2

Bilder

I begynnelsen av februar 2013 la regjeringen frem Perspektivmeldingen for 2013. Meldingen skal peke på forutsetninger for fortsatt økonomisk vekst og på mulige skritt i retning av en bærekraftig offentlig sektor.

Verdensbanken, FN, OECD og internasjonal faglitteratur påpeker at nøkkelen til økonomisk vekst i et land eller en region er etablering, vedlikehold og kontinuerlig finmasking av god infrastruktur og et tilfredsstillende veinett. Regjeringens perspektivmelding utelater å påpeke hvilken rolle bedre transportkorridorer mellom landsdelene og regionale veiforbindelser spiller for økonomisk vekst og sysselsetting i Norge.

Det er en alvorlig unnlatelsessynd, ikke minst på bakgrunn av at regjeringen lover økt satsing på samferdsel. Regjeringen bør ha perspektiver og visjoner for den avgjørende rollen veier og samferdsel spiller som forutsetning for fortsatt økonomisk vekst i Norge. I motsatt fall integreres ikke samferdselspolitikken i den økonomiske politikken, og betraktes i stedet som en ren utgiftspost.

Til tross for at norsk transportinfrastruktur har en reinvesteringsverdi på mange tusen milliarder, ser ikke regjeringen i Perspektivmeldingen av 2013 på denne som en del av den offentlige realkapitalen. Det pekes på at realkapital blant annet omfatter maskiner og transportmidler, men ikke transportinfrastruktur.

I meldingens omtale av offentlige investeringer vises det til investeringene i vei i prosent av BNP og regjeringen skriver at "Veiinvesteringene de siste 20 årene har vært klart høyere enn de tilsvarende investeringene i blant annet USA, England, Sverige og Danmark."

Sammenligningen baserer seg på land som scorer høyt på effektivitet i hovedveinettet, noe Norge ikke gjør. Det ville sannsynligvis gitt et annet resultat om man hadde valgt å sammenligne Norge med land med samme effektivitetsnivå på hovedveinett, for eksempel Tsjekkia, Ungarn, Slovakia og Italia.

Regjeringen viser til internasjonale undersøkelser der Norge scorer høyt på livskvalitet og at Norge er et godt land å leve i med tilfredse innbyggere. Regjeringen unnlater imidlertid å vise til at andre internasjonale meldinger avdekker at norsk transportinfrastruktur, og i særdeleshet hovedveinettet, vurderes som svært lite effektivt og er til stor hinder for norsk konkurranseevne og norsk næringsliv, sammenlignet med hvordan næringsliv i andre land vurderer sine konkurransehindre (World Economic Forum, Global Competitiveness Report 2011).

Regjeringen unnlater også å nevne at offentlige veier er det innbyggerne i Norge er minst tilfredse med. Direktoratet for Forvaltning og IKT påpekte at den gjennomgående vei-misnøyen var det mest markante funnet i Innbyggerundersøkelsen i 2009. Regjeringen etterstreber å tilby et likeverdig tjenestetilbud. Tilgangen til et sikkert og effektivt hovedveinett er et svært lite likeverdig tjenestetilbud i Norge.

Regjeringen fremhever ikke betydningen av transportinfrastruktur for å sikre arbeid og velferd for alle. Her kunne regjeringen påpekt at bedre veier både bidrar til regionforstørring og dermed større og mer robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner og til effektiv næringstransport ved å binde landet sammen i effektive transportkorridorer. Vi forventer en annen retorikk i Nasjonal transportplan.