Vegdirektør Terje Moe Gustavsen avsluttet Salt SMART.

Salt SMART

Salt SMART ble organisert ut fra et tredelt fokus:

1. Miljøkonsekvenser av salt og alternative metoder

2. Øke grunnkunnskapene og se på effekter av ulike tiltak i vinterdrift for å oppnå et lavt saltforbruk

3. Utarbeide forslag til tiltak for å oppnå en vinterdrift med et lavt saltforbruk.

Avgrensinger i Salt SMART:

- Generelle skader av natriumklorid på bilparken, veikonstruksjoner og veiutstyr tas ikke inn i dette prosjektet. Før det anbefales bruk av andre kjemikalier skal en søke å avdekke uheldige egenskaper.

- Belegg på dekk

Ny "saltinstruks"

- Intensjon med omarbeidingen - "tvinge" entreprenøren til å velge den mest miljøvennlige metoden.

- Saltløsning der det er teknisk mulig og under forhold hvor bruken av salt begrenses. - Ikke bestandig (men svært ofte) optimalt med saltløsning, for eksempel under snøvær eller ved våt veibane, ingen grunn til å strø vann og betale ekstra for dette.

- Anti-kompaktering: Det skal ikke saltes for å smelte snø, men for å gjøre det mulig å fjerne snøen mekanisk.

Forsknings- og utviklingsprosjektet Salt SMART er avsluttet og sluttrapporten ble lagt frem i forbindelse med sluttseminaret som nylig ble avholdt på hotellet Radisson Blue på Gardermoen. Tilstede var entreprenører, leverandører av maskiner og utstyr, forskere og representanter fra forskjellige offentlige etater. Det var nok mange som var spente på hva rapporten kunne fortelle.

Rapporten omhandler miljøkonsekvenser ved bruk av salt, kunnskaper om saltets egenskaper og inneholder anbefalte tiltak for å oppnå en god vinterdrift med et lavt saltforbruk.

Bakgrunnen

Fra 2007 til 2011 har Statens vegvesen gjennomført forsknings- og utviklingsprosjektet Salt SMART. Statens vegvesen startet dette prosjektet for å finne ut hvordan man kan redusere bruken av salt samtidig som man opprettholder god fremkommelighet og trafikksikkerhet gjennom vinteren. Noe av det man ønsket å kartlegge med prosjektet var å øke kunnskapen om saltets miljøvirkninger og miljøets tålegrense for kjemikaliebruk, virkningen av kjemikalier på snø og is, hvilke metoder som gir gode kjøreforhold med et lavt saltbruk, omfang av saltreduserende tiltak og foreslå hvordan resultatene fra prosjektet kan innarbeides i styringsdokumenter og opplæringsmateriell.

.

Forskning

For å finne ut mer om hvordan veisaltet påvirker naturen og hvordan bruke saltet på best mulig måte, ble forskermiljøene ved NTNU (Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet) og UMB (Universitetet for Miljø og Biovitenskap) engasjert. I tillegg har ansatte ved Trafikksikkerhet, miljø og teknologiavdelingen i Statens vegvesen gjort flere undersøkelser og utarbeidet flere rapporter. Det samme har enkelte konsulentfirmaer gjort (rapportene er tilgjengelige på www.vegvesen.no/saltsmart).

Leverandører av maskiner og utstyr til vinterdrift ble invitert til å delta i test på Vålerbanen og to forskjellige maskiner ble valgt for videre testing på vei.

Forsøk med ulike spredemetoder er også gjennomført. Saltløsning har vist seg å ha lengst virketid på tørr eller lett fuktig vei. Man har også sett på mulighetene for tilsetningsstoffer for å forbedre saltets effekter, men ingen kjemikalier har pekt seg ut som gode alternativer.

For å redusere skader på planter og trær, har det vært forsøkt flere løsninger. En løsning har vært å vaske en nyplantet bjørkeallé, mens på andre strekninger har man hatt saltfrie soner.

23 tiltak

I forbindelse med Salt SMART har det blitt gjennomført en kartlegging av driftskontraktenes krav og insitamenter til vinterdrift. Undersøkelsen påpeker at entreprenørene får betalt ut fra mengden salt de bruker og at det ikke gir dem noen grunn til å bruke mindre. Driftskontraktene stiller heller ikke krav som ivaretar miljøhensyn - bare trafikksikkerhet og fremkommelighet. Sanksjoner stimulerer til økt bruk av salt da dette er mest ressurseffektivt for bedriften.

I forbindelse med avslutningen av Salt SMART ble det laget en sluttrapport (Statens vegvesens rapporter nr. 92). Rapporten er på litt over 100 sider og avsluttes med en opplisting av 23 foreslåtte tiltak. Enkelte av tiltakene er innført eller er planlagt innført i driftskontraktene. Alle forslagene vil bli vurdert og myndighetssiden i Statens vegvesen vil ta stilling til hvilke tiltak som skal tas med videre.

Selv om Salt SMART nå er avsluttet er det fortsatt uavklarte problemstillinger rundt saltbruken på norske veier. I følge Statens vegvesen skal det arbeides videre med å skaffe et bedre faktagrunnlag for mer presise krav.

Siden Salt SMART startet i 2007 er mange personer, forskningsmiljøer, entreprenører og leverandører vært involvert i prosjektet. Under fremleggingen av sluttrapporten holdt disse innlegg: Jørn Arntsen, Kjersti Wike, Astrid Skrindo, Alex Klein Paste, Rune Lysbakken, Åge Sivertsen og Tor-Sverre Thomassen.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!