CE-merking (CE = Communauté Européenne) er det synlige bevis på at et produkt oppfyller sikkerhetskravene som er fastsatt i direktivene. Dette betyr at CE-merking er myndighetspålagt. Produktet skal ikke være til skade for menneskers sikkerhet og helse eller for miljøet.

Anita Helene Hall og MGF har etablert en arbeidsgruppe som tar for seg CE-problematikken. Dette var nødvendig siden det var en økende frustrasjon i bransjen over manglende fremdrift i denne saken. Særlig er det tips til Arbeidstilsynet som ikke har blitt fulgt opp.

En annen del av problemet er at ikke-godkjente maskiner, ikke blir fanget opp av de årlige kontrollene.

Hva er CE-merking?

CE-merkingen er egentlig en harmonisert europeisk standard. Når det gjelder anleggsmaskiner finnes det omtalt i Maskinforskriften §5: «Maskiner som konstrueres og bygges for å settes i omsetning og tas i bruk for første gang innenfor EØS-området, skal oppfylle kravene til vern mot skade på liv og helse. Med henvisning til vedlegg I.» En Maskin som tas inn fra eksempelvis Kina skal CE-merkes. Det skal utstedes en samsvarserklæring. Når det er gjort, kan denne maskinen brukes innen EØS-området. I stor grad gjelder bestemmelsene HMS-krav, på støy, utslipp, vibrasjonskrav og andre sikkerhetstiltak.

Hvem kan CE-merke?

I følge maskinforskriften er det kun produsenten som kan utstede samsvarserklæring, altså CE-merke en maskin. Men i maskinforskriften §2i står det: «Med produsent menes enhver fysisk eller juridisk person som konstruerer eller produserer en maskin eller en delvis ferdigstilt maskin som er omfattet av denne forskriften, og som er ansvarlig for maskinens eller en delvis ferdigstilt maskins samsvar med kravene i denne forskriften, med tanke på at den settes i omsetning under eget navn eller merke, eller til eget bruk. Hvis det ikke finnes noen produsent, anses enhver fysisk eller juridisk person som setter i omsetning eller leverer maskiner eller delvis ferdigstilte maskiner til bruk, som produsent.»

Det er særlig denne siste setningen som skaper juridisk uenighet. MGF har bedt om en avklaring om dette fra Arbeidstilsynet.

MGF har mottatt signaler fra flere i bransjen om problematikk rundt CE-merking. Det har også kommet inn flere tips til AnleggsMagasinet om dette. MGF, med administrerende direktør Anita Hall i spissen, har jobbet med denne problemstillingen i to år nå.

Økende frustrasjon

Det startet etter de fikk inn en sak som omfattet en ren forfalskning av CE-merking. I tillegg var det lett å spore en økende frustrasjon blant medlemmene over manglende fremdrift i denne saken. Tips om ulovlige maskiner og forfalskninger har blitt levert blant annet Arbeidstilsynet, men det skjer tilsynelatende ingenting.

Gråsonen

Gråsoneimport er et stadig problem hvor maskiner går innom et eller flere transittland og blir utstyrt med falske papirer. Det finnes nå flere eksempler på maskiner som er sertifisert, men som ikke burde vært det.

- Dette kan være vanskelig å oppdage, men det er viktig å gjøre noe med det når det oppdages, fastslår Anita.

Klarer du å se om CE-merkingen er falsk?

Ansvaret og problemene

Maskinimportørene, som ikke selv er ansvarlige for maskinene andre importerer, er likevel ofte de som finner ut, eller får høre om maskiner som ikke er godkjent.

Til syvende og sist er det kunden eller kjøperen av disse maskinene som sitter igjen med ansvaret og problemene. I tillegg til alle konsekvensene dette kan få etter en eventuell arbeidsulykke. Etter å ha fått flere henvendelser fra maskinimportørene selv, har de tatt dette videre til arbeidstilsynet. Her kom det signaler om at det var en interessant sak.

Fare for liv og helse

Konsekvensene av gråsoneimporten kan være flere. For det første går det ulovlige maskiner på det norske markedet. De har høyere utslipp, i noen tilfeller er det svært stor forskjell på kravene i andre markeder. Krav til støy og vibrasjoner er også langt lavere mange land i verden, kontra i EØS-området. Det er også markedsvridende siden ulovlige maskiner kan være en god del billigere. Men det er særlig sikkerhetskravene som er det store problemet.

- Det kan være fare for liv og helse ved å benytte en slik maskin, forklarer Anita Hall.

Hun summerer det opp til at det er potensielt farlige maskiner som benyttes på norske arbeidsplasser. MGF mener dette absolutt burde være interessant for Arbeidstilsynet, ikke minst ut i fra et sikkerhetsperspektiv.

Ikke prioritert?

