Østfold

Veg

  • E18

Den pågående utbyggingen av E18 mellom Melleby og Momarken vil bli fullført i 2014.

Regjeringen prioriterer utbygging av møtefri E18 fra riksgrensen til E6 på Vinterbro.

Det betyr tofelts veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt fram til Momarken og så firefelts veg vestover. Prosjektene fører til at hele E18 gjennom Østfold vil få sammenhengende god standard, noe som gir økt sikkerhet og framkommelighet. Prosjektene er en sluttføring av Østfoldpakka.

I første fireårsperiode prioriterer regjeringen statlige midler på E18 til utbygging av firefelts veg på den 6,2 kilometer lange strekningen Knapstad - Redtvedt i Akershus og utbygging av tofelts veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt på den 6,2 kilometer lange strekningen Riksgrensen - Ørje i Marker kommune. Gjennom Ørje sentrum bygges vegen med bred midtdeler og nedsatt fartsgrense.

Like øst for Ørje sentrum og fram til riksvegen legges vegen i ny trasé. Utbyggingen gir økt sikkerhet og framkommelighet. I tillegg er det lagt vekt på strekningen er en del av en viktig utenlandsforbindelse.

De to prosjektene er anslått å koste i alt 1,8 milliarder kroner, som forutsettes finansiert ved nær 1,2 milliarder kroner i statlige midler og 680 millioner kroner i bompenger. Østfold fylkeskommune og berørte kommuner har sluttet seg til et opplegg med delvis bompengefinansiering som også omfatter disse to prosjektene. Det er aktuelt å legge bompengesaken fram for Stortinget våren 2013.

I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til anleggsstart på utbygging av E18 til firefelts veg fra Retvedt til Vinterbro i Akershus. Det er lagt til grunn delvis bompengefinansiering av utbyggingen.

Riksveg 110

I første fireårsperiode prioriteres utbyggingen av riksveg 110 på strekningen Simo-Ørbekk som firefelts veg. Ett av feltene i hver retning reserveres for kollektivtrafikk, eventuelt som sambruksfelt. Prosjektet inngår som forslag til en bypakke for Nedre Glomma, en pakke som har som formål å redusere personbiltrafikken gjennom bedre tilbud til reisende med kollektivtransport og sykkel. Prioriteringen er avhengig av at det blir tilsutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av bypakken.

Hovedvegsystemet i Moss og Rygge

Samferdselsdepartementet har gitt Statens vegvesen i oppdrag å gjennomføre en konseptvalgutredning, KVU, for hovedvegsystemet i Moss og Rygge. Utredningen er sendt til ekstern kvalitetssikring, KS1. Samferdselsdepartementet vil legge opp til videre planlegging når valg av konsept er avklart.

Jernbane

Østfoldbanen

Regjeringen legger opp til å utvikle InterCity strekningen Oslo-Halden/Gøteborg trinnvis, med sikte på forbedring i togtilbudet og tilrettelegging for økt godstransport.

Regjeringen prioriterer utbygging av sammenhengende dobbeltspor til Seut/Fredrikstad innen utgangen av 2024. Dette gjør det mulig med et togtilbud med halvtimesavganger gjennom hele driftsdøgnet og med høyere frekvens i rushtiden. Med utbygging av dobbeltspor vil reisetiden fra Oslo til Fredrikstad, Sarpsborg og Halden reduseres med om lag 20 minutter sammenliknet med i dag.

Neste etappe på Østfoldbanen er sammenhengende dobbeltspor til Sarpsborg innen utgangen av 2026. Dette gir ytterligere reduksjon med om lag 10 minutter i reisetiden (ned til 1 time og 16 minutter mellom Oslo og Halden) og muligheter for økt antall avganger til dette viktige markedet. Det skal også legges til rette for økt kapasitet for godstransporten på strekningen.

Regjeringen legger i utgangspunktet til grunn at videre planlegging av Intercity-strekningene til Halden, Lillehammer og Skien skal ta sikte på ferdigstilling i 2030. Endelig framdriftsplan for den videre utbyggingen vil bli sett i lys av de utredningene som regjeringen vil sette i gang om gods- og persontransport på det sentrale Østlandsområdet, blant annet om kapasiteten i jernbanesystemet inn mot og gjennom Oslo.

Sandbukta - Moss - Såstad

Regjeringen prioriterer å starte utbygging av dobbeltspor på strekningen Sandbukta - Moss-Såstad og ny stasjon i Moss. Prosjektet er viktig for å utnytte fullt ut den økte kapasiteten som oppnås når den nye Follobanen åpner for trafikk.

Det er satt av 5 milliarder kroner til prosjektet. Av dette beløpet skal 300 millioner kroner gå til videre planlegging og forberedende arbeider i første del av planperioden, slik at prosjektet blir ferdig tidligst mulig i siste seksårsperiode.

Strekningen fra Sandbukta til Såstad er om lag 10 kilometer, med 2,5 kilometer nord for Moss stasjon og 6,5 kilometer sør for stasjonen. Moss stasjon bygges slik at det blir fire spor med plattform. Prosjektet vil gjøre det mulig å øke frekvensen på lokaltogene mellom Oslo og Moss når Follobanen står ferdig. Prosjektet er en forutsetning for økt frekvens på togene videre mot Fredrikstad, Sarpsborg og Halden.

Utbyggingen fører til at jernbanetraseen legges i tunnel gjennom Moss sentrum, noe som vil gi grunnlag for fortetting ved trafikknutepunkt og øke framkommeligheten i transportsystemet i Moss.

  • Østfoldbanens Østre linje: Prøvestrekning for nytt signal- og sikringssystem

Regjeringen har besluttet at den felleuropeiske signalteknologien ERTMS (European Rail Traffic Management System) skal innføres og tas i bruk i Norge. Teknologien skal fases inn gradvis. Østfoldbanens Østre linje er første strekning og blir en prøvestrekning hvor Jernbaneverket vil hente erfaringer i det videre arbeid med innføring av ERMTS. Ved inngangen av planperioden vil utbyggingen av ERMTS være i gang på Østre linje. Samtidig med denne utbyggingen skal flere stasjoner på strekningen moderniseres.

Helhetlige bymiljøavtaler og belønningsordning for byområder

Fredrikstad/Sarpsborg er, sammen med åtte andre byområder, omfattet av den kommende ordningen "Helhetlige bymiljøavtaler" og "Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene". For perioden 2014 - 2023 har regjeringen satt av i alt 26,1 milliarder kroner til disse to ordningene. Av dette beløpet er 16,9 milliarder kroner satt av til en ufordelt pott til statlige forhandlingsbidrag i helhetlige bymiljøavtaler, mens 9,2 milliarder kroner går til belønningsordningen.

Akershus

Veg

E6

Den pågående utbygging av E6 Minnesund i Akershus - Skaberud i Hedmark til firefelts veg vil bli fullført i 2014. Utbyggingen utgjør E6-delen av "Fellesprosjektet E6 - Dovrebanen".

I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til anleggsstart på utbygging av E18 til firefelts veg fra Retvedt i Østfold til Vinterbro i Akershus. Det er lagt til grunn delvis bompengefinansiering av utbyggingen.

  • E16 Sandvika - Hønefoss

Regjeringen følger opp den lokale prioriteringen i Oslopakke 3 om å bygge ut E16 Sandvika - Wøyen i Bærum. I statsbudsjettet for 2013 er det lagt til grunn bompenger fra Oslopakke 3 til prosjektering, kjøp av grunn og eventuelt forberedende arbeider med sikte på anleggsstart i 2014. Prosjektet er en videreføring av utbyggingen av den om lag 5 kilometer lange strekningen Wøyen - Bjørum som ble åpnet som firefelts veg i 2009. Strekningen E16 Sandvika - Wøyen er 3,6 km lang, og er planlagt utbygd som firefelts veg i tunnel under Sandvika fra Kjørbo til Bærumsveien og videre som veg i dagen til Vøyenenga. Prosjektet omfatter også en betydelig ombygging av lokalvegsystemet i Hamangområdet i Sandvika, der dagens E16 fjernes og deler av "Sandvikaringen" rustes opp. Nord for Hamang får dagens E16 funksjon som lokalveg og omkjøringsveg for den nye E16. Ny E16 legger til rette for en utvikling av Sandvika som byområde og reduserer lokale miljøproblemer.

Utbyggingen er også i tråd med regjeringens prioritering av E16 som den viktigste vegforbindelsen mellom Østlandet og Hordaland/Sogn og Fjordane. Prosjektet er anslått til å koste vel tre milliarder kroner, og er forutsatt finansiert ved en kombinasjon av statlige midler og bompenger. Det arbeides nå med økonomiske beregninger, med sikte på at beregningene vil bli nærmere omtalt når prosjektet legges fram for Stortinget.

I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til E16-prosjekter som er prioritert i første fireårsperiode. I tillegg prioriteres statlige midler til utbygging av E16 til firefelts veg på strekningen Bjørum i Akershus - Skaret i Buskerud. Utbyggingen fjerner og utbedrer en ulykkesbelastet del av den sterkt trafikkerte strekningen Sandvika - Hønefoss.

  • E16 Kløfta - Kongsvinger

Regjeringen prioriterer å videreføre den påbegynte utbyggingen av firefelts veg på E16 mellom E6 på Kløfta i Akershus og Kongsvinger i Hedmark i første fireårsperiode. E16 Herbergåsen-Nybakk er den nest siste delen i denne utbyggingen. Dette prosjektet omfatter bygging av 17,5 kilometer firefelts veg i kommunene Nes og Ullensaker i Akershus, omlegginger og utbedringer av sekundært og avlastet vegnett, og bygging av gang- og sykkelveger langs omlagte og eksisterende veger. Den nye vegen gir økt sikkerhet, bedre framkommelighet og vil styrke Kongsvinger som bo- og arbeidsmarkedsregion. E16 er også en viktig utenlands forbindelse for både person- og godstransport. Prosjektet, som vil bli åpnet for trafikk i siste seksårsperiode, er anslått å koste 2,5 milliarder kroner. Det er fattet lokale prinsippvedtak om delfinansiering av prosjektet med bompenger.

I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til å starte utbyggingen av E16 Slomarka i Hedmark - Herbergåsen i Akershus til firefelts veg. Prosjektet er siste del i utbyggingen av sammenhengende firefelts veg mellom Kongsvinger og E6 på Kløfta. Det er lagt til grunn delvis bompengefinansiering av prosjektet.

  • E18 Vestkorridoren

Regjeringen prioriterer å starte utbyggingen av E18 Vestkorridoren med prosjektet Lysaker-Ramstadsletta i Bærum.

Regjeringen legger vekt på å følge opp de prioriteringer som er gjort lokalt i Oslopakke 3 om å bygge ut E18 Vestkorridoren. For å møte økende transportetterspørsel, ivareta miljøhensyn og legge til rette for byutvikling, må E18 gjennom Asker og Bærum utvikles for å sikre god framkommelighet for godstransport, kollektivtransport og gang- og sykkeltrafikk.

E18 gjennom Bærum er om lag 9 kilometer lang og planlegges utbygd som gjennomgående seksfelts veg med høystandard bussveg/kollektivfelt og sykkelfelt langs E18. Store deler av vegen vil ligge i tunnel. Strekningen kan bygges ut i to etapper med den 4,5 kilometer lange Lysaker-Ramstadsletta som den naturlige første etappe, og videre utbygging fram til Slependen som den neste. Utbygging av Lysaker-Ramstadsletta omfatter også bygging av en toløps tunnel på 1,5 kilometer på tvers av E18 fra Gjønnes til ny atkomst på Fornebu. I prosjektet inngår også en fullstendig ombygging for bedre tilrettelegging for bussene i kollektivknutepunktet på Lysaker. Alle busstopp i begge retninger samles på samme side av E18 som jernbanen, med god overgang til jernbane og eventuell framtidig T-baneløsning til Fornebu.

Prosjektet E18 Lysaker-Ramstadsletta inngår i Oslopakke 3. Det legges opp til at kommunedelplan fremmes for formell behandling våren 2013, og planen forventes godkjent tidlig i 2014. Utbyggingen er anslått til å koste 10,1 milliarder kroner. Det legges til grunn at prosjektet finansieres med statlig bidrag og bompenger fra Oslopakke 3, og fra bomstasjoner for etterskuddsinnkreving øremerket til de enkelte strekningene i Vestkorridoren.

  • E18 Riksgrensen - Oslo

Regjeringen prioriterer utbygging av E18 til møtefri veg fra riksgrensen til E6 på Vinterbro. Utbyggingen fører til at E18 får sammenhengende god standard, noe som gir økt sikkerhet og framkommelighet. I første fireårsperiode prioriterer regjeringen statlige midler til utbygging av den om lag 6,2 km lange strekningen mellom Knapstad i Østfold og Retvedt i Akerhus til firefelts veg i ny trasé.

Til sammen har de to prosjektene E18 Riksgrensen-Ørje i Østfold og E18 Knapstad - Retvedt et kostnadsanslag på 1,8 milliarder kroner. Det er lokal tilslutning til delvis finansiering med bompenger. Det er aktuelt å legge fram bompengesaken for Stortinget våren 2013.

I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til anleggsstart på utbygging av E18 til firefelts veg fra Retvedt til Vinterbro. Det er lagt til grunn delvis bompengefinansiering av utbyggingen.

