En Volvo L11G skyver ferdig skumglass i lenger inn i lageret for å få plass til så mye som mulig.

I hjertet av prosessen. Jacob Smith viser frem de to 14 meter lange ovnene som steker glasspulveret på 940 grader og får massene til å ekspandere fem til seks ganger sin opprinnelige tykkelse.

Norsk Glassgjenvinning på Onsøy utenfor Fredrikstad har vært og er under en moderniseringsprosess. Da AnleggsMagasinet var på besøk ble det heist på plass nye maskiner for knuse- og sorteringsprosessen (vinduet til høyre).

Man blir alltid overrasket den første gangen man plukker opp en bit skumglass, det veier svært lite i forhold til volumet.

Norsk Glassgjenvinning produserer 200.000 kubikkmeter skumglass i år, men regner med å øke det til 250.000 i løpet v noen år. I år har halvparten av produksjonen gått til prosjektet med ny E16 inn mot Kongsvinger. I perioder har det gått 10 flisvogntog hver dag til dette prosjektet.

Vi er flinke til å returnere glass og embalasje i Norge. 60.000 tonn kommer hit til Onsøy hvert år og blir blant annet til 200.000 kubikkmeter skumglass. 40 prosent av returglasset blir eksportert til Danmark.

Mesteparten av utbyggingen av Bjørvika er bygget opp på Skumglass, mye av nye E16 inn mot Kongsvinger er bygget på det samme, idrettsplasser, jernbane, bygg, betongdekker, tilbakefyllinger, VA-anlegg og parkeringsanlegg er svært aktuelle bruksområder.

Gode egenskaper

Grunnen er at Glasopor skumglass består av glass med tette luftceller som trekker til seg lite fukt, veier svært lite, det isolerer godt og drenerer godt. Markedssjef i Glasopor, Jacob Smith, ser at etterspørselen øker, noe også produksjonen er i ferd med å gjøre.

- Det produseres 400 kubikkmeter i døgnet, men produksjonsutstyret til Norsk Glassgjenvinning her i Onsøy er bare så vidt innkjørt, og det forventes å øke med 30 til 40 prosent, forklarer Smith.

200.000 kubikkmeter

Samlet kapasitet for produksjon av skumglass ved produksjonsanlegg på Skjåk i Oppland og Onsøy utenfor Fredrikstad, kan allerede neste år være oppe i 250.000 kubikkmeter i året. Inneværende år er mengden på 200.000 kubikkmeter.

Bakerkunst

Så hva er egentlig Glassopor skumglass 10-60? Det er et granulat produsert av resirkulert emballasjeglass fra mat- og drikkevarer, samlet inn fra hele landet. Etter at glasset er sortert ut, knuses dette ned til et fint pulver og en aktivator (silisiumcarbid) tilsettes for at glasset skal ekspandere. Det er dette bakepulveret som gjør at det blir skapt tette luftceller i materialet i så stor grad at det ferdige materialet inneholder 80 prosent luft og 20 prosent glass og tilslag.

Stekes på 940 grader

Tørrstoffet mates så ferdig blandet på et bånd som går gjennom en 14 meter lang tunnelovn. Der blir det stekt på 940 grader celsius, og ut i andre enden kommer skumglass som en plate som har ekspandert 5-6 ganger sin opprinnelige tykkelse. Plata kommer ut av ovnen svært varm og begynner å krakelere i mindre biter som følge av rask nedkjøling og varmespenninger i glasset. Turen ned metallsklia og ned til etasjen under sørger for ytterligere oppbrytning. Fraksjonen blir til slutt på 10-60 og det hele kan beskrives som en avansert form for bakerkunst i stor skala.

60.000 tonn

Årlig kommer det inn omtrent 60.000 tonn returglass og produksjonen går på to skift 24 timer i døgnet med bare noen få stopp i løpet av året. Fabrikken på Onsøy sysselsetter 32 personer slik det er i dag.