Når Anita tok opp problemstillingen med anleggsmaskingruppa, kom flere eksempler på avvik frem. Det har vært meldt inn flere saker til arbeidstilsynet, uten at det ble gjort noe. Dette fikk MGF til å reagere. I juni 2011 besøkte MGF Arbeidstilsynet hvor de la frem en konkret sak med organisert import med falske CE-merkede maskiner. Et brev ble også sendt fra MGF før sommerferien 2012 hvor det bes om en tilbakemelding om Arbeidstilsynets forståelse rundt CE-merking. Svarfristen for offentlige etater er egentlig tre uker, men her har det nå gått syv måneder.

MGF har purret flere ganger på et svar i denne saken om Arbeidstilsynets holdning, regeltolkning, regelforståelse og hva de har tenkt til å foreta seg. Det blir understreket at MGF ser alvorlig på denne saken og at det er viktig å få svar på dette brevet. Hun understreker også viktigheten av at Arbeidstilsynet kommer med på laget, for uten dem vil det bli nesten umulig å få gjort noe med dette problemet.

- Jeg håper at Arbeidstilsynet vil ta en aktiv rolle i dette og mener det hadde vært veldig positivt.

CE-gruppa - første møte:

MGF har satt sammen en egen arbeidsgruppe på CE-saken som hadde sitt første møte i januar. En bredt sammensatt gruppe deltok på det første møtet hvor Anita Hall, fagsjef Stian Langeid Dahl, deres advokat og MGF-medlemmer satte dagsordenen. I tillegg stilte MEF med administrasjon og medlemmer, EBA, Utleieforeningen, Arbeidsdirektoratet og Arbeidstilsynet. En brosjyre vil bli laget om emnet og det vil bli et nytt møte i slutten av april. Og selv om Arbeidstilsynet Midt-Norge, som har ansvaret for disse sakene, er med i gruppa, ventes det fortsatt på svaret. Anita vet at det har vært omrokkeringer i tilsynet i det siste, og dette kan være med på å forsinke et svar på en så omfattende problemstilling.

- Det at Arbeidstilsynet er med i faggruppa og likevel ikke har svart, tolker jeg til at de ikke vet helt hva de skal svare på brevet enda, forklarer Anita.

Det kommer et svar.

Vi i AnleggsMagasinet har spurt Arbeidstilsynet om hvorfor det har tatt så lang tid å svare MGF og bransjen på dette, i tillegg spurte vi hva som skjer med innmeldte saker og tips fra anleggsbransjen angående ulovlige maskiner i Norge. Da AnleggsMagasinet pratet med regiondirektør i Arbeidstilsynet Midt-Norge, Stig Magnar Løvås, kunne han ikke love når svaret til MGF og AnleggsMagasinet kom, men at det var under utarbeidelse.

AnleggsMagasinet har så langt fått dette svaret:

Arbeidstilsynet mottok 4. juli 2012 en henvendelse fra Advokatfirmaet Ræder på vegne av Maskingrossistens forening (MGF). Henvendelsen reiser flere prinsipielle og til dels kompliserte problemstillinger knyttet til sertifisering, kontroll, CE-merking av maskiner samt hva som bør være myndighetenes rolle. Det har derfor dessverre tatt noe tid å besvare henvendelsen, men vi regner med at Arbeidstilsynets svar vil være klart i nær fremtid.

Arbeidstilsynet ber derfor om å få komme tilbake med svar på spørsmålene fra AnleggsMagasinet etter at vårt svar på MGFs henvendelse er ferdigstilt og oversendt MGF.

Ønsker et register

Og mens bransjen må smøre seg med tålmodighet mener mener Anita Hall selv at mye av problematikken kunne vært unngått dersom det hadde eksistert et felles registreringssystem av maskiner og en overvåking av godkjenningssystemet. I dag er det ikke registrert noen steder om hvilke maskiner som går i Norge.

- På dette området burde det vært et register liknende bilregisteret, det ville løst en stor del av problemet, mener direktøren.

Krav fra forsikring og finans?

MGF spør seg også om finansnæringen ikke har noen krav til maskinen, siden det ofte er de som står som eier og leaser den ut. Her burde det kanskje kreves dokumenterte godkjenninger før en bank finansierer et maskinkjøp eller leasing. Det samme kan for så vidt også gjelde forsikringsselskapene.

Hun oppfordrer bransjen til å kontrollere dokumenter svært nøye ved kjøp. Noen kan se ekte ut, mens andre er dårlige forsøk på forfalskinger hvor det er brukt rettelakk. Si i fra til Arbeidstilsynet om ulovlige maskiner, dette på tross av at det ikke skjer så mye enda. Det er viktig å holde trykket oppe mener hun.

Selve CE-merket er en ting, men dokumentasjonen på maskinen er et like stort problem når det gjelder forfalskning.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!