- Vi legger nå fram en Nasjonal transportplan som er en massiv satsing på enklere, raskere og sikrere transport over hele Norge. Vi satser på miljøvennlig transport i byområdene, effektiv utbygging av de store transportkorridorene som binder landet sammen og vi legger fram planer for å korte ned reisetid på både vei og jernbane, sier statsminister Jens Stoltenberg.

- De økonomiske rammene økes med om lag 50 prosent og vi tar grep som skal sikre at vi får mer igjen for hver samferdselskrone. Dette vil gi oss et transportsystem som er enklere, raskere og sikrere, sier samferdselsminister Marit Arnstad.

Det legges opp til å bruke vel 311 milliarder kroner på veg, 168 milliarder kroner på jernbane, nær 9,23 milliard kroner på belønningsordningen og 19,4 milliarder kroner på kystformål i perioden 2014-2023.

Til grunn for denne fordelingen ligger en differensiert transportpolitikk som tar hensyn til at de ulike transportformene har ulike egenskaper og at det er forskjellige transportbehov i ulike deler av landet. Målet er å utnytte de enkelte transportformenes fortrinn slik at de dekker transportbehovet til folk og næringsliv best mulig.

311 milliarder kroner til veg

Regjeringen legger opp til at det skal brukes 311 milliarder kroner til vegformål i tiårsperioden. Nær 292 milliarder kroner går til riksvegnettet, mens nær 20 milliarder kroner settes av som et ekstraordinært tilskudd til fylkesveiene.

177 milliarder kroner går til investeringer på riksvegnettet, inkludert 8,7 milliarder kroner til skredsikring. Dette er nær 70 prosent høyere enn nivået i saldert budsjett for 2013.

1 280 kilometer ny riksveg blir åpnet for trafikk. 400 kilometer to- og trefelts riksveger får midtrekkverk. I tillegg kommer 380 kilometer møtefri veg på grunn av ny firefelts veg. Det gir totalt 780 kilometer møtefri veg.

Regjeringen vil utvikle transportkorridorer som binder landsdeler sammen, og utvikle det norske vegnettet slik at lengre sammenhengende strekninger får god standard. Forbindelsene E6, E10, E16, E18, E39 og E134 er derfor prioritert.

Reisetidsreduksjoner er viktig for regional utvikling. Tiltakene i meldingen vil gi reduserte reisetider i planperioden. Siden 2005 er reisetiden på E39 redusert med 50 minutter. Prosjektene som nå skal realiseres, gjør at reisetiden reduseres med ytterligere 1,5 time. Reisetiden på E6 vil bli betydelig redusert, E16 Oslo - Bergen får redusert kjøretid på 30 minutter og reisetiden på E18 reduseres med 20 minutter.

Vel 105 milliarder kroner er satt av til drift og vedlikehold av riksveger. Årlige gjennomsnittsbevilgninger til drift og vedlikehold vil ligge nesten 20 prosent høyere enn i 2013. Forfallsveksten vil stoppe tidlig i NTP-perioden. I løpet av perioden vil forfallet reduseres.

Fylkene har prioritert vegnettet som de tok over fra staten i 2010. Regjeringen ser likevel at fylkene ikke vil greie å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet uten ekstraordinær statlig finansiering. Derfor styrkes rammetilskuddet til fylkeskommunene med 10 milliarder kroner i 10-årsperioden. I tillegg legges det opp til en årlig tilskuddsramme til rassikring på fylkesvegnettet, og nær 2,3 milliarder kroner til rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene. Samlet betyr det nær 20 milliarder kroner per år til fylkeskommunene for at de skal kunne heve standarden på fylkesvegnettet.

- Innsatsen på skredsikring har aldri vært høyre enn den vil bli i kommende 10-årsperiode. Vi mer enn oppfyller løftet vårt i NTP 2010-2019 om å bevilge 1 milliard kroner til rassikring per år. Samlet innsats per år for fylkes- og riksvegnettet vil være på gjennomsnittlig 1,5 milliarder kroner i året, sier samferdselsminister Arnstad.

168 milliarder til jernbane

Regjeringen setter av 168 milliarder kroner til jernbane. Et årlig gjennomsnitt på 16,8 milliarder kroner utgjør en økning på nær 49 prosent, sammenlignet med 2013-nivå.

Til investeringer er det lagt til grunn om lag 92 milliarder kroner. Av dette er 58 milliarder satt av til utbygging av nær 167 kilometer dobbeltspor på InterCity-strekningene på Østlandet. Innen 2024 skal det være ferdigstilt sammenhengende dobbeltspor fra Oslo til Tønsberg, Hamar og Seut i Fredrikstad. Det betyr at reisetiden fra Oslo til disse tre byene blir redusert med 20-30 minutter på hver strekning, til en reisetid på rundt en time eller mindre.

- I 2005 hadde vi 220 kilometer dobbeltsporet jernbane. I dag er dette økt til 247 kilometer. I 2024 vil vi ha 424 kilometer, i 2026 vil vi ha 443 kilometer. Vi snakker altså om en dobling! sier samferdselsministeren.

