Dagens romlefelt og romlelinjer skaper mindre støy til omgivelsene. Det gjør at slik vegmerking kan brukes også i tettbygd strøk, sier Torgrim Dahl.

Statens vegvesen har i ei årrekke jobba målretta med å utvikle ny og bedre vegmerking for norske veger:

• Frese linjene ned i asfalten for å skjerme dem mot snøplogen
• Forbedre vegmerkinga mellom motgående kjørefelt, inkluderer både romlefelt og større avstand mellom sperrelinjene.
• Utvikle linjer som reflekterer lys også i regnvær.

Den første forsøksstrekningen ble lagt på E6 over Dovrefjell i 2001. Deretter fulgte et større antall prøvestrekninger på rv. 3 i Østerdalen. I dag kan utviklingsprosjektet vise til svært gode resultater.

Siden 2002 er behovet for reparasjon av kantlinjer redusert med nesten 90 prosent på forsøksstrekningene. De årlige vedlikeholdskostnadene er redusert med mer enn 50 prosent.

- Samtidig viser ulykkesanalyser at forsterka vegmerking fører til færre ulykker, sier Torgrim Dahl. Han er leder for dekke- og vegmerkingsprosjektet i Statens vegvesen Region øst.

Den nye vegmerkinga har flere positive effekter. - Det aller meste av vegmerkinga holder seg intakt hele året, den er lettere å se - både i dagslys og i mørke og når den er våt, og den skaper støy og vibrasjon slik at bilistene får tydelig beskjed når de kommer inn på linja.