Sju store og en liten: Det går sju dumpere med 320 tonn overskuddsmasse for hver dumper med 190 tonn kull. Her en fullastet Hitachi Euclid med 326 tonn på planet.

Inspiserer: Skal du finne feilen på en vanlig bil, setter du bilen på en bukk. Det trenger du ikke her. © copyright: Johnny Haglund

200 meter dypt: De graver ikke dypere enn 200 meter, og eierne hevder at alle hull de graver, skal fylles igjen når alt kull er borte. © copyright: Johnny Haglund

Trenger plassen: Når noen av verdens største dumpere skal repareres, trengs det plass. Her fra verkstedhallen. © copyright: Johnny Haglund

Cerrejón:

Ligger nord i Colombia, på den sørlige delen av halvøya La Guajira.

Produserer 32 millioner tonn kull i året, men tar sikte på å øke produksjonen til 40 millioner tonn i året innen 2014.

Cerrejóns eierskap består av BHP Billiton, Anglo American og Xstrata, som alle har like stor eierandel.

Har rundt 10.000 ansatte, samtidig som gruva genererer mer enn 30.000 indirekte arbeidsplasser.

Rundt 3000 ansatte med familier bor i gruvas landsby innenfor gruvas områder.

Cerrejón har lisens til å ta ut kull her i rundt 30 år til, men ifølge ekspertene er det kull i området for minst 200 år til.

Fra gruvedriften startet her i 1985 og fram til 2011, har Cerrejón utvunnet mer enn 508 millioner tonn kull fra området.

Arbeiderne jobber 12 timers skift i 15 dager, så har de 15 dager fri.

USA har stort sett ikke eksportert kullet de utvinner, inntil for noen måneder siden. Straks det ble mer kull på det internasjonale markedet, sank prisen betraktelig, noe som gjør fremtiden til Cerrejón litt usikker.

Cerrejóns største utgiftsposter:

1: Drivstoff.

2: Lønn.

3: Deler.

4: Dekk (Cerrejón har til enhver tid rundt 1500 dekk i drift).

Det første som slår meg når jeg kommer inn i Cerrejóns verksted i det nordlige Colombia, er størrelsen. Jeg kan knapt se fra den ene enden til den andre i denne enorme hallen. Men de trenger plassen, for her repareres noen av verdens største dumpere.

Jeg blir trædd på hjelm, beskyttelsesbriller og ørepropper. Deretter får jeg lov å se og til og med klå litt på disse enorme maskinene. Og for noen beist.

Over sju meter høye dumpere som hviler på åtte tonn tunge hjul. Dieselmotorer like store som små campingvogner. Dumperkasser på størrelse med taket på en landsbyskole og kardanger så store at en voksen mann kan krabbe inn i dem. Når det da i tillegg kravler og kryper av arbeidere som skal reparere disse monstrene, får jeg litt følelsen av å være i julenissens verksted - for voksne.

Mest imponerende er den såkalte Hitachi Euclid. Dette er en av de største dumperne i verden, og kan laste hele 320 tonn masse på planet.

Dumperen er mer enn sju meter høyt, hjulene koster rundt 350 000 kroner pr. stykk (og hver dumper har seks hjul, som byttes hver tiende måned)... og dumperen er elektrisk.

Nitrogen i dekkene

Vel, det blir kanskje ikke helt korrekt, for selv om dumperen drives av to elektriske motorer som sitter på hver side av bakakselen, må det en solid, innebygd dieselgenerator til for å lage strøm til de elektriske motorene. Men strøm brukes til mer - også til å bremse det svære beistet.

- Når dumperen er i fart, reverseres strømmen for å bremse kjøretøyet, forteller Adriana Molinares, koordinator ved Cerrejón. Hun legger til at dumperen også har mekaniske bremser, som kobles inn like før kjøretøyet stopper.

Selv om kraftige bakaksler, enorme dumperkasser, overdimensjonerte hydrauliske pumper og andre deler til disse flere etasjer høye kjøretøyene er imponerende, er det likevel dekkene som fenger meg mest. Det er så mange ting ved disse gummigigantene jeg ikke visste. For eksempel at de fylles med nitrogen, noe som visstnok gjør at dekket ikke så lett mister trykk. Men nitrogenet minsker også sjansen for at dekket skal eksplodere... og det kan kanskje være greit.

- Når bilene er i drift under den hete sola, blir dekkene kraftig oppvarmet - de kan nå temperaturer helt opp 90 grader Celsius, forteller Adriana og kommer med en liten advarsel:

- Skulle du står nær et eksploderende dumperdekk, bør du vite at trykket kan slenge en 80 kilo tung person hele to kilometer av gårde.