På godssiden er det satt av 3,5 milliarder kroner til Alnabruterminalen.

Det settes av 5,2 milliarder kroner til Bergensbanen. Dobbeltsporet mellom Bergen og Arna ferdigstilles, et prosjekt med kostnadsoverslag på 3,4 milliarder kroner. Byggestart blir kanskje allerede i 2013. Regjeringen setter dessuten av rundt 1,5 milliarder kroner til Ringeriksbanen, med oppstart i slutten av planperioden.

3,9 milliarder kroner går til modernisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. 1,6 milliarder kroner er satt av til bedre kapasitet på Ofotbanen.

Til drift og vedlikehold settes av om lag 76 milliarder kroner. Det årlige gjennomsnittet til drift og vedlikehold vil dermed ligge 46 prosent over saldert budsjett 2013.

- Med dette beregnes antall forsinkede tog å bli redusert med 40 prosent og antall innstilte tog reduseres med 60 prosent, sier samferdselsministeren.

Trafikksikkerhet: ambisiøst etappemål

- Et av regjeringens fire hovedmål i Nasjonal transportplan er en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i transportsektoren. Målet i planperioden er å halvere antallet drepte og hardt skadde i vegtrafikken, seier samferdselsministeren.

Siden 2005 er tallet på drepte og hardt skadde redusert med 30 prosent, samtidig som det har vært en trafikkvekst på om lag 12 prosent. Reduksjonen i ulykker er et resultat av systematisk og målrettet trafikksikkerhetsarbeid, med satsing på tiltak som har dokumentert effekt.

Nasjonal transportplan 2014-2023 inneholder en gjennomsnittlig årlig ramme på 1,37 milliarder kroner til særskilte trafikksikkerhetstiltak. Dette er 57 prosent høyere enn nivået i saldert budsjett 2013.

Næringslivets transportkostnader

I distriktene er det beregnet sparte transportkostnader på veg på om lag 47 milliarder kroner, mens de bedriftsøkonomiske transportkostnadene for næringslivet er beregnet til å bli redusert med vel 78 milliarder kroner i løpet av 10-årsperioden.

Kollektivtransport og miljø

Ambisjonen om at veksten i persontransport i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange skal nås ved at det settes av 26 milliarder kroner til en ny ordning for helhetlige bymiljøavtaler og til belønningsordningen. I tillegg skal bevilgningene til gang- og sykkelveger dobles, til 8,2 milliarder kroner i og utenfor byområdene. Målet er at andelen som sykler skal økes fra 4 til 8 prosent. Jernbanen vil få en viktigere rolle i transportsystemet på grunn av den store økningen i investeringene.

- Jeg er svært fornøyd med at vi nå lanserer en ny ordning med helhetlige bymiljøavtaler, med stor lokal handlefrihet, strenge krav til miljømål og mer penger til tiltak i byområdene. Miljøløsninger med større investeringer i kollektivtrafikk, gange og sykkel er dessuten langt billigere enn bilbaserte løsninger. Jeg er glad for at Nasjonal transportplan nå legger opp til økt satsing på dette området. Det vil gi oss byer med bedre miljø, økt fremkommelighet og ikke minst økt trivsel, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

Mer igjen for pengene

- Regjeringen ønsker å få mest mulig samferdsel igjen for hver krone som går til sektoren. Effektivisering er derfor en sentral del av Nasjonal transportplan 2014-2023. Planleggingstiden skal ned. Store samferdselsprosjekter skal finansieres på en ny måte for å sikre rasjonell gjennomføring. Det skal bygges mer sammenhengende og etatene skal effektiviseres, sier samferdselsministeren.

Forutsigbar finansiering

- Store samferdselsprosjekter bygges i dag i all hovedsak rasjonelt. Utfordringen er at en rekke nye prosjekter er langt større enn tidligere. Det er dyrt å bygge disse i rykk og napp, og vi trenger en finansieringsmodell som sikrer rasjonell bygging. Regjeringen innfører derfor en ordning hvor prioriterte prosjekter får mer forutsigbar og sikker finansiering, innenfor dagens budsjettsystem. Det vil sikre at det er fremdriften i prosjektene som bestemmer bevilgningene, ikke omvendt, sier samferdselsminister Marit Arnstad.

Når Stortinget vedtar prosjektet, vedtar de også når det skal være ferdigstilt. Samtidig gjøres det vedtak som betyr at det kan inngås kontrakter innenfor den vedtatte kostnadsrammen.

Blant kandidatene til den nye ordningen er InterCity-prosjektene, prosjekter på E39, E10, og elektrifisering av Trønderbanen.

Regjeringen har hele tiden vært opptatt av å sikre at prosjekt bygges så effektivt som mulig. På denne måten får vi på plass en etterlengtet forutsigbar finansieringsordning for store samferdselsprosjekter, sier Marit Arnstad.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!