  • Rv 23 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2

I første fireårsperiode starter byggingen av riksveg 23 til firefelts veg mellom Oslofjordtunnelen og kryss med E6 på Vassum i Akershus. I tillegg startes ut bygging av riksveg 23 til firefelts veg på strekningen Dagslett - Linnes i Buskerud. For begge prosjektene er prioriteringen avhengig av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering. Videre utredninger vil avgjøre om det skal bygges bru over eller tunnel under Oslofjorden. Dette vil bli gjort i det pågående arbeidet med konseptvalgutredning for kryssing av Oslofjorden. I påvente av resultatet fra dette arbeidet prioriterer regjeringen midler til nytt tunnelløp.

  • Riksveg 4

I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til bygging av ekstra tunnelløp i Hagatunnelen på riksveg 4. Utbyggingen er påkrevet på grunn av tunnelsikkerhetsforskriftens bestemmelser om tunneler med høy trafikk.

  • Riksveg 22

Utbygging av riksveg 22 til firefelts veg mellom Lillestrøm og Fetsund starter i 2013 og vil bli fullført i første fireårsperiode. I siste seksårsperiode er det satt av midler til bygging av ny bru over Glomma med tilstøtende veg i forlengingen av prosjektet Lillestrøm - Fetsund på riksveg 22. Utbyggingen vil løse dagens køproblemer fra Garderveien og østover mot Kringenkrysset. Prosjektet er avhengig av lokal tilsutning til delvis bompengefinansiering.

Jernbane

  • Follobanen: Nytt dobbeltspor Oslo - Ski

Regjeringen legger opp til at byggingen av nytt dobbelspor Oslo - Ski, Follobanen, starter ved inngangen til planperioden. Det tas sikte på at prosjektet skal stå ferdig i 2020. Follobanen gir mulighet for et helt nytt og bedre togtilbud, med kortere reisetid, flere togavganger og sterk vekst i antall reisende med tog.

Prosjektet omfatter 22 km med dobbeltspor og en full ombygging av Ski stasjon. Dobbeltsporet vil gå i tunnel i 19,5 km, og dette blir dermed Norges lengste jernbanetunnel. Prosjektet er anslått ¿¿ koste 20 milliarder kroner. Jernbaneverket starter viktig forberedende arbeid i 2013. For planperioden 2014-2023 er det satt av i alt 18,4 milliarder kroner til prosjektet.

  • Dovrebanen

Det settes av om lag 14,5 milliarder kroner til bygging av dobbeltspor på strekningen Eidsvoll-Hamar, medregnet fullføring av delstrekningen Langset - Kleverud. Hele strekningen mellom Eidsvoll og Hamar skal stå ferdig innen utgangen av 2024.

Med ferdig utbygd dobbeltspor på hele strekningen kan antall togavganger økes betydelig, det blir færre forsinkelser og reisetiden for persontog mellom Oslo og Hamar reduseres med om lag 20-25 minutter. Utbyggingen gir økt kapasitet for både persontog og godstog.

Når delstrekningen Langset-Kleverud er ferdigstilt i 2015, gjenstår bygging av dobbeltspor Venjar-Eidsvoll, Kleverud-Sørli, Eidsvoll-Doknes, Doknes-Langset, Sørli-Åkersvika og Åkersvika-Hamar. Til sammen utgjør disse delstrekningene 43 kilometer med jernbane.

Når strekningen Eidsvoll-Hamar er ferdig bygget ut, er neste trinn å øke kapasiteten nord for Hamar. Innen utgangen av 2026 skal det derfor bygges dobbeltsporparsell/kryssingsbelter mellom Hamar og Lillehammer.

Regjeringen legger i utgangspunktet til grunn at videre planlegging av Intercity-strekningene til Halden, Lillehammer og Skien skal ta sikte på ferdigstilling i 2030. Endelig framdriftsplan for den videre utbyggingen vil bli sett i lys av de utredningene som regjeringen vil sette i gang om gods- og persontransport på det sentrale Østlandsområdet, blant annet om kapasiteten i jernbanesystemet inn mot og gjennom Oslo.

Ved inngangen til planperioden pågår det bygging av dobbeltspor mellom Langset i Akershus og Kleverud i Hedmark. Prosjektet ferdigstilles i 2015.

  • Ringeriksbanen

Regjeringen setter av om lag 1,5 milliarder kroner til oppstart av Ringeriksbanen i slutten av planperioden. En moderne jernbane mellom Sandvika i Akershus og Hønefoss i Buskerud vil bidra til å utvide pendleromlandet rundt Oslo, og reisetiden med tog mellom Oslo og Bergen vil kunne reduseres med inntil én time. En slik reisetidsreduksjon vil gjøre jernbanen mer attraktiv på de lange reisene mellom Østlandet og Vestlandet. Nåværende planer for Ringeriksbanen er gjennomført med utgangspunkt i enkeltspor og med en hastighetsstandard på 200 km/t. Samferdselsdepartementet legger opp til at det i det videre utredningsarbeidet også skal vurderes om banen skal være dobbeltsporet og om hastighetsstandarden skal være høyere, for eksempel 250 km/t, der dette er hensiktsmessig. Traséføringen for Ringeriksbanen, som Stortinget vedtok i 2002, må derfor vurderes på nytt.

  • Kongsvingerbanen

Persontogtilbudet på Kongsvingerbanen består av lokaltog på strekningen Kongsvinger - Årnes - Lillestrøm - Oslo og grensekryssende trafikk til Karlstad og Stockholm. Kongsvingerbanen har i løpet av de siste årene gjennomgått en omfattende fornying slik at den tekniske tilstanden på infrastrukturen er gjennomgående god. Kongsvingerbanen er en viktig godsforbindelse for tømmertransporter og kombitransporter på jernbanen. Strekningen trafikkeres blant annet av godstogene mellom Oslo og Narvik.

I tillegg til drift, vedlikehold og fornying vil det bli vurdert kapasitetsøkende tiltak for godstransport på strekningen i planperioden. Investeringene på banen vil i all hovedsak dreie seg om bygging av nye eller forlenging av dagens kryssingsspor. Videre vil det bli vurdert hvordan transportkapasiteten på Kongsvingerbanen kan økes, for eksempel ved å forlenge plattformene på strekningen.

Oslopakke 3

I mai 2012 vedtok styringsgruppen for Oslopakke 3 en revidert avtale for Oslopakke 3, en pakke som omfatter Akershus og Oslo. Samferdselsdepartementet legger denne lokalt vedtatte reviderte avtalen til grunn for det videre arbeidet med pakken. Dette innebærer fortsatt at prioritering av tiltak og prosjekt skal skje på bakgrunn av en mål- og resultatrettet styring. Dette innebærer blant annet at det vil skje en betydelig satsing på kollektivtransport og hovedsykkelvegnettet i planperioden. Dette er viktige tiltak for å håndtere utfordringene knyttet til forventet befolkningsvekst, samtidig som man ivaretar klimaforlikets målsetting om at veksten i personbiltransport skal tas av miljøvennlige transportformer. I tillegg kommer også statens satsing på jernbanetiltak i hovedstadsområdet. Samtidig er også viktige investeringer på veg ivaretatt.

Helhetlige bymiljøavtaler og belønningsordning for byområder

Oslo-området (Oslo og Akershus) er, sammen med åtte andre byområder omfattet av den kommende ordningen "H elhetlige bymiljøavtaler" og "Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene".

For perioden 2014 - 2023 har regjeringen satt av i alt 26,1 milliarder kroner til disse to ordningene. Av dette beløpet er 16,9 milliarder kroner satt av til en ufordelt pott til statlige forhandlingsbidrag i helhetlige bymiljøavtaler, mens 9,2 milliarder kroner går til belønningsordningen.

Regjeringen åpner for at det kan gis statlig investeringsstøtte gjennom bymiljøavtalene til fylkeskommunal infrastruktur av stor nasjonal interesse, for eksempel til skinnegående bytransport og høykvalitets busstilbud i de fire største byområdene, deriblant til Oslo-området.

Oslo

Veg

  • E18

I første fireårsperiode fullføres utbyggingen av andre etappe av E18 Bjørvikaprosjektet, med åpning for trafikk i 2014/2015.

Utbygging av ny atkomst fra E18 ned til Sydhavna i Oslo, medregnet kollektivfelt og gang- og sykkelveg på E18, starter i 2013. Prosjektet fullføres i første fireårsperiode.

  • E6

I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til å starte utbyggingen av Manglerud-prosjektet på E6. Utbyggingen vil føre til bedre framkommelighet for kollektivtrafikken, reduserte miljøbelastninger i boligområdene, bedre forhold for godstrafikken til Alnabru og Sydhavna og mindre trafikkbelasting på E18 Mosseveien. Prosjektet er prioritert i revidert avtale om Oslopakke 3.

I samme periode settes det av statlige midler til ombygging av dagens riksvegtilknytning til Alnabruterminalen i Oslo, eventuelt bygging av ny atkomst direkte til E6 i sør. Denne prioriteringen er avhengig av tilslutning til delfinansiering med bompenger fra Oslopakke 3.

  • Riksveg 150 Ulvensplitten - Sinsen

Prosjektet riksveg 150 Ulvensplitten - Sinsen i Oslo åpnes for trafikk i 2013 og fullføres i 2014.

  • Bussterminalen i Oslo

I siste seksårsperiode prioriterer regjeringen statlige midler til delfinansiering av den planlagte utvidingen av Bussterminalen i Oslo, som vil bidra til bedre avvikling av ekspressbusstrafikken til og fra hovedstaden.

Jernbane

  • Follobanen: Nytt dobbeltspor Oslo - Ski

Regjeringen legger opp til at byggingen av nytt dobbelspor Oslo - Ski, Follobanen, starter ved inngangen til planperioden. Det tas sikte på at prosjektet skal stå ferdig i 2020. Follobanen gir mulighet for et helt nytt og bedre togtilbud, med kortere reisetid, flere togavganger og sterk vekst i antall reisende med tog.

Prosjektet omfatter 22 km med dobbeltspor og en full ombygging av Ski stasjon. Dobbeltsporet vil gå i tunnel i 19,5 km, og dette blir dermed Norges lengste jernbanetunnel. Prosjektet er anslått å koste 20 milliarder kroner. Jernbaneverket starter viktig forberedende arbeid i 2013. For planperioden 2014-2023 er det satt av i alt 18,4 milliarder kroner til prosjektet.

  • Alnabru godsterminal

Alnabruterminalen i Oslo er navet i godstransporten på jernbanen. Terminalen er gammel og nedslitt, og etter hvert vil kapasiteten på terminalen være en begrensende faktor for vekst i godstransport på jernbanen. På kort sikt er det anleggenes tekniske tilstand som er avgjørende for når en utbygging er nødvendig.

Samferdselsdepartementet har bedt Jernbaneverket å se på den videre utviklingen på Alnabru på kort og lang sikt. Jernbaneverkets arbeid vil være et viktig grunnlag for utbyggingsstrategien på Alnabru, og det er forventet at rapporten fra Jernbaneverket er klar i første del av planperioden.

3,5 milliarder kroner er satt av til fornying og kapasitetsutviding av Alnabruterminalen i planperioden. Fornying av de mest kritiske delene av terminalen skal prioriteres, særlig sikringsanleggene.

Oslopakke 3

I mai 2012 vedtok styringsgruppen for Oslopakke 3 en revidert avtale for Oslopakke 3, en pakke som omfatter Oslo og Akershus. Samferdselsdepartementet legger denne lokalt vedtatte reviderte avtalen til grunn for det videre arbeidet med pakken. Dette innebærer fortsatt at prioritering av tiltak og prosjekt skal skje på bakgrunn av en mål- og resultatrettet styring. Dette innebærer blant annet at det vil skje en betydelig satsing på kollektivtransport og hovedsykkelvegnettet i planperioden. Dette er viktige tiltak for å håndtere utfordringene knyttet til forventet befolkningsvekst, samtidig som man ivaretar klimaforlikets målsetting om at veksten i personbiltransport skal tas av miljøvennlige transportformer. I tillegg kommer også statens satsing på jernbanetiltak i hovedstadsområdet. Samtidig er også viktige investeringer på veg ivaretatt.

Helhetlige bymiljøavtaler og belønningsordning for byområder

Osloområdet (Oslo og Akershus) er, sammen med åtte andre byområder, omfattet av den kommende ordningen "H elhetlige bymiljøavtaler" og "Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene".

For perioden 2014 - 2023 har regjeringen satt av i alt 26,1 milliarder kroner til disse to ordningene Av dette beløpet er 16,9 milliarder kroner satt av til en ufordelt pott til statlige forhandlingsbidrag i helhetlige bymiljøavtaler, mens 9,2 milliarder kroner er satt av til belønningsordningen.

Regjeringen åpner for at det kan gis statlig investeringsstøtte gjennom bymiljøavtalene til fylkeskommunal infrastruktur av stor nasjonal interesse, for eksempel til skinnegående bytransport og høykvalitets busstilbud i de fire største byområdene, deriblant til Oslo-området.

Hedmark

Veg

  • E6

Den pågående utbygging av E6 Minnesund i Akershus - Skaberud i Hedmark til firefelts veg vil bli fullført i 2014. Utbyggingen utgjør E6-delen av "Fellesprosjektet E6 - Dovrebanen".

