Tormod Wæhle er avdelingsleder ved Feiring Bruks avdeling i Lørenskog.

Steinbruddet i Feiringåsen ble åpnet 8. oktober 1962. Siden den gang er mange millioner tonn stein levert fra anlegget.

Komatsu-graveren var utstilt på standen til Hesselberg Maskin under årets Vei og Anlegg.

Ved innkjøringen til anlegget står reserveknuseren Morgårdshammar BS900 utstilt som et kunstverk.

Til å løsne heng i kjefteknuseren ble det i fjor montert en hydraulisk hammer ved siden av knuseren. Tidligere ble kran eller sprengstoff brukt.

AS Feiring Bruk er et familieeiet konsern som helt siden oppstarten for 50 år siden har vært eiet av familien Ollendorff. I dag er det brødrene Alfred og Trygve Ollendorff som styrer selskapet.

Feiring Bruk ble etablert i 1962 av Knut Ollendorff, men allerede i 1945 etablerte Ollendorff sin første produksjonsbedrift. Han forpaktet Smørgrav Gård i Øvre Eiker og startet her med fremstilling av Ludo-knotter og Monopolhus. På begynnelsen av 1950-tallet etablerte han en entreprenørbedrift og i 1954 ble det første grustaket etablert på Asak i Skedsmo. Mot slutten av 1950-tallet var grustaket i ferd med å gå tomt og det ble startet leting etter steinforekomster. I 1960 ble forekomsten i Feiringåsen funnet og byggingen av steinknuseri startet.

Stor kapasitet

8. oktober 1962 ble anlegget satt i drift og omsetningen ble etter kort tid over all forventning, og utvidelser måtte til. Masser fra anlegget ble blant annet levert til drabantbyene på Tokerud, Stovner, Vestli, Ammerud og Haugenstua. Planen var en årproduksjon på 225.000 tonn i løpet av en ti-årsperiode, men allerede første driftsåret ble det tatt ut 267.000 tonn. Fem år senere var årsproduksjonen nesten 770.000 tonn og i dag er kapasiteten rundt en million tonn pr. år.

I årene som fulgte ble virksomheten stadig utvidet med blant annet overtakelse av flere pukkverk rundt om på Østlandsområdet. I 2004 overtok selskapet asfaltanlegget til Lørenskog Asfalt i Feiringåsen og etablerte Feiring Asfalt.

Feiring Bruk har i dag ti stasjonære anlegg og i de senere årene har selskapet levert store mengder pukk og grus til blant annet utbyggingen av Ormen Lange, Gardemobanen, Ahus, Operaen og resten av utbyggingen i Bjørvika.

Selskapet er det største ikke-eksporterende pukkverk i Norge.

Høyden på Feiringåsen har sunket med 60 meter siden virksomheten startet, men det er fortsatt mye å ta av.

- Der vi tar ut stein nå i dag er på ca. 200 meter over havet og vi skal ned til 0 m.o.h. Så det vil være drift her på anlegget lenge etter min tid, sier Tormod Wæhle, avdelingsleder Lørenskog. De kjører ett skift på Lørenskoganlegget.

- Vi har veldig bra kapasitet på anlegget, så vi trenger ikke kjøre mer enn ett skift, sier Wæhle.

Kunstverk

Kapasiteten skyldes ikke minst maskin- og utstyrsparken. Jevnlig oppgradering og vedlikehold har bidratt til å dette. Så langt tilbake i tid som i 1966 ble Nord-Europas største kjeftknuser i et pukkverk installert. Kjefteknuseren er en Svedala Arbrå P 180 140 med en vekt på 130 tonn. All stein som tas ut passerer gjennom denne knuseren. Utfordringene som oppsto da stein satte seg fast, noe som skjedde med ujevne mellomrom, kunne føre til at anlegget måtte stoppes i både to og tre timer mens steinen ble fjernet med kran eller ble sprengt.

Etter en del tankevirksomhet fant man en løsning på problemet. For litt over ett år siden ble en bom og stikke (som på en gravemaskin), påmontert en hydraulisk hammer installert ved siden av knuseren. Nå fjernes de fastkilte steinene raskt og ikke minst, sikkert. Sekundærknuseren er en Morgårdshammar BS900. For noen år siden ble en tilsvarende knuser kjøpt inn for å ha som reserve. Denne er ikke tatt i bruk og står i dag utstilt som et "kunstverk" ved innkjøringen til anlegget.

110-tonner

Tormod Wæhle forteller at de er ti fast ansatte til å drifte selve pukkverket. I tillegg er det seks innleide arbeidere, to ansatte på vekta og åtte på verkstedet. Boring og skyting er satt bort til et eksternt selskap. Maskinparken teller fire hjullastere (Volvo, Cat og Komatsu), to 130-tonns Euclid tipptrucker, en Komatsu-graver og en Volvo FM "kippebil". Volvoen brukes til å "kippe" ned siloene og tipper ferdig vare i hauger rundt på anlegget.

Komatsu-graveren har betegnelsen PC 1250 SP-8 og veier ca. 110 tonn. Graveren ble levert etter årets Vei og Anlegg på Hellerudsletta. Der ble den brukt som blikkfang på standen til Hesselberg Maskin. Det er ikke ofte man har mulighet til å klatre opp i en graver på denne størrelsen og den trakk mange skuelystne til standen. Til daglig er det maskinfører Zdzislaw som opererer Komatsu-graveren.

- Han er en utrolig dyktig maskinfører som vet å utnytte kapasiteten i graveren, sier Wæhle. Zdzislaw laster de to Euclid R130-dumperne, som mater knuseren, med sprengstein. Vi blir stående å se på mens dumperne blir lastet. Det går raskt unna og det må det, for dumperne bruker ikke mange minuttene fra dem er fullastet, har tippet lasset i knuseren og er tilbake igjen. Men med en skuff som tar ca. sju kubikkmeter tar det heller ikke lang tid før Euclid-dumperne er fullastet. De grønne dumperne har tjenestegjort hos Feiring Bruk i over 20 år.

- Våre egne dyktige mekanikere utfører service og reparerer ved behov, så dumperne fungerer fortsatt veldig bra, sier Wæhle. Vi drister oss allikevel til å tippe at de to dumperne kommer til å bli byttet ut om ikke så alt for lang tid. For med tilgang på masser i Feiringåsen i flere generasjoner fremover, vil det bli behov for stadig utskifting av maskiner og utstyr.

To stk. Euclid R130 går i skytteltrafikk for å mate knuseren med stein. "Kippebilen" Volvo FM i bakgrunnen blir liten i forhold til den grønne tipptrucken.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!