Knut Tangen foran Daemos produksjonssenter og hovedsete i Seoul i Sør-Korea. Et av mange agenturer han har tatt med seg hjem.

Seks visittkort som kan gi en kjapp oppsummering av Knut Tangen.

Kombinasjonen av utdanningen og egenskaper som initiativrik, utholdende og kreativ har utvilsomt vært nyttig, særlig i starten. ¿ Det er ikke noe hokus pokus dette her, man må jo bare stå på. Også har jeg alltid syntes det har vært moro med salg da, kommenterer Knut.

Knut Tangen, født 1946 og bosatt på Hamar, i svæært kort versjon kan oppsumeres som konstruktør, maskiningeniør, bedriftsøkonom og eier.

Ville redde Brøyt

Vi spoler tilbake til 1970, Knut har akkurat startet i Maskin K. Lund som forhandlet Brøyt i Norge. Etter syv år her viser han allerede hva han er god for og får tittelen som markedsdirektør, han var da 31 år gammel. Brøyt begynte å slite økonomisk i denne perioden og Rogalandsbanken gikk inn i sammen med Kværner på eiersiden. Da ble Knut satt i styret som representant for Kværner i tillegg til å bli administrerende direktør for Brøyt i 1979. Knut og Brøyt hadde fått til en avtale med tyske Eder som produserte hjuldriftmaskiner, om å "Brøytifisere" en hjuldriftsmaskin, for å få dette i produktspekteret. I tillegg hadde Knut fått til en avtale med Hitachi om at de kunne selge deres produkter i tillegg til Brøyt-maskinene. Men da det blir lagt frem for eierne, Rogalandsbanken og Kværner, viste de liten interesse. Da følte Knut at han ikke hadde noe mer å tilby og gikk over til Åkermansi 1981. Kokkum tok over de store lastemaskinene fra Brøyt, mens Åkermans skulle selge noen av de andre maskinene, en ide Knut syntes var lite god. Fram til 1988 satt han dermed som administrerende direktør i Åkermans Maskin AS.

Fra Kobenor til Landteknikk

Den neste stillingen, som administrerende direktør for Kobenor Maskin, hadde han til slutten av 1989. Knut var inne med 20 prosents eierandel, men han fikk solgt seg ut i det han sluttet. Det var da dårlige tider og Kobenor gikk konkurs et par år senere. I januar 1990 gikk han inn i Keddel & Bommen, som drev med plastikk, halvfabrikata, Sunnoco-smøreoljer. Og selv om Knut da i utgangspunktet tenkte det ville være greit å prøve seg i en helt annen bransje enn anleggsbransjen, fikk han inn Bobcat-agenturet. I 1994 ble han administrerende direktør i Landteknikk, hvor han ble til 1997.

Hymas blir til Hymax

Parallelt med alt dette blir produksjonsbedriften Hymas i Brumunddal kjøpt opp av Valmet i 1985. I 1990 tok de ansatte over produksjonsmidlene og døpte det om til Hymax. I 1994 var det nedtur igjen i norsk økonomi og firmaet ble refinansiert ved at Ringsaker Vekst gikk inn med 49,5 prosents eierandel. De spurte da Knut om han ville være med i Styret i Hymax, noe han sa ja til. Men han sa nei til å være styreformann. Knut pendlet opp fra Oslo til Hamar for å delta på styremøtene og han la frem noen ideer, men uten å bli hørt. Det var særlig fordi eierne fortsatt bestod av ansatte som ville drive produksjon. Særlig den gamle jern- og metallklubben stod sterkt på dette kravet. Knut trakk seg dermed ut av styret, men ble med videre som observatør. I 1997 gikk han til Ringsaker Vekst og foreslo å overta aksjene. Den syvende mai 1997 overtok han deres eierdel, og over en femårs periode tok han over resten og dermed hele Hymax. Kona Irina syntes det ble litt voldsomt med Knuts pendling fra Oslo og sa at hun ville være med opp og holde kontroll på økonomien. Hun var da controller i Telenor International, men startet i stedet opp som Knuts økonomisjef.