Populær arbeidsplass

Store gruveselskaper, som graver dype hull i naturen, har en tendens til å sky folk som meg, som gjerne vil titte ned i hullet og snoke litt rundt i maskinparken deres. Særlig hvis dagbruddet i tillegg befinner seg i et relativt fattig land og eierne kommer fra rike, vestlige land. Men det finnes unntak.

Cerrejón går i øyeblikket for å være verdens største dagbrudd hvor kull utvinnes. Det ligger i et avsides område i det nordlige Colombia, og hvis eierne hadde ønsket anonymitet, kunne de fint klart det. Likevel, Cerrejón har valgt en annen retning: Selv på bare to dagers varsel, aksepterer de mitt ønske om å fotografere deres virksomhet.

- Vi har vel ingenting å skjule da, tror Ruth Allen, en britisk kvinne som har bodd her i mange år og som arbeider som rektor ved stedets skole. Hun forteller at Cerrejón og dagbruddets eiere har lagt seg på et høyt nivå når det gjelder særlig to ting:

- Cerrejón har iverksatt flere miljøvennlige prosjekter, som blant annet å bevare områdets kaimaner (Sør-Amerikas krokodillelignende krypdyr) og havskilpadder - dessuten har vi et lite senter hvor vi tar hånd om dyr, som forviller seg ut i gruveområdet, informerer Ruth, før hun stolt forteller om hvordan de ansatte blir tatt hånd om:

- Høye lønninger, mange goder for de ansatte og deres familie, som helseforsikring og tilgang til en veldig god skole på området.

Av den grunn er Cerrejón en svært attraktiv arbeidsplass, også for utlendinger.

- 99 % av arbeidsstokken her er fra Colombia, men noen utenfra får innpass og mange av dem er lærere, forteller Ruth og unnskylder seg:

- Kommer nye lærere fra blant annet USA og England i dag, og jeg må ønske dem velkommen.

Så løper hun ut døren på sitt to etasjers, luftkondisjonerte hus, hvor hun bor med mann, to barn og hushjelp.

Om jeg hadde kommet rett fra USA og blitt plassert i Cerrejóns lille by, hadde jeg neppe sett forskjellen. Gatene og husene kunne vært nesten hvor som helst i det sørlige USA. Men det minner ikke mye om Colombia. Likevel, virkeligheten av hvor dagbruddet befinner seg blir til tider påminnet innbyggerne:

- Alle vaktene og de høye gjerdene er ikke bare til pynt, kan sikkerhetsvakten Enrique Morales fortelle.

- Vi har hatt tilfeller hvor FARC, en kommunistisk, revolusjonær gerilja, har tatt seg inn på området, revet ut sjåførene i dumperne og gravemaskinene, og satt fyr på maskinene, forteller Enrique, og påpeker at gjerdene rundt Cerrejóns 690 km² store område, er først og fremst myntet på sikkerheten til menneskene som jobber her.

833 liter på tanken

Min siste dag i område besøker jeg en av de seks dagbruddene, som for øyeblikket er i drift. Dimensjonene er selvsagt enorme, og langt nede i det store hullet står to store gravere og laster masse opp i dumperne. Men alt er ikke kull.

- De store dumperne, som kan laste 320 tonn, tar bare overskuddsmasse, mens de «små» dumperne, som «bare» kan laste 190 tonn, kjører utelukkende kull, forteller Adriana og legger til:

- Det går sju dumpere med overskuddsmasse for hvert lass med kull.

En spesialbygd dumper, som sprer vann på områdets grusveier, dundrer forbi oss. Støv er den hyppigste årsaken til tekniske problemer på Cerrejóns maskiner, derfor prøver de å holde veien så fuktige og støvfrie som mulig. Men tekniske problemer og reparasjoner er langt fra den største utgiftsposten:

- En «liten» dumper kan fylle 833 liter diesel på tanken... og den må fylles en gang i døgnet... og vi har 270 dumpere, forteller Adriana, og innrømmer at drivstoff står for den største utgiftsposten.

Likevel, de lider neppe noen nød, eierne av Cerrejón: I 2011 omsatte de for 3236 millioner US$ (ca. 19,4 milliarder kroner).

...det er mye kull, det...

Liten mann - stort plan: Selv om lasteplanet på denne dumperen "bare" kan ta 190 tonn, kan vi vel slå fast at det er forholdsvis stort. Her er en arbeider i gang med sveisearbeid. © copyright: Johnny Haglund

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!