7

Bilder

Statssekretær Geir Pollestad (Sp)fungerte som samferdselsminister i følge plansjen, noe han likte godt.

I år hadde vår nye samferdselsminister, Marit Arnstad, meldt avbud fra årets Anleggsdager.

Men dette ble fort tilgitt da hennes stedfortreder, statssekretær Geir Pollestad fra Senterpartiet, hadde fått tittelen som samferdselsminister på en av plansjene, til publikums tørre latter.

Etter å ha spurt om å få kopi av plansjen og presisert at han kun var stedfortrederen til samferdselsministeren, forklarte han at han anser den norske anleggsbransjen for å utgjøre byggesteinene i Norge, på tross av at utenlandske entreprenører nå er kommet og kommer til landet.

Pollestad er redd for at den forestående NTP kan skuffe mange, på grunn av svært skyhøye forventinger, og mener at man ikke vil greie og innfri alle forventningene.

Norsk samferdselspolitikk har hatt en tendens til å ligne på et tilløp uten hopp, nå skal vi også få et hopp, mener Pollestad.

Bevilgningene er økt med 64 prosent siden 2005, og vi ligger nå 14,4 milliarder årlig over nivået i 2005.

Men på tross av bransjens store forventninger, kunne ikke statssekretæren avsløre hvor mye som kommer på neste NTP. Likevel understreket han at bevilgningene vil økes den neste tiårsperioden.

Vedlikeholdsetterslepet er stort og økende. Pollestad vil ikke legge skylda på noe politisk parti for denne arven, men presiserer at det er et kollektivt politisk ansvar at man har fått dette.

I tillegg får klimaet og ekstremvær en del av skylden for at etterslepet er så stort.

Vegvesenet beregner behovet til etterslepet på veinettet til å være på mellom 35 til 45 milliarder kroner og jernbaneverket har beregnet at de trenger 15 til 20 milliarder kroner.

Å løse etterslepet vil koste hundrevis av milliarder, selv om han ikke vil gi et spesifikt tall på dette.

Å effektivisere planlegging og få en helhetlig tenking blir viktige grep for å få mer for hver krone som blir spyttet inn i samferdsel.

Statens vegvesen og jernbaneverket bør nok også forberede seg på omorganisere seg, advarer han.

Han vil ikke si noe spesifikt om hva, men mener etatene må bli tvunget til å drive mer effektivt.

I dag tar et prosjekt i gjennomsnitt 10 år i planleggingstid, dette må reduseres og det prates om en halvering. Noe som stiller krav til lokaldemokratiet, staten og etatene.

Spørsmålet om man det skal investeres for bane, vei, kollektiv eller privatbilisme, er en fiktiv debatt mener han.

Det er kun en balanse av disse tingene som vil være det riktige, ikke enten eller.

Det er de mest grunnleggende transportbehovene som må løses for folk og næringsliv, andre prosjekter må legges til side.

Da tenkte han blant annet på debatten om lyntog som har surret rundt de siste årene. Han presiserer viktigheten av at samferdselsministeren nå har lagt denne saken død og at tida ikke er inne for et slikt prosjekt.

-Når vi ser på samferdselsutfordringene vi sitter med i dag, er ikke tiden inne for et prosjekt som lyntog, dette går vi ikke videre med, presiserer Pollestad.

Han vil fortsette å bruke bompenger for å finansiere vei, fordelen er forutsigbarhet og justeringer.

Men han synes det er merkelig at det er over 60 bompengeselskap i dag. Ønsket er å komme ned til 20 selskap og dette er lagt ut på høring.

Fellesprosjektet på dovrebanen blir dratt frem som et eksempel på at det er mulig med god fremdrift, selv om det er finansiert på den tradisjonelle måten.

Til bransjen lovet han mer å gjøre og understreket at dialogen er viktig for samarbeidet.