Regjeringen prioriterer å videreføre utbyggingen av E6 som møtefri veg nordover fra Kolomoen. Flere lengre strekninger mellom Kolomoen og Otta vil bygges ut til firefelts veg eller annen møtefri veg. Blant annet prioriteres statlige midler til å starte utbygging av E6 til firefelts veg på strekningen Kolomoen - Brumunddal.

  • E16 Kløfta - Kongsvinger

Den pågående utbyggingen av E16 til firefelts veg mellom Kongsvinger og Slomarka vil bli fullført i 2014.

Regjeringen prioriterer å videreføre den påbegynte utbyggingen av firefelts veg på E16 mellom E6 på Kløfta i Akershus og Kongsvinger i Hedmark i første fireårsperiode. E16 Herbergåsen-Nybakk er den nest siste delen i denne utbyggingen. Dette prosjektet omfatter bygging av 17,5 kilometer firefelts veg i kommunene Nes og Ullensaker i Akershus, omlegginger og utbedringer av sekundært og avlastet vegnett og bygging av gang- og sykkelveger langs omlagte og eksisterende veger.

Den nye vegen gir økt sikkerhet, bedre framkommelighet og vil styrke Kongsvinger som bo- og arbeidsmarkedsregion. E16 er også en viktig utenlands forbindelse for både person- og godstransport. Prosjektet, som vil bli åpnet for trafikk i siste seksårsperiode, er anslått å koste 2,5 milliarder kroner. Det er fattet lokale prinsippvedtak om delfinansiering av prosjektet med bompenger.

I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til å starte utbyggingen av E16 Slomarka i Hedmark - Herbergåsen i Akershus til firefelts veg. Prosjektet er siste del i utbyggingen av sammenhengende firefelts veg mellom Kongsvinger og E6 på Kløfta. Det er lagt til grunn delvis bompengefinansiering av prosjektet.

  • Riksveg 3

Utbyggingen av ny Åsta bru, med tilstøtende veg på riksveg 3, vil bli fullført i 2014.

Riksveg 3 gjennom Østerdalen er en viktig rute for tungtrafikken, men særlig vegbredden er et problem for god framkommelighet og trafikksikkerhet. Regjeringen setter derfor av statlige midler til utbedring av riksveg 3 i Østerdalen i første fireårsperiode, med videreføring i siste seksårsperiode. Midlene prioriteres for å kunne utvikle riksveg 3 som en viktig vegforbindelse for godstransporten mellom Oslo og Trondheim. Det settes av i alt 580 millioner kroner i tiårsperioden.

I første fireårsperiode prioriteres statlige midler til å starte byggingen av ny riksveg 3 på strekningen Ommangsvollen - Grundset, inkludert ny riksveg 25 fra kryss med riksveg 3 ved Åkroken til Basthjørnet (Elverum). Prosjektet, som skal fullføres i siste seksårsperiode, omfatter utbygging av om lag 16,5 km firefelts veg og 9,5 km tofelts veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt gjennom kommunene Elverum og Løten. Den nye vegen legges utenom Elverum og tettstedene Løten og Brenneriroa. Prosjektet gir bedre framkommelighet og trafikksikkerhet, bedre bomiljø langs dagens veg og et sammenhengende tilbud for gående og syklende mellom Hamar og Elverum. Prosjektet er anslått å koste om lag 3,2 milliarder kroner, og forutsettes finansiert ved en kombinasjon av statlige midler og bompenger. Prioriteringen er avhengig av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering.

Jernbane

  • Kongsvingerbanen

Persontogtilbudet på Kongsvingerbanen består av lokaltog på strekningen Kongsvinger - Årnes - Lillestrøm - Oslo og grensekryssende trafikk til Karlstad og Stockholm. Kongsvingerbanen har i løpet av de siste årene gjennomgått en omfattende fornying slik at den tekniske tilstanden på infrastrukturen er gjennomgående god. Kongsvingerbanen er en viktig godsforbindelse for tømmertransporter og kombitransporter på jernbanen. Strekningen trafikkeres blant annet av godstogene mellom Oslo og Narvik.

I tillegg til drift, vedlikehold og fornyelse, vil det bli vurdert kapasitetsøkende tiltak for godstransport på strekningen i planperioden. Investeringene som gjøres i jernbanen i denne korridoren vil i all hovedsak dreie seg om bygging av nye og/eller forlenging av eksisterende kryssingsspor. Videre vil det bli vurdert hvordan transportkapasiteten på Kongsvingerbanen kan økes sammenliknet med i dag, for eksempel ved å forlenge plattformene på strekningen.

  • Dovrebanen

Det settes av om lag 14,5 milliarder kroner til bygging av dobbeltspor på strekningen Eidsvoll-Hamar, medregnet fullføring av delstrekningen Langset - Kleverud. Hele strekningen mellom Eidsvoll og Hamar skal stå ferdig innen utgangen av 2024.

Med ferdig utbygd dobbeltspor på hele strekningen kan antall togavganger økes betydelig, det blir færre forsinkelser, og reisetiden for persontog mellom Oslo og Hamar reduseres med om lag 20-25 minutter. Utbyggingen gir økt kapasitet for både persontog og godstog.

Når delstrekningen Langset-Kleverud er ferdig i 2015, gjenstår bygging av dobbeltspor Venjar-Eidsvoll, Kleverud-Sørli, Eidsvoll-Doknes, Doknes-Langset, Sørli-Åkersvika og Åkersvika-Hamar. Til sammen utgjør disse delstrekningene 43 kilometer med jernbane.

Når strekningen Eidsvoll-Hamar er ferdig bygget ut, er neste trinn å øke kapasiteten nord for Hamar. Innen utgangen av 2026 skal det derfor bygges dobbeltsporparsell/kryssingsbelter mellom Hamar og Lillehammer.

Regjeringen legger i utgangspunktet til grunn at videre planlegging av Intercity-strekningene til Halden, Lillehammer og Skien skal ta sikte på ferdigstilling i 2030. Endelig framdriftsplan for den videre utbyggingen vil bli sett i lys av de utredningene som regjeringen vil sette i gang om gods- og persontransport på det sentrale Østlandsområdet, blant annet om kapasiteten i jernbanesystemet inn mot og gjennom Oslo.

Ved inngangen til planperioden pågår det bygging av dobbeltspor mellom Langset i Akershus og Kleverud i Hedmark. Prosjektet ferdigstilles i 2015.

  • Rørosbanen

Jernbaneverket har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å utrede konsekvensene av å elektrifisere de gjenværende strekningene med dieseldrevne tog, blant annet Rørosbanen og Solørbanen.

Oppland

Veg

  • E16 Eggemoen - Olum

I første fireårsperiode prioriterer regjeringen å bygge ut E16 i ny trasé mellom Eggemoen i Ringerike kommune i Buskerud og Olum i Jevnaker kommune i Oppland. Prosjektet omfatter bygging av om lag 12 kilometer tofelts veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt. Prosjektet fører til at gjennomgangstrafikken blir flyttet vekk fra Jevnaker sentrum ved at den nye vegen legges i åssiden bak sentrum med ny atkomst via fylkesveg 241. Videre mot Eggemoen fortsetter vegen i ny trasé med kryssing av Randselva med lang bru på rundt 600 meter. Det er forutsatt tiltak på avlastet vegnett som får ny funksjon som lokalveg. Utbyggingen er anslått å koste om lag 2,3 milliarder kroner, som forutsettes finansiert ved en kombinasjon av statlige midler og bompenger. Det er fattet lokale prinsippvedtak om delfinansiering av prosjektet med bompenger.

  • E16 over Filefjell

Det er lagt opp til at utbyggingen av de gjenstående strekningene på E16 over Filefjell fra Øye i Oppland til Borlaug i Sogn og Fjordane videreføres i første fireårsperiode, med fullføring i siste seksårsperiode. Dette gjelder Varpe bru - Otrøosen - Smedalsosen og strekningen Øye - Eidsbru. Regjeringen legger stor vekt på å få en sammenhengende god standard på E16 mellom øst og vest, særlig på vinterstid.

Regjeringen prioriterer å videreføre utbyggingen av E16 på strekningen Fønhus - Bagn - Bjørgo. Regjeringen legger stor vekt på at prosjektet gir økt pålitelighet og regularitet for transporter mellom Østlandet og Vestlandet, særlig på vinterstid. Utbyggingen av strekningen Fønhus - Bagn pågår, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2014. Strekningen Bagn - Bjørgo, som er om lag 11 kilometer, vil bli bygd ut som tofelts veg med 8,5 meter bredde. I sørenden av prosjektet legges vegen om med ny bru på 200 meter over Begna og en 4,3 km lang tunnel.

I siste seksårsperiode settes det av statlige midler til fullføring/fullfinansiering av prosjektene som er prioritert i første fireårsperiode. I tillegg prioriteres statlige midler til å starte utbygging av E16 på strekningen Fagernes - Hande i Oppland. Det legges også vekt på å bedre trafikkforholdene i Fagernes. Prioriteringene er avhengig av at det blir tilslutning til opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektene.

Videre settes det av statlige midler til skredsikring av E16 i Kvamskleiva i Vang kommune.

  • E6

Utbyggingen av E6 i Oppland fra Ringebu til Otta, som starter i 2013 med prosjektet Frya - Sjoa, prioriteres ferdigstilt i siste seksårsperiode med utbygging av strekningene Ringebu - Frya og Sjoa - Otta. Strekningene bygges ut som tofelts veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt. Utbyggingen vil føre til økt trafikksikkerhet på den ulykkesbelastede E6 gjennom Gudbrandsdalen. Det er også lagt vekt på at dette er en av de viktigste transportårene i landet.

  • Riksveg 4

I første fireårsperiode prioriteres statlige midler til utbygging av riksveg 4 til firefelts veg på strekningen Lunner grense - Jaren, medregnet tofelts veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt sør for Lynga.

I siste seksårsperiode prioriteres videreføring av riksveg 4-utbyggingen gjennom statlige midler til strekningen Roa - Gran grense. Prioriteringen er avhengig av tilslutning til delfinansiering med bompenger gjennom utviding av den godkjente bompengeordningen for riksveg 4 Lunner grense - Jaren, inkludert Lygna sør.

  • Riksveg 15

I siste seksårsperiode prioriteres også skredsikring ved Knutstugugrove på riksveg 15 i Sjåk kommune.

Jernbane

  • Gjøvikbanen

Gjøvikbanen har i de siste årene hatt en positiv utvikling med tanke på antall reisende. I forbindelse med konkurranseutsettingen av driften, ble tilbudet utvidet på strekningen. En ytterligere frekvensutviding er avhengig av at det gjøres tiltak i infrastrukturen. I planperioden er det særlig økt kryssingskapasitet for person- og godstog det legges opp til.

  • Dovrebanen

Tiltakene som skal gjennomføres på Dovrebanen innen utgangen av 2024, dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar, vil ha stor nytte for reisende til og fra Oppland. Reisetiden med IC-tog mellom Oslo og Lillehammer vil reduseres med om lag 20 - 25 minutter.

Regjeringen legger i utgangspunktet til grunn at videre planlegging av Intercity-strekningene til Halden, Lillehammer og Skien skal ta sikte på ferdigstilling i 2030. Endelig framdriftsplan for den videre utbyggingen vil bli sett i lys av de utredningene som regjeringen vil sette i gang om gods- og persontransport på det sentrale Østlandsområdet, blant annet om kapasiteten i jernbanesystemet inn mot og gjennom Oslo.

  • Raumabanen

Jernbaneverket har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å utrede konsekvensene av å elektrifisere de gjenværende strekningene med dieseldrevne tog, blant annet Raumabanen Dombås-Åndalsnes.

Buskerud

Veg

  • E 134

I første fireårsperiode prioriterer regjeringen å starte utbygging av firefelts og tofelts veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt på strekningen Damåsen - Saggrenda i Kongsberg kommune. Regjeringen legger stor vekt på å fjerne en flaskehals for tungtrafikken gjennom Kongsberg sentrum, samtidig som sikkerheten og miljøet i Kongsberg blir vesentlig bedre. Prosjektet er anslått å koste om lag 3,2 milliarder kroner og forutsettes finansiert ved en kombinasjon av statlige midler og bompenger. Det er fattet lokale vedtak om delvis bompengefinansiering av prosjektet.

Prosjektet omfatter omlegging av E134 på en 13,2 km lang strekning. Det planlegges å bygge firefelts veg på 8,5 km av strekningen og tofeltsveg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt på 4,7 km. Prosjektet omfatter også bygging av Darbunedføringen som er en omkjøringsveg rundt tettstedet Darbu i Øvre Eiker kommune og Teigenundergangen for kryssing av jernbanen på fylkesveg 286.

Det er fattet lokale prinsippvedtak om delvis bompengefinansiering av prosjektet. Det er aktuelt å legge fram bompengesaken for Stortinget i 2013, forutsatt at det blir gitt endelig tilslutning lokalt.

Det vil også bli satt av statlige midler i siste seksårsperiode til bygging av et ekstra tunnelløp i E134 Strømsåstunnelen.

  • Riksveg 23 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2

I første fireårsperiode starter byggingen av riksveg 23 til firefelts veg mellom Oslofjordtunnelen og kryss med E6 på Vassum i Akershus. I tillegg startes utbyggingen av riksveg 23 til firefelts veg på strekningen Dagslett - Linnes i Buskerud. For begge prosjektene er prioriteringen avhengig av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering. Videre utredninger vil avgjøre om det skal bygges bru over eller tunnel under Oslofjorden. Dette vil bli gjort i det pågående arbeidet med konseptvalgutredning for kryssing av Oslofjorden. I påvente av resultatet fra dette arbeidet prioriterer regjeringen midler til nytt tunnelløp.

