hevder at gruvedrift alltid vil bidra til miljøødeleggelser der dette skjer, og at man ikke skal godta en utilstrekkelig miljøstandard i Norge bare fordi det er verre andre steder.

Natur og ungdom og Bellona: «Sydvaranger gruver er et skrekkeksempel på hvordan enkelte deler av mineralnæringen driver uten hensyn til miljø og arbeidsplasser. Selskapet har drevet rovdrift på ressursene, utvunnet bare høyverdige mineralforekomster i strid med konsesjonen, tappet selskapet for midler og latt oppryddingen stå igjen til staten eller en eventuell neste eier. Lokalsamfunnet har blitt skadelidende, og sitter igjen med konsekvensene, både for miljø og sysselsetting. Slike prosjekter setter hele mineralnæringen i vanry.»

 

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!