Et eksempel på en enkel blågrønn løsning fra Malmø, utført av ISS Landscaping.

Den lille skalken med avrenning som overstiger rørkapasiteten, kan by på en rekke problemer og koste mye penger. Tiden vi lever i fører allerede til at denne skalken øker. Illustrasjon: Oddvar Lindholm, UMB.

Bent Braskerud mener Norge tenker alt for mye grå løsninger, altså at alt vannet legges i rør.

Forskeren forklarte de deltakende på VA-dagen at klimaskiftet og fortetting i urbane strøkt fører til økt avrenning.

Tenk nytt, tenk blågrønt var Bent Braskeruds oppfordring til bransjen under VA-dagen på Anleggsdagene.

Det er forsker i Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Bent Braskerud, som kastet inn denne relativt greie brannfakkelen under VA-dagen på Anleggsdagene.

Det er særlig måten vi håndterer overvannet på og mangelen på nytenkning han vil til livs.

Vannet er en ressurs, bruk det!

Overvannet bør ses på som en ressurs og han minner oss på om at de fattigste landene i verden er de uten vann (med unntak av noen oljerike nasjoner). Poenget er at Norge, som i tillegg er et rikt land, bør håndtere overvannet smartere og utnytte det som den ressursen det er.

Overvannsmengdene øker

Økt intensitet og volum på avrenning er drevet frem av særlig to årsaker:

Den ene er som følge av klimaskiftet vi allerede er inne i, som fører til mer vær og mer nedbør.

Fortettingen øker

Men det han mener er den største pådriveren akkurat nå, er den økte graden av urbanisering og at tette flater i urbane nedbørfelt øker.

Blågrønne løsninger

Bent viste i sitt innlegg på Anleggsdagene, flere gode og ikke minst vakre eksempler på blågrønne løsninger på overvannet. Dette er tiltak som kan løse problemet, mener han.

Med blågrønne løsninger menes det å lage infiltrasjonsløsninger med regnbedd, grønne vegger, grønne tak, små dammer, åpne og lukkede bekker og våtmarker. Bydelene vil få et helt annet preg med mindre tette flater og mer åpne flater.

U-land

Det er særlig på dette området at Norge blir omtalt som et U-land. Bent mener vi tenker alt for mye grå løsninger, altså at alt vannet legges i rør.

Tenk nytt!

Han ser menneskets natur som en av de største problemene, vi er konservative av natur og skeptiske til å tenke helt nytt, mener han.

Vanlige løsninger i flere land

Han henter frem flere eksempler fra USA og Sverige land som har brukt slike løsninger i ustrakt grad i mange år allerede.

De bruker grasdekte vannveier i stedet for rør og en egen plass for oversvømmelse og i stedet for asfalt kan det brukes permeabelt dekke. Mange av løsningene ligger i dagen og kan sørge for et pent uteområde med variabel fauna og en forskjønning av områder.

Den lille skalken

Lager man en graf over vannføringen som følge av nedbør og kapasiteten på ledningnettet, vil man se en liten skalk som overstiger rørkapasiteten, som synes på grafen som en vannrett strek. Denne skalken er den delen av overvannet rørene ikke klarer. Dette vannet har vi ikke kontroll på.

LOD:

Lokal Overvanns Disponering er et uttrykk forskeren mener bransjen må lære seg først som sist.

Prinsippene gir et batteri av løsninger, noe som kan gi entreprenørene mange oppdrag, mener Braskerud.

3-trinns strategien som er utarbeidet av Norsk Vann:

  • Den minste nedbøren bør fanges opp og infiltreres
  • Den større nedbørsmengden bør forsinkes og fordrøyes
  • Den meget store nedbøren må ledes bort trygt i flomveier

Tenk blågrønt, våg å tenke nytt, oppfordrer Bent Braskerud.

Overvann og avrenning blir plutselig pent i et bymiljø som dette. Bildet er tatt i Malmø, en by som har våget å tenke mye nytt hva gjelder vann.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!