I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til utbygging av riksveg 23 til firefelts veg fra Linnes til kryss med E18. Prosjektet ligger i forlengingen av Dagslett - Linnes. Prioriteringen er avhengig av lokal tilslutning til delvis bompengefinansiering. Regjeringen legger vekt på at hele riksveg 23 får en sammenhengende standard som gjør at den kan bidra til å avlaste trafikksystemet i Oslo.

  • E16

I første fireårsperiode prioriterer regjeringen å bygge ut E16 i ny trasé mellom Eggemoen i Ringerike kommune i Buskerud og Olum) i Jevnaker kommune i Oppland. Prosjektet omfatter bygging av om lag 12 kilometer tofelts veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt. Prosjektet fører til at gjennomgangstrafikken blir flyttet vekk fra Jevnaker sentrum ved at den nye vegen legges i åssiden bak sentrum med ny atkomst via fylkesveg 241. Videre mot Eggemoen fortsetter vegen i ny trase med kryssing av Randselva med lang bru på rundt 600 meter. Det er forutsatt tiltak på avlastet vegnett som får ny funksjon som lokalveg. Utbyggingen er anslått å koste om lag 2,3 milliarder kroner, som forutsettes finansiert ved en kombinasjon av statlige midler og bompenger. Det er fattet lokale prinsippvedtak om delfinansiering av prosjektet med bompenger.

I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til prosjekter som er prioritert i første fireårsperiode. I tillegg prioriteres statlige midler til utbygging av E16 til fireefelts veg på strekningen Bjørum i Akershus - Skaret i Buskerud. Utbyggingen fjerner og utbedrer en ulykkesbelastet del av den sterkt trafikkerte strekningen Sandvika - Hønefoss.

  • Riksveg 7

Den pågående utbyggingen av rv 7 Sokna - Ørgenvika vil bli fullført i 2014.

Det legges opp til å gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) for riksveg 7 over Hardangervidda. Utredningen skal blant annet se på regulariteten vinterstid og hensynet til villreinen på vidda. Det vil bli vurdert å la utredningen omfatte flere andre av riksvegforbindelsene mellom øst og vest og eventuelt også jernbanen

Jernbane

  • Ringeriksbanen

Regjeringen setter av om lag 1,5 milliarder kroner til oppstart av Ringeriksbanen i slutten av planperioden. En moderne jernbane mellom Sandvika i Akershus og Hønefoss i Buskerud vil bidra til å utvide pendleromlandet rundt Oslo, og reisetiden med tog mellom Oslo og Bergen vil kunne reduseres med inntil én time. En slik reisetidsreduksjon vil gjøre jernbanen mer attraktiv på de lange reisene mellom Østlandet og Vestlandet.

Dagens planer for Ringeriksbanen er gjennomført med utgangspunkt i enkeltspor og med en hastighetsstandard på 200 km/t. Samferdselsdepartementet legger opp til at det i det videre utredningsarbeidet også skal vurderes om banen skal være dobbeltsporet og om hastighetsstandarden skal være høyere, for eksempel 250 km/t, der dette er hensiktsmessig. Traséføringen for Ringeriksbanen, som Stortinget vedtok i 2002, må derfor vurderes på nytt.

  • Vestfoldbanen

Regjeringen setter av om lag 8 milliarder kroner til bygging av dobbeltspor på strekningene Nykirke-Barkåker og Drammen-Kobbervikdalen i planperioden.

Helhetlige bymiljøavtaler" og belønningsordning for byområder

Buskerudbyen er, sammen med åtte andre byområder, omfattet av den nye/kommende ordningene "Helhetlige bymiljøavtaler" og "Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene".

For perioden 2014 - 2023 har regjeringen satt av i alt 26,1 milliarder kroner til disse to ordningene. Av dette beløpet er 16,9 milliarder kroner satt av til en ufordelt pott til statlige forhandlingsbidrag i helhetlige bymiljøavtaler, mens 9,2 milliarder kroner går til belønningsordningen.

Vestfold

Veg

  • E18

Regjeringen prioriterer å videreføre utbyggingen av E18 til møtefri veg mellom Oslo og Kristiansand.

Den pågående utbyggingen av E18 Gulli - Langåker til firefelts veg vil bli fullført i 2014. Det delvis bompengefinansierte prosjektet ble startet i 2011 og omfatter utviding av dagens tofelts veg til firefelts veg over en strekning på 25 kilometer i kommunene Tønsberg, Stokke og Sandefjord.

Regjeringen prioriterer oppstart av prosjektet E18 Bommestad-Sky i Larvik kommune, med sikte på at utbyggingen vil være ferdig i første fireårsperiode. Utbyggingen omfatter om lag 7 km med firefelts veg, inkludert bygging av to tunneler på 2,8 km og 1,3 km øst og vest for Farrisvannet og ei bru på 570 meter som delvis går over Farrisvannet. De største gevinstene ved prosjektet er knyttet til bedre trafikksikkerhet og forbedring av miljøet langs vegen.

Bygging av et planskilt kryss på Farriseidet, ombygging av lokalvegsystemet og bygging av 4,6 km gang- og sykkelveger inngår også i prosjektet. Kostnadene er anslått til nær 3,4 milliarder kroner, og det er lokal enighet om delvis finansiering med bompenger. Det er lagt opp til å legge bompengesaken fram for Stortinget våren i 2013. Når E18 Bommestad-Sky er ferdig, vil det være sammenhengende firefelts veg på E18 gjennom hele Vestfold. Prosjektet fullfinansieres i siste seksårsperiode.

Jernbane

  • Vestfoldbanen

Regjeringen prioriterer å bygge ut InterCity-strekningen Oslo-Skien trinnvis.

På Vestfoldbanen (Drammen-Skien) pågår det et omfattende utbyggingsarbeid. Bygging av dobbeltspor på de to strekningene Holm-Holmestrand-Nykirke og Farriseidet-Porsgrunn er i gang. Det er satt av henholdsvis om lag 3,0 og 5,6 milliarder kroner til fullføring av disse to prosjektene.

Regjeringen prioriterer å bygge ut sammenhengende dobbeltspor mellom Oslo og Tønsberg innen utgangen av 2024. Nord for Tønsberg kommer strekningen Nykirke-Barkåker til å være den eneste med enkeltspor i Vestfold når prosjektet Holm-Holmestrand-Nykirke er fullført ved årsskiftet 2015/2016. I tillegg er det enkeltspor på strekningen Drammen-Kobbevikdalen i Buskerud fylke.

Regjeringen setter av om lag 8 milliarder kroner til bygging av dobbeltspor på strekningene Nykirke-Barkåker og Drammen-Kobbervikdalen i planperioden. Kostnaden for å bygge dobbeltspor på strekningen Nykirke-Barkåker er anslått til 4,5 milliarder kroner. Når det sammenhengende dobbeltsporet mellom Oslo og Tønsberg er ferdig, vil det gi redusert reisetid, mulighet for halvtimesfrekvens mellom avgangene, og en vesentlig mer driftssikker og robust jernbane. Reisetidsgevinsten mellom Oslo og Tønsberg blir om lag 20 minutter.

Lagt sammen med gevinsten på om lag 15 minutter som oppnås når dobbeltsporet mellom Farriseidet-Porsgrunn åpner i 2018, vil dette gi en reisetidsbesparelse på om lag 35 minutter på strekningen Oslo - Grenland. Reisetidsgevinstene tar utgangspunkt i at IC-togene stopper ved alle stasjoner. Ved ekspressavganger med færre stopp blir gevinstene enda større.

Etter at det sammenhengende dobbeltsporet mellom Oslo og Tønsberg er ferdig innen utgangen av 2024, er neste trinn å bygge tilstrekkelig kapasitet sør for Tønsberg til at det kan tilbys halvtimesfrekvens gjennom hele driftsdøgnet til og fra Skien. For å få til dette, må det bygges nye strekninger med dobbeltspor eller kryssingsspor mellom Tønsberg og Larvik. Dette skal stå ferdig i 2026. Det allerede påbegynte prosjektet Farriseidet-Porsgrunn, som skal stå ferdig i 2018, er en viktig forutsetning for en slik forbedring av tilbudet.

Regjeringen legger i utgangspunktet til grunn at videre planlegging av Intercity-strekningene til Halden, Lillehammer og Skien skal ta sikte på ferdigstilling i 2030. Endelig framdriftsplan for den videre utbyggingen vil bli sett i lys av de utredningene som regjeringen vil sette i gang om gods- og persontransport på det sentrale Østlandsområdeet, blant annet om kapasiteten i jernbanesystemet inn mot og gjennom Oslo.

Telemark

Veg

  • E18

Regjeringen prioriterer å videreføre utbyggingen av E18 til møtefri veg mellom Oslo og Kristiansand.

I første fireårsperiode prioriterer regjeringen oppstart av prosjektet E18 Rugtvedt-Dørdal i Bamble kommune. Prosjektet omfatter bygging av 16,8 km ny firefelts veg med bredde 20 meter og 1,2 km tofelts veg med midtdeler som overgang til eksisterende veg vest for Dørdal, der det planlegges etablering av midtrekkverk videre vestover. Utbyggingen omfatter flere store bruer, døgnhvileplass for tungtransporten, serviceanlegg og rasteplass. Prosjektet fører til en innkorting av E18 med 1,6 km. Den nye vegen vil føre til vesentlig bedre trafikksikkerhet og kortere reisetid på strekningen. Prosjektet er anslått til å koste om lag 3,3 milliarder kroner, og det foreligger lokale prinsippvedtak om delfinansiering med bompenger.

  • E134

Utbyggingen av E134 Gvammen - Århus vil bli fullført i første fireårsperiode. Prosjektet som omfatter en tunnel på om lag 9,5 km, fører til at E134 kortes inn med om lag 11 km mellom Hjartdal og Seljord.

I siste seksårsperiode er det prioritert midler til å starte bygging av nye tunneler på E134 over Haukelifjell mellom Vågslid i Telemark og Seljestad i Hordaland. Prioriteringen er avhengig av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av utbyggingen. Regjeringen mener det er viktig å bygge ut E134 som en god forbindelse over fjellet mellom Østlandet og Vestlandet. Regjeringen legger særlig vekt på at prosjektet gir vesentlig bedre framkommelighet vinterstid. Avhengig av hvilken planløsning som velges, kan prosjektet korte inn E134 med 10-11 kilometer, og stigningene vil bli sterkt redusert. Det er beregnet av kjøretiden for tungtrafikken kan reduseres med inntil 40 minutter.

  • Riksveg 36

Regjeringen prioriterer å starte utbygging av strekningen Skyggestein - Skjelbredstrand i Skien kommune i første fireårsperiode.

Jernbane

  • Vestfoldbanen

Regjeringen prioriterer å bygge ut InterCity-strekningen Oslo-Skien trinnvis.

På Vestfoldbanen (Drammen-Skien) pågår det et omfattende utbyggingsarbeid. Bygging av dobbeltspor på de to strekningene Holm-Holmestrand-Nykirke og Farriseidet-Porsgrunn er i gang. Det er satt av henholdsvis om lag 3 og 5,6 milliarder kroner til fullføring av disse to prosjektene.

Regjeringen prioriterer å bygge ut sammenhengende dobbeltspor mellom Oslo og Tønsberg innen utgangen av 2024. Nord for Tønsberg kommer strekningen Nykirke-Barkåker til å være den eneste med enkeltspor i Vestfold når prosjektet Holm-Holmestrand-Nykirke er fullført ved årsskiftet 2015/2016. I tillegg er det enkeltspor på strekningen Drammen-Kobbervikdalen i Buskerud fylke.

Regjeringen setter av om lag 8 milliarder kroner til bygging av dobbeltspor på strekningene Nykirke-Barkåker og Drammen-Kobbervikdalen i planperioden. Kostnaden for å bygge dobbeltspor på strekningen Nykirke-Barkåker er anslått til 4,5 milliarder kroner. Når det sammenhengende dobbeltsporet mellom Oslo og Tønsberg er ferdigstilt, vil det gi redusert reisetid, mulighet for halvtimesfrekvens mellom avgangene, og en vesentlig mer driftssikker og robust jernbane. Reisetidsgevinsten mellom Oslo og Tønsberg blir om lag 20 minutter. Lagt sammen med gevinsten på om lag 15 minutter som oppnås når dobbeltsporet mellom Farriseidet-Porsgrunn åpner i 2018, vil dette gi en reisetidsbesparelse på om lag 35 minutter på strekningen Oslo - Grenland. Reisetidsgevinstene tar utgangspunkt i at IC-togene stopper ved alle stasjoner. Ved ekspressavganger med færre stopp blir gevinstene enda større.

Etter at det sammenhengende dobbeltsporet mellom Oslo og Tønsberg er ferdig innen utgangen av 2024, er neste trinn å bygge tilstrekkelig kapasitet sør for Tønsberg til at det kan tilbys halvtimesfrekvens gjennom hele driftsdøgnet til/fra Skien. For å få til dette, må det bygges nye strekninger med dobbeltspor eller kryssingsspor mellom Tønsberg og Larvik. Dette skal stå ferdig i 2026. De allerede påbegynte prosjektet Farriseidet-Porsgrunn, som skal stå ferdig i 2018, er en viktig forutsetning for en slik forbedring av tilbudet.