- Uten Irinia og hennes økonomiske sans, tror jeg ikke det hadde gått så bra, forklarer han.

Halla og Korea-krise

Produksjonen av den siste modellen, åttetonneren, Hymax 940, skulle legges ned den august i 1997. Da hadde bedriften, med 25 ansatte, ingenting å produsere, og ingenting å selge. De satt med agentur på O&K som ikke var til å leve av. Med ingenting å finne på, kun et navn og noen kroner, måtte noe gjøres. De trengte et agentur, og det raskt. Og Knut leverte igjen, Halla-agenturet ble sikret i juli. Nyåpnet fabrikk i Wales lovet godt, og de første maskinene kom i august. I samme periode kom Tor Øveraasen og lurte på om Hymax kunne hjelpe til med produksjon av en serie freser som skulle til Russland. Knut var da i besittelse av en hel produksjonsbedrift som gikk rundt og sopte gulvet. De ble enige om en avtale og denne produksjonen hjalp Hymax i stor grad med å komme seg videre.

Introduksjonen av Halla-maskinene var i full gang, så kom neste hinder. Korea-krisen i slutten av 1997. En overskrift i Aftenposten leste; Halla konkurs.

Kubota-bursdag

I 1999 tok Hyundai over Halla og det hele var over. Agenturet skulle likevel fungere som døråpner for det neste agenturet, som også skulle bli det aller viktigste. Den niende april, på Knuts bursdag, samme året, fikk han agenturet på Kubota. Motorsalg som hadde Kubota til da, solgte også Schaeff som nok stjal litt av oppmerksomheten. Hymax satset samtidig på å selge mer O&K, men hadde stort fokus på Kubota. Kubota hadde godt navn, men kanskje et rykte på seg for å være dyrt. Likevel ble de i 2004 markedsledende i dette segmentet. Frem til 2001 drev de også produksjon av gravemaskinskuffer, sylindre og klyper. Produksjonen ble flyttet over til Estland og solgt ut til Moelven Engineering. Produksjonsmidlene ble til Sylinderakutten, som nå er en liten, men lønnsom del.

Hyundai og Giant

Bortsett fra 2003 har bedriften tjent penger hele veien etter at Knut kom inn, så noe riktig gjør han jo uansett. Etter at New Holland tok over O&K sin produksjon av anleggsmaskiner mistet Hymax dette agenturet i 2004 og stod da uten store maskiner. Men i den samme perioden doblet de omsetningen på Kubota og etter et par år skulle de igjen få inn et agentur på tyngre maskiner. Hyundai-agenturet, som også hadde vært hos Motorsalg, passet fint inn siden det var en Koreansk produsent, noe Knut hadde relativt god erfaring og hell med. I og med at det var et samarbeid mellom Hyundai og Daemo-hammere, fikk Hymax det også og ble en fullsortimentsbedrift. Siste tilskudd kom i 2011 i form av minihjullastere fra Giant. Nå leverer Hymax så mye Giant-maskiner at de er nummer fem i verden.

Han vil ikke si han har blitt sliten, for dette synes han er gøy. Og det kan se ut som utfordringene gir han energi. Det var tøft under finanskrisen med omsetning fra 180 til 110 millioner kroner. Men med ansatte som var villige til å gå ned på arbeidstider og andre tiltak, klarte de likevel å tjene penger. Mye jobb har også ligget i å jobbe inn de forskjellige agenturene. Å være tidlig ute på messene har sikret at han har fått treffe de riktige lederne år etter år. Så det er kanskje ikke rart at Irina er bekymret over hva han har med seg hjem neste gang?

- Jeg tenker at jeg skal jobbe litt mindre snart, men man skal være tett på for å henge med i denne bransjen, avslutter han.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!