Veier ingenting

Vi går inn i en stor lagerhall og fra de digre massene som ligger lagret her hører man lyden av millionvis av skumglassbiter som krakelerer ettersom de kjøles ned. Med jevne mellomrom smeller det i metallrenna som fører bitene fra ovnene over oss. En Volvo L11G hjullaster kommer kjørende inn i det støvete lokalet og setter i gang med å skuffe skumglasset lenger inn for at det skal være plass til så mye som mulig. Vi bøyer oss ned og løfter opp hver vår bit med ferskt skumglass. Vekten er bemerkelsesverdig lav, 180 kilo per kubikkmeter er vel det vi på godt norsk kaller "ingenting".

Utfordrende logistikk

Glassretur, et homogent materiale hvor finstoffene blir tatt ut og brukt i produksjonen av skumglass her på Onsøy og på et tilsvarende anlegg i Skjåk. To tankbiler daglig sørger for råstoff til produksjonen på Skjåk. Returglass kommer til Onsøy på bil og ferdig skumglass blir kjørt ut med bil. Om det passer seg, kan også store leveranser gå sjøveien.

Halve årsproduksjonen

I tillegg til dette har i år særlig prosjektet med ny E16 inn mot Kongsvinger preget logistikken. Et veiprosjekt som tar halve årsproduksjonen av skumglass, 100.000 kubikkmeter, sier seg selv at er krevende. Enkelte dager har det gått 10 flisvogntog opp til prosjektet.

- Vi har jobbet tett på entreprenørene og statens veivesen for å få til logistikken her, forklarer Smith.

Hønnør til Utne

Han gir honnør til Utne Transport som har sørget for mye av denne transporten ved og kjapt stille med en stor bilflåte når det har meldt seg behov.

Grei ordrereserve

Neste års ordrereserve ser allerede god ut med 90.000 kubikkmeter bestilt til blant andre Jernbaneverket og en del andre prosjekter.

Cluster-effekten

Det engelske uttrykket bruker han for å beskrive deres leveranser til Bjørvika-prosjektene som opprinnelig handlet om 4000 kubikkmeter. Snart så flere og flere aktører mulighetene og egenskapene til skumglasset og plutselig skulle "alle" ha det.

- I ettertid kan vi vel si at hele Bjørvika-området er fundamentert på skumglass, kommenterer han.

Optimistisk

Konkurrerende masser er løsleca, EPS og XPS. I forhold til disse ligger skumglass noe over i pris, men Smith er optimist og mener at på grunn av enkel bruk og anleggsteknikk, så kommer skumglass likevel godt ut. Han tror at alle disse produktene vil øke, særlig på grunn av økt anleggsvirksomhet og veibygging på dårlig grunn. Nordmenn er flinke til å resirkulere og han ser at glassmengden er jevnt økende.

Teoretisk sett er det mulig å produsere 400.000 kubikkmeter i året i Norge.

Vei-kåte

Når vi prater om telehiv og setningsskader på nyere og store veiprosjekter som E18 og E16, mener han det er et resultat av at vi har vært litt for veikåte. Han tror videre vi har en "nest beste filosofi" hvor vi skal stadig spare litt for å ha litt til overs. I store dyre veiprosjekter mener han dette ender opp med å koste veldig mye mer enn det man sparte ved og ikke bruke de beste løsningene.

- Å bygge vei etter håndbok 018 er nok ideelt, men det må som regel bli et kompromiss, kommenterer han.

Nok et vogntog tømt med returglass og metall fra Oslo-området. I døgnet kan det være mellom 10 og 20 biler innom for å tømme. Sjåførene fra Sørum Transport høster ros fra Norsk Glassgjenvinning. De er nøye, rolige og effektive, får vi vite.

Øredøvende bråk råder over mottaket når returglass og metall blir skuffet lenger opp og inn i lageret.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!