Regjeringen legger i utgangspunktet til grunn at videre planlegging av Intercity-strekningene til Halden, Lillehammer og Skien skal ta sikte på ferdigstilling i 2030. Endelig framdriftsplan for den videre utbyggingen vil bli sett i lys av de utredningene som regjeringen vil sette i gang om gods- og persontransport på det sentrale Østlandsområdeet, blant annet om kapasiteten i jernbanesystemet inn mot og gjennom Oslo.

Helhetlige bymiljøavtaler og belønningsordning for byområder

Porsgrunn/Skien er, sammen med åtte andre byområder, omfattet av den kommende ordningen "Helhetlige bymiljøavtaler" og "Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene".

For perioden 2014 - 2023 har regjeringen satt av i alt av 26,1 milliarder kroner til disse to ordningene. Av dette beløpet er 16,9 milliarder kroner satt av til en ufordelt pott til statlige forhandlingsbidrag i helhetlige bymiljøavtaler, mens 9,2 milliarder kroner er går til belønningsordningen.

Aust-Agder

Veg

  • E18

Regjeringen prioriterer å starte utbygging av firefelts veg på E18-strekningen Tvedestrand-Arendal i første fireårsperiode, med fullføring i siste seksårsperiode. Prosjektet er anslått å koste om lag 4,4 milliarder kroner, og det forutsettes finansiert ved en kombinasjon av statlige midler og bompenger. Prosjektet omfatter bygging av 21 kilometer firefelts veg med en bredde på mellom 20 og 23 meter. Det skal bygges tre tunneler med lengder fra 200 til 800 meter og seks større bruer. På strekningen planlegges det en døgnhvileplass for tunge kjøretøy og en kollektivterminal med parkering. Det er fattet lokale prinsippvedtak om delfinansiering av prosjektet med bompenger. Prosjektet inngår i utbygging av E18 til møtefri veg mellom Oslo og Kristiansand.

  • Riksveg 9

Til sammen 500 millioner kroner i statlige midler prioriteres til arbeidet med å utbedre flere delstrekninger på riksveg 9 i Setesdal. Arbeidet starter i første fireåresperiode og videreføres i siste seksårsperiode.

Jernbane

  • Sørlandsbanen

Regjeringen prioriter tiltak som vil legge rette for mer gods på Sørlandsbanen. Kapasitetsøkende tiltak som for eksempel nye og forlengede kryssingsspor vil bli prioritert. Bygging av kryssingsspor er relativt rimelige prosjekt, men med stor nytte for både gods- og persontog.

Vest-Agder

Veg

  • E18

I første fireårsperiode prioriteres oppstart på bygging av ny Varoddbru på E18 i Krisitiansand. Utbyggingen fullføres i siste seksårsperiode.

  • E39

Regjeringen prioriterer i første omgang utbygging av E39- strekningen Søgne - Lyngdal. Prosjektet er anslått å koste vel 7,5 milliarder kroner og forutsettes finansiert ved en kombinasjon av statlige midler og bompenger. Utbyggingen er nødvendig fordi dagens veg mellom Kristiansand og Stavanger har lav standard med dårlig framkommelighet, særlig for tungtransporten. Prosjektet starter ved Lindelia i Søgne kommune og fortsetter gjennom kommunene Mandal og Lindesnes fram til Oftedal i Lyngdal kommune. Fra Fardal til Udland er det allerede bygd 3,9 kilometer ny to felts veg med forbikjøringsfelt og midtrekkverk. Strekningen ble åpnet i 2011. Hele prosjektet omfatter bygging av om lag 28 kilometer firefelts veg vestover til Vigeland og om lag 8,5 kilometer tofelts veg med forbikjøringsfelt og midtrekkverk fram til Oftedal. Hele strekningen bygges ut i ny vegtrasé og vil korte inn E39 med vel fem kilometer. Omfanget av tunneler og større bruer er ennå ikke avklart. Prosjektet vil bli gjennomført i flere utbyggingsetapper med Livold - Fardal (1,5 kilometer) som første etappe. Prioriteringen av Lindelia - Døle bru - Livold og Udland - Oftedal er avhengig av at det blir lokal tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering.

I første fireårsperiode prioriteres oppstart av skredsikring av E39 på strekningen Holmenfoss - Try i Søgne kommune.

I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til E39 Gartnerløkka - Breimyrkrysset, forutsatt tilslutning til delvis bompengefinansiering innenfor fase 2 av Samferdselspakke Kristiansand.

  • Riksveg 41/riksveg 451

I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til riksveg 41/riksveg 451 for å bygge om atkomsten til Kristiansand lufthavn, Kjevik. Prioriteringen er avhengig lokal tilslutning til delvis bompengefinansiering av utbyggingen innenfor fase 2 av Samferdselspakke Kristiansand.

Jernbane

  • Sørlandsbanen

Regjeringen prioriter tiltak som vil legge rette for mer gods på Sørlandsbanen. Kapasitetsøkende tiltak som for eksempel nye og forlengede kryssingsspor vil bli prioritert. Bygging av kryssingsspor er relativt rimelige prosjekt, men med stor nytte for både gods- og persontog.

Helhetlige bymiljøavtaler" og belønningsordning for byområder

Kristiansandsområdet er, sammen med åtte andre byområder, omfattet av den kommende ordningen "Helhetlige bymiljøavtaler" og "Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene".

For perioden 2014 - 2023 har regjeringen satt av i alt av 26,1 milliarder kroner til disse to ordningene Av dette beløpet er 16,9 milliarder kroner satt av til en ufordelt pott til statlige forhandlingsbidrag i helhetlige bymiljøavtaler, mens 9,2 milliarder kroner går til belønningsordningen.

Rogaland

Veg

  • E39 Eiganestunnelen

I første fireårsperiode setter regjeringen av statlige midler til å videreføre utbyggingen av E39 Eiganestunnelen. Prosjektet finansieres delvis med bompenger gjennom den vedtatte forlengingen av Nord-Jærenpakken. Det er forutsatt anleggsstart i 2013.

  • E39Ålgård - Sandved

Regjeringen prioriterer statlige midler til utbygging av firefelts veg på den om lag 15,5 kilometer lange strekningen Ålgård - Sandved, i kommunene Gjesdal og Sandnes.

Det legges opp til å gjennomføre prosjektet i to utbyggingsetapper med sikte på at Hove - Sandved skal være ferdig i første fireårsperiode, mens Algård - Hove skal være ferdig i siste seksårsperiode. Hele prosjektet er anslått å koste i alt vel 7,5 milliarder kroner. Det er forutsatt at Hove - Sandved delfinansieres med bompenger fra Nord-Jærenpakken, mens finansieringen av Ålgård - Hove er avhengig av at det blir tilslutning til en Jærenpakke 2.

  • E39 Rogfast

Regjeringen har som langsiktig ambisjon å bygge ut E39 mellom Kristiansand og Trondheim til ferjefri standard. Utbyggingen av en undersjøisk tunnel under Boknafjorden er en start på det langsiktige arbeidet med å utvikle E39 til en effektiv og rask transportåre som binder sammen de store vekstregionene langs kysten. Regjeringen prioriterer oppstart av E39 Rogfast i første fireårsperiode. Rogfast vil gi ferjefritt vegsamband mellom Nord-Jæren og Haugalandet. Dette gir store reisetidsgevinster for transporter mellom disse to regionene og for transporter mellom Nord-Jæren og Bergensregionen. Prosjektet bidrar til regionforstørring gjennom å knytte sammen bo- og arbeidsmarkedsregionene på Nord-Jæren og Haugalandet.

Prosjektet omfatter en undersjøisk toløps tunnel under Boknafjorden mellom kommunene Randaberg og Bokn, med en tunnelarm til Kvitsøy. Tunnelen vil få en lengde på om lag 25,4 kilometer, mens armen til Kvitsøy blir om lag 4 kilometer lang. Med en planlagt dybde på 392 meter under havoverflaten, vil Rogfast bli verdens lengste og dypeste undersjøiske vegtunnel.

I tillegg til at ferjesambandet E39 Mortavika - Arsvågen vil bli lagt ned når Rogfast åpnes for trafikk, er det forutsatt at dagens E39 fra Randaberg over Rennesøy til Mortavika blir omklassifisert til fylkesveg. Prosjektet er anslått å koste 12,2 milliarder kroner. I planene for prosjektet er det lagt til grunn et finansieringsopplegg med 2,45 milliarder kroner i statlige midler og 9,5 milliarder kroner i bompengemidler. Statlige midler til å fullføre utbyggingen er prioritert i siste seksårsperiode. Det foreligger lokale prinsippvedtak om at prosjektet kan delfinansieres med bompenger.

  • E39 Smiene - Harestad

Statlige midler er i siste seksårsperiode også prioritert til utbygging av firefelts veg på E39-strekningen Smiene - Harestad i kommunene Stavanger og Randaberg, forutsatt at det blir tilslutning til delvis bompengefinansiering av utbyggingen innenfor Jærenpakke 2. Prosjektet sikrer god framkommelighet og trafikksikkerhet på E39 mellom Eiganestunnelen som skal bygges i sør og den prioriterte utbyggingen av tunnel under Boknafjorden i nord (Rogfast). Prosjektet vil avlaste lokalvegnettet og gi et bedre bo- og nærmiljø i området.

  • E 134 og riksveg 13

Den igangsatte utbyggingen av E134 Skjold - Solheim, som inngår i Haugalandspakka, vil bli fullført i 2015.

I første fireårsperiode er det satt av midler til videre oppfølging av Haugalandspakka og til fullfinansiering og refusjon av forskutterte midler i forbindelse med skredsikringsprosjektet riksveg 13 Tysdalsvatnet.

Anleggsarbeidene på prosjektet riksveg 13 Ryfast startet i 2013. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2018.

Jernbane

I perioden 2014-2023 prioriterer regjeringen først og fremst tiltak som vil legge til rette for mer gods på Sørlandsbanen. Tiltak for å øke kapasiteten, for eksempel nye og forlengede kryssingsspor, kommer imidlertid også til nytte for persontogene på Sørlandsbanen, blant annet persontrafikken på strekningen fra Sandnes og videre mot Egersund.

For å utvikle tilbudet på Jærbanen videre mot Egersund må kapasiteten videre sørover utvides. Samferdselsdepartementet vil derfor sette i gang arbeid med konseptvalgutredninger for transportløsninger på denne strekningen. Dette vil gi et viktig grunnlag for å kunne prioritere tiltak som er nødvendig for å utvikle tilbudet mellom Egersund og Sandnes/Stavanger i neste planperiode.

Nord-Jærenpakken

Siden 1998 er det gjennomført rundt 100 prosjekt og tiltak innenfor Nord-Jærenpakken. Totalt er det investert om lag 6 mrd. kroner, av dette er om lag 40 prosent finansiert med bompenger. Stortinget har sluttet seg til en forlenging av Nord-Jærenpakken fram til 2016.

Det har vært gjennomført ekstern kvalitgetssikring (KS1) en konseptvalgutredning (KVU) for transportsystemet på Jæren. Regjeringen legger til grunn at videre utvikling av transportsystemet på Jæren skal baseres på "Konsept K3A Busway", det vil si en buss- og jernbanebasert videreutvikling av transportsystemet. For utbygging av hovedtraseen for kollektivtrafikken mellom Stavanger, Forus, Sandnes og Sandnes Øst, legges det til rette for en mulig framtidig omlegging til bybane. For utbyggingen av Sandnes Øst, legges det til grunn at det etableres et høyverdig kollektivtilbud parallelt med utbyggingen av området. Så langt det er praktisk mulig og økonomisk forsvarlig legger regjeringen til grunn at det bygges sammenhengende kollektivtraseer slik at man sikrer punktlighet, høy kapasitet, samt forutsigbarhet for byutvikling langs traseene. Det skal gjennomføres en KVU for strekningen Sandnes - Egersund.

KVU/KS1 vil danne grunnlag for videre planlegging og drøfting av finansieringsløsninger for større samferdselstiltak, blant annet for det videre arbeidet med utformingen av Jærenpakke 2. Intensjonen med en ny Jærenpakke er å utvikle et transportsystem der kollektivtrafikk, syklende og gående gis høyere prioritet enn i Nord-Jærenpakken. Dersom Stortinget slutter seg til en ny Jærenpakke 2 innen utgangen av 2016, vil den avløse videreføringen av dagens ordning.

Helhetlige bymiljøavtaler og belønningsordning for byområder

Stavangerregionen er, sammen med åtte andre byområder, omfattet av den kommende ordningen med helhetlige bymiljøavtaler og "Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene".

For perioden 2014 - 2023 har regjeringen alt i alt satt av 26,1 milliarder kroner til disse to ordningene. Av dette beløpet er 16,9 milliarder kroner satt av til en ufordelt pott til statlige forhandlingsbidrag i helhetlige bymiljøavtaler, mens 9,2 milliarder kroner er satt av til "Belønningsordningen". Regjeringen åpner for at det kan gis statlig investeringsstøtte gjennom bymiljøavtalene til fylkeskommunal infrastruktur av stor nasjonal interesse, for eksempel til skinnegående bytransport og høykvalitets busstilbud i de fire største byområdene, blant annet i Stavangerregionen.

