Tyske soldater rydder vegen etter et ras i Langfjorden.

1896: Åpningen av Alta bru.

Siden da har det vært en rivende utvikling av samferdselen i Finnmark. Da Vegvesenet startet sin virksomhet var det bare lokale småveger i Finnmark, og dampskipene var den viktigste formen for samferdsel mellom Finnmark og resten av landet og internt i fylket.

På 1930-tallet ble det bestemt å bygge riksveg 50 som en sammenhengende forbindelse gjennom fylket. Strekningen som vi i dag kjenner som E6 sto imidlertid ikke ferdig før etter krigen, og da hadde Vegvesenet også store utfordringer med å gjenreise transportnettet etter tyskernes herjinger. Ikke minst var det behov for nye bruer.

100-årsdagen for Vegvesenets aktivitet i Finnmark markeres med åpningen av museumssamlingen i Skiippagurra i Tana, som har en stor samling maskiner og andre vegminner fra Vegvesenets virksomhet i Finnmark.

Her er det også mange bilder fra Godtfred Karlsens unike fotosamling.

Godtfred Karlsen begynte i Vegvesenet som 15-årig stikningsassistent, og avsluttet som overingeniør i 1989. I løpet av disse tiårene dokumenterte han Vegvesenets aktivitet over hele fylket, i tillegg til at han samlet historiske bilder fra andre. Fotosamlingen teller totalt 3740 bilder og forvaltes i dag av Norsk vegmuseum.

Her kan du se noen glimt fra den 100 år lange veghistorien i Finnmark:

Prøvekjøring med "snowmobil" til Karasjok.

Steinkjøring på gammelmåten i Repparfjorddalen. Året er 1937.

Statens vegvesens arbeidsbrakke, som ble satt opp i forbindelse med krigsskadeutbedringer i 1946.

Ingeniør Arthur Rode ble i 1907 bestyrer for statens vegbygging i Finnmark. I 1914 ble han utnevnt til fylkets første vegsjef, og første vegkontor i Finnmark ble etablert i Hammerfest.

En bil på dampskipskaia i Vadsø, 1917-1920.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!