Hordaland

Veg

  • E39

Den pågående utbyggingen av E39 Vågsbotn - Hylkje i Bergen vil bli fullført i 2014.

For prosjektet E39 Svegatjørn - Rådal, i kommunene Os og Bergen prioriterer regjeringen oppstart i første fireårsperiode. Prosjektet er over statsbudsjettet for 2013 tildelt midler til forberedende arbeid og eventuell anleggsstart i 2013. Dagens veg, med en gjenomsnittlig døgntrafikk på 15 000 kjøretøy, går gjennom boligstrøk og er svært ulykesutsatt. Flere steder er det problemer med framkommelighet. Prosjektet omfatter bygging av om lag 16 kilometer firefelts veg i ny trasé vest for Nestun, med om lag 13 kilometer i tunnel. I tillegg legges om lag 3 kilometer av riksveg 580 i ny trasé, og fylkesvegen i Lysefjordområdet blir rustet opp. Utbyggingen vil føre til tryggere trafikk, bedre framkommelighet, mindre miljøbelastning for beboere i området og bedre forhold for kollektivtransporten. Kjøretiden på dagens veg mellom Os og Bergen er om lag 35 minutter utenom rushtiden. Utbyggingen er beregnet å gi en reduksjon på 17 minutter i kjøretiden.

Prosjektet er anslått å koste om lag seks milliarder kroner, som er forutsatt finansiert med 3,4 milliarder kroner i statlige midler og 2,6 milliarder kroner i bompenger. Det er lokalpolitisk tilslutning til delvis bompengefinansiering av prosjektet. Det er aktuelt å legge bompengesaken fram for Stortinget i 2013.

I siste seksårsperiode prioriteres oppstart for byggingen av firefelts veg på E39 mellom Nyborg og Klauvaneset. Utbyggingen korter inn E39 med nær fire kilometer og fører til bedre bomiljø og trafikksikkerhet. Prioriteringen er avhengig av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering.

I siste periode prioriterer regjeringen midler til utbygging av E39 mellom Eikefet og Romarheim bru. Strekningen har i dag dårlig standard, vegen er smal, svingete og utsatt for skred. Prosjektet omfatter i hovedsak en om lag 7 kilometer lang ettløps tunnel.

  • E134

Statlige midler er prioritert til å starte utbyggingen av Storedalstunnelen på E134. Prioriteringen er avhengig av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering. Det er aktuelt å legge bompengesaken fram for Stortinget i 2013.

I siste seksårsperiode er det prioritert midler til å starte bygging av nye tunneler på E134 over Haukelifjell mellom Vågslid i Telemark og Seljestad i Hordaland. Prioriteringen er avhengig av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av utbyggingen. Regjeringen mener det er viktig å bygge ut E134 som en god forbindelse over fjellet mellom Østlandet og Vestlandet. Regjeringen legger særlig vekt på at prosjektet gir vesentlig bedre framkommelighet vinterstid. Avhengig av hvilken planløsning som velges, kan prosjektet korte inn E134 med 10-11 kilometer, og stigningene vil bli sterkt redusert. Det er beregnet av kjøretiden for tungtrafikken kan reduseres med inntil 40 minutter.

E16 mellom Oppheim og Voss (Skulstadmo) er en ulykkesbelastet strekning hvor det settes av midler til trafikksikkerhetstiltak i første fireårsperiode. Det er videre prioritert midler til å starte utbyggingen av delstrekninger i siste seksårsperiode

  • Riksveg 7

Det legges opp til å gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) for riksveg 7 over Hardangervidda. Utredningen skal blant annet se på regulariteten vinterstid og hensynet til villreinen på vidda. Det vil bli vurdert å la utredningen omfatte flere andre av riksvegforbindelsene mellom øst og vest og eventuelt også jernbanen.

Skredsikring av Kyskredo på riksveg 7 i Eidfjord kommune er prioritert i siste seksårsperiode. Tiltaket omfatter en forlenging av dagens skredoverbygg.

  • Riksveg 555 Sotrasambandet

Regjeringen prioriterer oppstart i utbygging av riksveg 555 Sotrasambandet for å få bort en flaskehals for transporten mellom Sotra og fastlandet. Utbyggingen er nødvendig for å legge til rette for den raske utviklingen i folketall og næringsliv på Sotra. Prosjektet vil føre til bedre framkommelighet og bedre forhold for kollektivtrafikk, syklister og gående. Prosjektet har en samlet veglengde på 9 kilometer og omfatter bygging av firefelts veg fra kryss med fylkesveg 562 ved Storavatnet i Bergen til kryss med fylkesveg 561 på Kolltveit på Sotra. Ny firefelt bru, er også en del av prosjektet. Dagens bru vil inngå i vegsystemet for lokaltrafikk. Kostnadene for prosjektet er anslått til 7 milliarder kroner. Det er lagt til grunn et finansieringsopplegg med to milliarder kroner i statlige midler og fem milliarder kroner i bompengemidler. Muligheten for å finansiere prosjektet med bompenger er ikke avklart lokalt.

  • E16

I første fireårsperiode er det satt av statlige midler til å starte utbygging av ekstra tunnelløp i Sætre- og Bjørkhaugtunnelene på E16 i Bergen komune.

  • Riksveg 13

I første fireårsperiode prioriteres skredsikring av riksveg 13 gjennom bygging av tunneler ved Deildo og Joberget (Øvre Vassenden). Det er lagt til grunn at tunnelen ved Joberget delvis bompengefinansieres gjennom utvidelse av Vossapakken. I siste seksårsperiode prioriteres skredsikring av riksveg 13 mellom Jøsendal, Odda og Tyssedal.

I siste seksårsperiode prioriterer regjeringen statlige midler til oppstart av bygging av ny tunnel gjennom Vikafjellet på riksveg 13. Regjeringen legger stor vekt på å bedre regulariteten over Vikafjellet vinterstid fordi stengninger hemmer utviklingen av næringslivet i regionen.

Jernbane

  • Bergensbanen

For perioden 2014-2023 er det satt av i alt 5,2 milliarder kroner til jernbaneinvesteringer på strekningen Oslo - Bergen, medregnet 1,5 milliarder kroner i siste seksårsperiode til oppstart av Ringeriksbanen i Akershus og Buskerud.

Det er satt av 3,2 milliarder kroner for å fullføre dobbeltsporet mellom Bergen og Arna i planperioden. Prosjektet omfatter bygging av ny tunnel fra Arna til Fløen og dobbeltspor fra Fløen til Bergen stasjon, med nytt signal- og sikringsanlegg. I tillegg skal dagens tunnelløp opprustes når nytt står klart. Bygging av ny tunnel gjør at rutefrekvensen kan økes fra to til i første omgang fire tog per time på strekningen Bergen - Arna.

Dobbeltsporet er første trinn i en mer langsiktig utvikling av togtilbudet mellom Bergen og Voss. For å kunne gi et forbedret togtilbud på strekningen videre fra Arna mot Voss må det blant annet gjøres tiltak i infrastrukturen. Det er derfor satt av 500 millioner kroner til tiltak som skal bidra til forbedringer i tilbudet på strekningen. Prosjektet er viktig for å bygge opp under den regionale utviklingen.

På Bergensbanen skal det ellers gjennomføres tiltak for å øke driftsstabiliteten og bedre kapasiteten for godstog. Nye og lengre kryssingsspor er blant de viktigste tiltakene. Selv om slike tiltak i utgangspunktet gjennomføres av hensyn til godstrafikken, vil også persontogene ha nytte av forbedringene.

Godsterminal på Nygårdstangen

Det settes av midler til kortsiktige tiltak for økt kapasitet på dagens godsterminal på Nygårdstangen. Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet har satt i gang et arbeid med bred analyse av godstransport i Norge. I lys av resultatene fra dette utredningsarbeidet vil Samferdselsdepartementet vurdere å sette i gang arbeid med en konseptvalgutredning om nytt logistikksenter i Bergensområdet. Dagens terminal ligger i et område som er godt egnet for byutvikling, og i nærheten av viktige kollektivknutepunkter. Dette vil være viktige hensyn når Samferdselsdepartementet skal vurdere langsiktig utvikling av godsterminalen.

Bergensprogrammet

Det er lokalpolitisk tilslutning til å utvide Bergensprogrammet, blant annet med tredje etappe av Bybanen fra Rådal til Flesland, og det er søkt om å øke takstene og redusere den maksimale rabatten. Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av kostnader og prosjektstyring for tredje etappe av Bybanen i regi av Hordaland fylkeskommune. Den eksterne kvalitetssikringen (KS2) av trafikkgrunnlag og bompengeinntekter m.m. er startet opp etter oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Utvidingen av Bergensprogrammet vil bli lagt fram for Stortinget når tilstrekkelige avklaringer foreligger.

Helhetlige bymiljøavtaler og belønningsordning for byområder

Bergen er, sammen med åtte andre byområder, omfattet av den kommende ordningen "Helhetlige bymiljøavtaler" og "B elønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene".

For perioden 2014 - 2023 har regjeringen satt av i alt 26,1 milliarder kroner til disse to ordningene. Av dette beløpet er 16,9 milliarder kroner satt av til en ufordelt pott til statlige forhandlingsbidrag i helhetlige bymiljøavtaler, mens 9,2 milliarder kroner går til "Belønningsordningen".

"Regjeringen åpner for at det kan gis statlig investeringsstøtte gjennom bymiljøavtalene til fylkeskommunal infrastruktur av stor nasjonal interesse, for eksempel til skinnegående bytransport og høykvalitets busstilbud i de fire største byområdene, blant annet i Bergensområdet.

Staten inngikk i 2011 en fireårig avtale med Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune om tildeling av midler fra belønningsordningen. Forutsatt at forpliktelsene i avtalen opprettholdes, legger regjeringen opp til å tildele Bergen 162 millioner kroner i 2014, som er det siste året i gjeldende avtaleperiode.

Sogn og Fjordane

  • E39

Utbedring av E39 på strekningene Drægebø - Grytås og Birkeland - Sande og bygging av ny Lavik ferjekai vil bli fullført i første fireårsperiode.

Utbedringen av E39 mellom Bjørset og Skei i Jølster kommune blir startet i første fireårsperiode, med sikte å fullføre utbyggingen i siste seksårsperiode. Prosjektet omfatter også utbedring av et skredpunkt.

I siste seksårsperiode, 2018-2023, prioriterer regjeringen å videreføre arbeidet med å utbedre flere delstrekninger på E39 i Sogn og Fjordane mellom Vadheim og Hornindal, i tillegg til utbedring av strekningen Kjøs bru - Grodås fram til Kvivsvegen. Det settes av 1,2 milliarder kroner til utbedring av andre strekninger på E39 i Sogn og Fjordane.

Det er gjennomført konseptvalgutredning (KVU) og ekstern kvalitetssikring for blant annet strekningen E39 Skei - Ålesund. Samferdselsdepartementet vil legge opp til videre planlegging når valg av konsepter er avklart.

  • E16 over Filefjell

Arbeidet på strekningen E16 Smedalsosen - Maristova videreføres og vil være ferdig i 2014.

Det er lagt opp til at de gjenstående strekningene på E16 over Filefjell fra Øye i Oppland til Borlaug i Sogn og Fjordane videreføres i første fireårsperiode med fullføring i siste seksårsperiode. Dette gjelder Varpe bru - Otrøsen - Smedalsosen. Utbyggingen av prosjektene har sammenheng med at dagens veg har en beliggenhet som fører til dårlig regularitet vinterstid. Dårlig vær med snødrev fører til kolonnekjøring og stenging som følge av dårlig sikt og vanskeligheter med å holde vegen åpen. Det er også noen punkt på strekningen med skredfare. Prosjektet Varpe bru - Otrøosen - Smedalsosen omfatter om lag 20 kilometer veg, med om lag 6 kilometer i tunnel. Den nye vegen legges høyt i terrenget, med slake skråninger for å redusere problemer med snødrev. Kostnadsanslaget er på om lag 1,45 milliarder kroner. Utbyggingen er forutsatt finansiert fullt ut ved statlige midler.

I siste seksårsperiode settes det av statlige midler til skredsikring av E16 i Nærøydalen.

  • Riksveg 5

I siste seksårsperiode settes det av midler til skredsikring på riksveg 5 i Kjøsnesfjorden.

  • Riksveg 15 Otta -Måløy

I siste seksårsperiode prioriterer regjeringen statlige midler til å oppgradere eksisterende tunneler på riksveg 15 over Strynefjell. I tillegg er det satt av midler til oppstart av permanent løsning over Strynefjell. Regjeringen vil komme tilbake til dette når konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring for riksveg 15 Strynefjell er behandlet.

  • Riksveg 13

Arbeidet med skredsikring på strekningen Vik - Vangsnes, på riksveg 13, er prioritert med oppstart i første fireårsperiode og vil bli videreført i siste seksårsperiode.

I siste seksårsperiode prioriterer regjeringen statlige midler til oppstart av bygging av ny tunnel gjennom Vikafjellet på riksveg 13. Regjeringen legger stor vekt på å bedre regulariteten over Vikafjellet vinterstid fordi stengninger hemmer utviklingen av næringslivet i regionen.

  • Tunneler over Sognefjellet

Samferdselsdepartementet er kjent med at det lokalt arbeides med planer for tunneler over Sognefjellet. Dagens veg over Sognefjellet er klassifisert som fylkesveg. Departementet vil komme tilbake til saken med en vurdering av vegens status og behov for utredninger. Departementet er innstilt på å gjennomføre en konseptvalgutredning, KVU, for prosjektet, men dette skal avklares med fylkeskommunen før arbeidet med KVU settes i gang.

Møre og Romsdal

Veg

  • E39

I første fireårsperiode prioriterer regjeringen bygging av krabbefelt på E39 over Ørskogfjellet.

Oppstart av prosjektet E39 Betna - Vinjeøra - Stormyra er også prioritert i første firårsperiode, med sikte på fullføring i siste seksårsperiode. Prosjektet omfatter utbedring av flere delstrekninger mellom Betna i Halsa kommune i Møre og Romsdal og Stormyra i Hemne kommune i Sør-Trøndelag. På flere delstrekninger er vegen i dag smal, svingete og uten gul midtlinje. Utbyggingen omfatter blant annet bygging av om lag 30 kilometer ny tofelts veg med vegbredde på 8,5 meter. Utbyggingen vil i hovedsak skje i dagens trasé, men på strekningen Betna - Valsøya legges vegen i ny trasé. I tillegg blir det omlegging av vegen forbi Vinjeøra og på en strekning med bratt stigning som skaper problemer for tunge kjøretøy vinterstid. Mellom Betna og Klettelva vil det bli vurdert nærmere om vegen skal legges om og forkortes forbi Liabø. Prosjektet er anslått å koste om lag 1,6 milliarder kroner. Utbyggingen er forutsatt finansiert fullt ut ved statlige midler. Det er fortsatt knyttet stor usikkerhet til kostnadsanslaget.

I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til å bygge ekstra tunnelløp i Blindheimstunnelen på E39. Utbyggingen har sammenheng med bestemmelser i forskrift om sikkerhet i tunneler. Det er foreløpig lagt til grunn at utbyggingen av Blindheimstunnelen skal delfinansieres med bompenger i forbindelse med en bypakke for Ålesund.

Statlige midler settes i siste seksårsperiode av til utbygging av prosjektet E39 Lønset - Hjelset i Molde kommune. Prioriteringen er avhengig av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av utbyggingen.

Det er gjennomført konseptvalgutredning (KVU) og ekstern kvalitetssikring for de tre E39-strekningene Skei i Sogn og Fjordane - Ålesund, Ålesund - Bergsøya og Bergsøya - Valsøya. Samferdselsdepartementet vil legge opp til videre planlegging når valg av traseer er avklart.

  • E136

Arbeidet med å bygge Tresfjordbrua og skredsikringsprosjektet Vågstrandstunnelen på E136 vil bli fullført i 2015.

I første fireårsperiode prioriteres bygging av forbikjøringsfelt på E136 på strekningen Oppland grense - Rødstøl, i tillegg til oppstart av arbeidet med skredsikring av Dølsteinfonna og Fantebrauta.

I siste seksårsperiode periode proriteres ombygging av E136 på strekningen Flatmark - Monge - Marstein og fullføring av skredsikringen Dølsteinfonna og Fantebrauta på E136.

I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til utbygging av E136 til firefelts veg på strekningen Breivika - Lerstad. Prioriteringen er avhengig av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering. Utbyggingen vil gi økt trafikksikkerhet og forbedringer for framkommelighet og lokalmiljø ved at fylkesveg 398 Lerstadvegen og dagens E136 gjennom bydelene Moa og Åse blir avlastet for trafikk. I tillegg vil utbyggingen legge bedre til rette for kollektivtrafikk, sykling og gange. Med utbyggingen får innfarten til Ålesund og havneforbindelsen bedre kapasitet og høyere standard, noe som er viktig for næringslivet i Ålesund.

  • Riksveg 70 Oppdal - Kristiansund med tilknytninger

Utbyggingen av skredsikringsprosjektet riksveg 70 Oppdølstranda fullføres i 2014.

I første fireårsperiode blir det oppstart av arbeidet med utbedring og delvis omlegging av riksveg 70 på strekningen Tingvoll - Meisingset. Prosjektet fullføres i siste seksårsperiode

Jernbane

  • Raumabanen

Jernbaneverket har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å utrede konsekvensene av å elektrifisere de gjenværende strekningene med dieseldrevne tog, blant annet Raumabanen.

Sør-Trøndelag

Veg

  • E39

Utbyggingen av ny E39-trasé mellom Høgkjølen og Harangen vil bli fullført i 2015.

Oppstart av prosjektet E39 Betna - Vinjeøra - Stormyra er også prioritert i første fireårsperiode, med sikte på fullføring i siste seksårsperiode. Prosjektet omfatter utbedring av flere delstrekninger mellom Betna i Halsa kommune i Møre og Romsdal og Stormyra i Hemne kommune i Sør-Trøndelag. På flere delstrekninger er vegen i dag smal, svingete og uten gul midtlinje. Utbyggingen omfatter blant annet bygging av om lag 30 kilometer ny tofelts veg med vegbredde på 8,5 meter. Utbyggingen vil i hovedsak skje i eksisterende trasé, men på strekningen Betna - Valsøya legges vegen i ny trasé. I tillegg blir det omlegging av vegen forbi Vinjeøra og på en strekning med bratt stigning som skaper problemer for tunge kjøretøy vinterstid. Mellom Betna og Klettelva vil det bli vurdert nærmere om vegen skal legges og forkortes forbi Liabø. Prosjektet er anslått å koste om lag 1,6 milliarder kroner. Utbyggingen er forutsatt finansiert fullt ut ved statlige midler. Det er fortsatt knyttet stor usikkerhet til kostnadsanslaget.

  • E6

E6-prosjektet Nidelev bru - Grillstad, i Trondheim, vil bli fullført i 2014.

Omleggingen av E6 forbi Oppdal starter i 2013 og vil bli fullført i første fireårsperiode.

Utbyggingen av prosjektet E6 Vindalsliene - Korporals bru i Midtre Gauldal kommune starter i første fireårsperiode og vil være ferdig i siste seksårsperiode. Vegen er i dag smal og svingete. Strekningen er om lag 7,5 kilometer og bygges ut i dagens trasé, med unntak av en vegomlegging forbi Soknedal sentrum som koples til E6 i et planskilt kryss like sør for sentrum. Strekningen bygges med midtrekkverk. Utbyggingen fører til tryggere trafikk og bedre framkommelighet, og den vil fjerne en flaskehals for tungtrafikken. Prosjektet er anslått å koste 800 millioner kroner, og er forutsatt finansiert ved en kombinasjon av statlige midler og bompenger.

Regjeringen prioriterer å videreføre utbyggingen av prosjektet E6 Jaktøya - Tonstad. Den nordligste delstrekningen, Sentervegen - Tonstad, åpnes for trafikk høsten 2013. Oppstart for byggingen av delstrekningen Jaktøy - Klett - Sentervegen er prioritert i første fireårsperiode, med sikte på at utbyggingen skal fullføres i siste seksårsperiode. Prosjektet omfatter utbygging av E6 til firefelts veg over en strekning på 8,2 kilometer, med bygging av planskilte kryss og tilrettelegging for kollektivtrafikk, syklister og gående, blant annet bygging av 3,5 kilometer gang- og sykkelveg fra Klett og nordover til Heimdal langs fylkesveg 900 (Heimdalsvegen). Utbyggingen er et prioritert prosjekt innenfor Miljøpakke Trondheim, trinn 2. Kostnadsanslaget er på 2,5 milliarder kroner, som forutsettes finansiert ved 1,2 milliarder kroner i statlige midler og 1,3 milliarder kroner i bompenger fra Miljøpakke Trondheim trinn 2. Det foreligger lokalpolitisk tilslutning til opplegget med delvis bompengefinansiering.

I siste seksårsperiode settes det av statlige midler til å starte utbygging av E6 til firefelts veg på strekningen Støren - Skjerdingstad og til tofelts veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt på strekningen Ulsberg - Berkåk - Løklia. Regjeringen legger vekt på å utvikle E6 til en trafikksikker og effektiv transportåre på hele strekningen Oslo - Trondheim. I tillegg er det lagt vekt på at særlig prosjektet Støren - Skjæringstad bidrar til å utvikle det felles bo- og arbeidsmarkedet i Trondheimsregionen. For begge prosjektene er prioriteringen avhengig av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering.

Trafikkutviklingen mellom Trondheim og Stjørdal har ført til økt behov for utbygging til firefelts veg. I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til å starte byggingen av ekstra tunnelløp i Være-, Stavsjø- og Helltunnelene. Forutsatt at det blir lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering, vil vegstrekningene mellom tunnelene bli utvidet til firefelts veg for å sikre en gjennomgående standard med god framkommelighet.

  • Riksveg 706 Sluppen - Stavne

I siste seksårsperiode er det satt av statlige midler til utbygging av riksveg 706 på strekningen Sluppen - Stavne i Trondheim. Prioriteringen er avhengig av at det blir tilslutning til delfinansiering med bompenger fra Miljøpakke Trondheim.

  • Riksveg 3

I siste seksårsperiode prioriteres ombygging og delvis omlegging av riksveg 3 på strekningen Korsan - Gullikstad.

Jernbane

  • Rørosbanen

Jernbaneverket har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å utrede konsekvensene av å elektrifisere de gjenværende strekningene med dieseldrevne tog, blant annet Rørosbanen.

  • Trønderbanen og Meråkerbanen

Regjeringen prioriterer modernisering av strekningene Trondheim - Steinkjer (Tønderbanen) og Hell - Storlien (Meråkerbanen). Begge strekningene skal elektrifiseres. Arbeidet med elektrifisering starter opp i første fireårsperiode. Dette vil gi reduserte reisetider og økt kapasitet for persontogene på særlig Trønderbanen, mens elektrifisering av Meråkerbanen primært skjer for å gjøre det mer effektivt med godstransport på jernbanen. Det samlede moderniseringsarbeidet settes i gang i første fireårsperiode. Elektrifisering av Trønderbanen vurderes som kandidat til den nye ordningen med Prioriterte prosjekt.

I tillegg til elektrifiseringen skal det bygges dobbeltspor mellom Hell og Værnes på Trønderbanen. I statsbudsjettet for 2013 er det satt av midler til mulig oppstart av denne utbyggingen. Kostnadene for modernisering av Meråkerbanen og Trønderbanen er anslått til om lag fire milliarder kroner.

Samlet effekt av elektrifisering, dobbeltsporet Hell-Værnes og oppgradering av stasjoner og bygging kryssingsspor, er en redusert reisetid på inntil på om lag 10-20 minutter på strekningen Trondheim -Steinkjer. Tiltakene innebærer en forlenging av togpendelen sørover til Støren, noe som gir en betydelig økning i rutefrekvensen sør for Trondheim.

Det settes av samlet om lag 3,9 milliarder kroner til modernisering av Trønderbanen og Meråkerbanen, av dette 800 millioner kroner i første fireårsperiode. Dette inkluderer fullføring av prosjektet dobbeltspor Hell-Værnes, stasjonstiltak og elektrifisering i løpet av planperioden. Arbeidet med elektrifisering starter opp i slutten av første fireårsperiode og blir ferdig innen utgangen av planperioden.

Miljøpakke Trondheim

Utviklingen transportinfrastrukturen i Trondheim er basert på Miljøpakke Trondheim. For å kunne starte utbyggingen av det høyest prioriterte prosjektene raskt ble det besluttet å fremme Miljøpakken i to trinn. Gjennom behandling i Stortinget ble det gitt samtykke til delvis bompengefinansiering av trinn 1. Statens vegvesen har utarbeidet en tilleggsutredning til en tidligere KVU/KS1 for prosjektet rv. 706 Sluppen - Stavne, inkludert Sluppen bru og Byåsentunnelen, som en del av grunnlaget for Miljøpakke Trondheim trinn 2. Tilleggsutredningen danner grunnlag for videre samarbeid mellom kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen om trinn 2. Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune fattet i april 2012 vedtak om trinn 2, medregnet hvilke tiltak som skal inngå og opplegg for bompengeordningen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om Miljøpakke Trondheim trinn 2 så snart alle nødvendige avklaringer foreligger.

Helhetlige bymiljøavtaler og belønningsordning for byområder

Trondheimsområdet er, sammen med åtte andre byområder, omfattet av den kommende ordningen med helhetlige bymiljøavtaler og "Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene".

For perioden 2014 - 2023 har regjeringen satt av i alt 26,1 milliarder kroner til disse to ordningene Av dette beløpet er 16,9 milliarder kroner satt av til en ufordelt pott til statlige forhandlingsbidrag i helhetlige bymiljøavtaler, mens 9,2 milliarder kroner går til belønningsordningen.

"Regjeringen åpner for at det kan gis statlig investeringsstøtte gjennom bymiljøavtalene til fylkeskommunal infrastruktur av stor nasjonal interesse, for eksempel skinnegående bytransport og høykvalitets busstilbud i de fire største byområdene, blant annet i Trondheimsområdet.

Nord-Trøndelag

Veg

  • E6

I første fireårsperiode prioriteres oppstart for videre utbygging av E6 nord for Steinkjer på strekningen Selli - Asp. Arbeidene forutsettes videreført i siste seksårsperiode.

Trafikkutviklingen mellom Trondheim og Stjørdal har ført til økt behov for utbygging til firefelts veg. I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til å starte byggingen av ekstra tunnelløp i Være-, Stavsjø- og Helltunnelene. Forutsatt at det blir lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering, vil vegstrekningene mellom tunnelene bli utvidet til firefelts veg for å sikre en gjennomgående standard med god framkommelighet.

I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til å starte utbyggingen av E6 til firefelts veg på strekningen Kvithamar - Åsen. Prioriteringen er avhengig av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering. I tillegg prioriteres statlige midler til skredsikring av E6 ved Langnesberga og 350 millioner kroner til utbedringer på E6 mellom Grong og Nordland grense.

Jernbane

  • Trønderbanen og Meråkerbanen

Regjeringen prioriterer modernisering av strekningene Trondheim - Steinkjer (Tønderbanen) og Hell - Storlien (Meråkerbanen). Begge strekningene skal elektrifiseres. Arbeidet med elektrifisering starter opp i første fireårsperiode. Dette vil gi reduserte reisetider og økt kapasitet for persontogene på særlig Trønderbanen, mens elektrifisering av Meråkerbanen primært skjer for å gjøre det mer effektivt med godstransport på jernbanen. Det samlede moderniseringsarbeidet settes i gang i første fireårsperiode. Elektrifisering av Trønderbanen vurderes som kandidat til den nye ordningen med Prioriterte prosjekt.

I tillegg til elektrifiseringen skal det bygges dobbeltspor mellom Hell og Værnes på Trønderbanen. I statsbudsjettet for 2013 er det satt av midler til mulig oppstart av denne utbyggingen. Kostnadene for modernisering av Meråkerbanen og Trønderbanen er anslått til om lag fire milliarder kroner.

Samlet effekt av elektrifisering, dobbeltsporet Hell-Værnes og oppgradering av stasjoner og bygging kryssingsspor, er en redusert reisetid på inntil om lag 10-20 minutter på strekningen Trondheim -Steinkjer. Tiltakene innebærer en forlenging av togpendelen sørover til Støren, noe som gir en betydelig økning i rutefrekvensen sør for Trondheim.

Det settes av samlet om lag 3,9 mrd. kr til modernisering av Trønderbanen og Meråkerbanen, av dette 800 millioner kroner i første fireårsperiode. Dette inkluderer fullføring av prosjektet dobbeltspor Hell-Værnes, stasjonstiltak og elektrifisering i løpet av planperioden. Arbeidet med elektrifisering starter opp i slutten av første fireårsperiode og blir ferdig innen utgangen av planperioden.

  • Nordlandsbanen

Jernbaneverket har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å utrede konsekvensene av å elektrifisere de gjenværende strekningene med dieseldrevne tog, blant annet Nordlandsbanen.

Nordland

Veg

  • E6 Helgeland

Regjeringen prioriterer utbedring av E6 fra Grong i Nord-Trøndelag og videre gjennom Helgeland i Nordland fram til Saltfjellet. I første fireårsperiode prioriteres statlige midler til utbygging og utbedring av E6 på Helgeland til veg med sammenhengende god og enhetlig standard. Arbeidene forutsettes videreført i siste seksårsperiode. Utbyggingspakken E6 Helgeland er utviklet i samarbeid med de fire kommunene Grane, Vefsn, Hemnes og Rana og omfatter nær 200 kilometer av den i alt 260 kilometer lange E6-strekningen Nordland grense - Bolna på Saltfjellet, i Rana kommune.

Utbyggingen har tre delprosjekter:

- E6 Helgeland nord: E6 Korgfjellet - Bolna

- E6 Helgeland sør: E6 Nord-Trøndelag grense - Korgfjellet, med unntak av E6 Brattås - Lien

- E6 Brattås - Lien: Bygging av E6 i ny trasé vest for tettstedene Trofors og Grane over en strekning på 15 kilometer og ombygging av lokalt vegnett

Disse tre delprosjektene utgjør til sammen nær 200 kilometer veg som skal bygges om til 8,5 meter bred tofelts veg. Av dette er 50 kilometer bygging av ny veg, mens det resterende er utbedring av eksisterende veg.

Utbyggingen av disse tre delprosjektene er anslått å koste i alt vel 3,8 milliarder kroner. I foreløpig finansieringsopplegg er det for perioden 2014-2023 lagt til grunn om lag 2,8 milliarder kroner i statlige midler, mens resten forutsettes finansiert ved hjelp av bompenger. Fra Nordland fylkeskommune og tre av de fire berørte kommunene foreligger det tilslutning til delvis bompengefinansiering av E6 Helgeland.

For Helgeland sør og Helgeland nord legges det opp til å gjennomføre utbyggingen med en ny kontraktsform, etter en totalentreprisemodell der entreprenør også er ansvarlig for drifts- og vedlikeholdsfasen og for deler av prosjekteringsfasen.

Det er aktuelt å legge fram bompengesaken for delstrekningen Helgeland nord for Stortinget i 2013.

  • Andre E-6 prosjekter

Den igangsatte utbyggingen av E6 Hålogalandsbrua over Rombakken, med tilstøtende veg, skal fullføres i 2016. Prosjektet omfatter også skredsikring av E10 mellom Trældal og Leirvik, som blir ferdig i 2014.

Omlegging av E6 nord for Kråkmofjellet, som starter opp i 2013, vil også bli fullført i første fireårsperiode. I samme periode er det prioritert å starte utbyggingen av E6 sør for Kråkmofjellet, med sikte på fullføring i siste seksårsperiode.

Utbygging av E6 forbi Balangen prioriteres i første fireårsperiode. Her legges vegen utenom sentrum.

Bygging av ny tunnel på E6 i Ulvsvågskaret er prioritert i siste seksårsperiode.

  • E10 og riksveg 85

Den igangsatte utbyggingen av skredsikringsprosjektet E10 Solbjørnneset - Hamnøy fullføres i 2014/2015.

I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til å starte utbyggingen av E10/riksveg 85 på strekningen Tjeldsund - Gullesfjordbotn - i Langvassbukt i Nordland og Troms. Det er lagt til grunn delvis bompengefinansiering av utbyggingen. Regjeringen legger vekt på at prosjektet vil bedre vilkårene for næringsliv og regional utvikling gjennom blant annet redusert reisetid fra Lofoten/Vesterålen til Lødingen, Evenes flyplass, Narvik og Harstad. Utbyggingen vil også fjerne flaskehalser for tungtransporten. Prosjektet vurderes som kandidat for den nye ordningen med Prioriterte prosjekt.

Skredsikring av flere delstrekninger på E10 i Vest-Lofoten er også prioritert i siste seksårsperiode.

  • Riksveg 80 i Bodø

Regjeringen prioriterer utbygging av riksveg 80 Hunstadmoen - Thallekrysset i Bodø. Prosjektet er en del av Bypakke Bodø som er utarbeidet i samarbeid mellom Bodø kommune, Nordland fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Prosjektet har en samlet lengde på 4,8 kilometer og omfatter blant annet en 2,8 kilometer lang toløps tunnel mellom Hunstadmoen ogt Bodøelv, som vil fjerne køproblemene på dagens veg. Strekningen Bodøelv - Thallekrysset og Bodøelv - City nord (riksvegarm mot flyplassen) bygges om til firefelts veg med rundkjøringer. Bygging av gang- og sykkelveger inngår også i prosjektet, som gir bedre trafikksikkerhet, bedre miljø for beboerne og økt framkommelighet for kollektivtrafikken. Utbyggingen er anslått å koste om lag 1,84 milliarder kroner kroner. Av dette forutsettes 410 millioner kroner i statlige midler i perioden 2014-2017, mens resten forutsettes finansiert ved bompenger.

Jernbane

  • Nordlandsbanen

Arbeidet med å gjøre Nordlandsbanen fjernstyrt skal fullføres fra Mosjøen til Bodø. Dette vil føre til lavere driftskostnader, større effektivitet og økt kryssingskapasitet.

Jernbaneverket har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å utrede konsekvensene av å elektrifisere de gjenværende strekningene med dieseldrevne tog, blant annet Nordlandsbanen.

  • Ofotbanen

I alt vel 1,6 milliarder kroner i statlige midler er satt av til flere investeringstiltak på Ofotbanen i perioden 2014-2023. Av dette beløpet gjelder nær 1,1 milliard kroner årene 2014-2017. I tillegg til malmtransporten er banen også viktig for godstransporten mellom Sør-Norge og Nord-Norge, via Sverige. Det er dessuten daglig to persontog hver veg mellom Narvik og Kiruna/Stockholm. Investeringene omfatter særlig tiltak som gir økt kapasitet for godstogene. Utbygging av nye og forlengede kryssingsspor gjør det mulig for at flere og lengre tog kan møtes på den enkeltsporede banen. Tiltakene vil bidra til økt punktlighet for både person- og godstogene. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har Jernbaneverket nå framforhandlet et utkast til finansieringsavtale med malmselskapet LKAB når det gjelder finansiering av blant annet forlenging av kryssingssporene Bjørnfjell og Rombak på norsk side. Regjeringen vil ta endelig stilling til avtalen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2013.

Troms

Veg

  • E8

Utbedringen av E8 fra Riksgrensen til Skibotn videreføres i perioden 2014-2017.

I første fireårsperiode prioriteres statlige midler til å starte ombyggingen av atkomsten fra E8 til nordre del av Tromsø havn i Breivika. Utbyggingen fullføres i siste seksårsperiode. Prioriteringen er avhengig av at det blir tilslutning til delfinansiering gjennom en form for brukerbetaling. Regjeringen legger vekt på at utbyggingen vil gi økt trafikksikkerhet, i tillegg til at næringslivet og Tromsø havn vil få en bedre innfart til byen.

  • E6

Regjeringen prioriterer oppstart i første fireårsperiode for bygging av ny E6 ved Sørkjosfjellet i Nordreisa kommune. Prosjektet omfatter utbedring av dagens veg på strekningen fra Langlia og forbi krysset med fylkesveg 866 og bygging av 4,4 kilometer ny veg og 4,6 kilometer tunnel fram til Sørkjosen. Utbyggingen vil blant annet fjerne en flaskehals for tungtransporten, særlig vinterstid. Prosjektet er anslått å koste om lag 900 millioner kroner og forutsettes finansiert fullt ut med statlige midler i perioden 2014 -2023.

Skredsikringsprosjektet E6 Indre Nordnes - Skardalen i Kvæfjord kommune starter også i første fireårsperiode. Prosjektet omfatter bygging av en åtte kilometer lang tunnel gjennom Nordnesfjellet, fra vestsiden av fjellet fram til Bergli i Manndalen på østsiden, ny bru over Manndalselva og tilknytninger til E6 i begge ender. Prosjektet vil korte inn E6 med 9-10 kilometer. Kostnadene er anslått til om lag 990 millioner kroner og er forutsatt finansiert fullt ut gjennom statlige bevilgninger.

I siste seksårsperiode prioriteres utbedringer av E6 mellom Nordkjosbotn og Hatteng.

  • E10 og riksveg 85

I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til å starte utbyggingen av E10/riksveg 85 på strekningen Tjeldsund - Gullesfjordbotn - i Langvassbukt i Nordland og Troms. Det er lagt til grunn delvis bompengefinansiering av utbyggingen. Regjeringen legger vekt på at prosjektet vil bedre vilkårene for næringsliv og regional utvikling gjennom blant annet redusert reisetid fra Lofoten/Vesterålen til Lødingen, Evenes flyplass, Narvik og Harstad. Utbyggingen vil også fjerne flaskehalser for tungtransporten. Prosjektet vurderes som kandidat for den nye ordningen med Prioriterte prosjekt.

Helhetlige bymiljøavtaler og belønningsordning for byområder

Tromsø er, sammen med åtte andre byområder, omfattet av den kommende ordningen "Helhetlige bymiljøavtaler" og "B elønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene".

For perioden 2014 - 2023 har regjeringen satt av i alt 26,1 milliarder kroner til disse to ordningene. Av dette beløpet er 16,9 milliarder kroner satt av til en ufordelt pott til statlige forhandlingsbidrag i helhetlige bymiljøavtaler, mens 9,2 milliarder kroner går til belønningsordningen.

Luftfart

  • Tromsø lufthavn, Langnes

Avinor planlegger for en utviding av terminalen i perioden 2019-2021.

Finnmark

Veg

  • E6

Utbedringen av E6-strekningen Halselv - Møllnes vest for Alta har oppstart i 2013. Det legges opp til at utbedringen av E6 vest for Alta videreføres i første fireårsperiode, med oppstart på den siste delstrekningen mellom Storsandnes og Langnesbukt. Videreføringen er en viktig del av regjeringens strategiske satsing for en helhetlig oppgradering av E6 gjennom Nord-Norge. Prosjektet fullføres i siste seksårsperiode.

I tillegg prioriteres oppstart i første fireårsperiode for bygging av ny Tana bru i Finnmark, til erstatning for dagens hengebru fra 1948. Brua er smal, har dårlig bæreevne og er i dag en flaskehals for tungtransporten. Bruprosjektet blir ferdig utbygd i siste seksårsperiode.

Dersom det blir aktuelt å bygge ut ny stamnetthavn ved Slambanken i Kirkenes, vil ny atkomst fra E6 bli prioritert.

  • E105

Arbeidet på E105 Elvenes - Hesseng i Sør-Varanger kommune skal videreføres.

Skredsikring på E69 og riksveg 93

I siste seksårsperiode prioriteres skredsikringsprosjektene E69 Skarvbergtunnelen ut mot Honningsvåg og riksveg 93 Kløfta like sør for Alta.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!