Sigbjørn Gaasø er ofte ute på veien, når han er på kontoret prater han likevel med store deler av landet.

Et av målene er å øke andelen av anleggsmaskiner slik at fordelingen mellom dette og industrimaskiner blir nærmere 50/50.

Liebherr er store på hjulgravere særlig i Tyskland, i Norge har særlig jernbanemaskiner fått et godt fotfeste.

Sigbjørns optimisme er også fundert i at det er mer å spille på med et konsern som dette i ryggen.

Første april 1984 startet han som dele- og innkjøpssjef for Liebherr-maskinene i Ameco Maskin, da hadde han bakgrunn fra bilbransjen. Han har siden jobbet med de samme gule maskinene, men i forskjellige firmaer opp igjennom.

For etter Ameco Maskin var det over til GST Anlegg og Industrimaskiner fra 1989 til 1991, så bar det av sted til EB Knutsen Maskin. Jos Møller Maskin hadde Liebherr-agenturet fra 1999 til 2011. For i september i fjor tok Liebherr over agenturet på sine anleggs- og industrimaskiner i Norge under navnet Liebherr-Norge. Ved roret sitter denne utgavens Tett på kandidat, Sigbjørn Gaasø.

Travel mann

Jeg sniker meg inn på kontoret mellom to telefonsamtaler, for Sigbjørn er det full fart selv om han tilbringer en dag inne på hovedkontoret her på Elvesletta utenfor Hamar. Av de ni ansatte er det to kontordamer og sjefen selv som er inne, resten er ute og server og selger. Markedet for industri- og gjenvinning er fortsatt det største for Liebherr i Norge, men det merkes en økende interesse for anleggsmaskinene og særlig jernbanemaskiner som er en av produsentens spesialiteter. Han minner meg på at dette fortsatt er en liten bedrift med sine nå ni ansatte, men at ting bygges opp gradvis.

- Vi skynder oss, som jeg alltid sier, sakte, slår han fast.

Jordnær og optimistisk

Det er en jordnær og realistisk mann som nå har fått hele Liebherr-International Deutschland GmbH i ryggen. At den tyske produsenten med sine drøye 33.000 ansatte og sin omsetning på 7,6 milliarder euro (i 2010) har tatt over satsingen i Norge, gjør Sigbjørn optimistisk.

Med fornyet maskinlinje som vises i sin helhet under vårens Bauma, blir det enda bedre å være Liebherr-selger i Norge tror han. I tillegg skal den norske ledelsen nå i planleggingsmøte med toppene i tyskland. Det eneste AnleggsMagasinet får ut av Herr Gaasø om dette er at Liebherr er fornøyd med Norge og ser landet som et satsingsområde. I tillegg får vi vite at de skal legge en fireårs strategi og planer for markedet her oppe.

Satsing?

En eventuell økende satsing i Norge er nok ikke umulig, men det er alltid en utfordring som hele bransjen er godt kjent med, nemlig å få tak på de riktige folkene. Han understreker at Liebherr ikke har noen tradisjon for å stresse, men et av hans store ønsker nå er å bygge ut servicenettet. En del frittstående mekanikere er på plass, men flere egne skal komme.

Vil ha 50/50

Siden oppstarten den første september i fjor har Liebherr med smått og stort solgt 50 maskiner hvor hovedtyngden er på industri- og gjenvinningsmaskiner. Sagt i prosentandeler blir det 80/20 mellom industrimaskinene og anleggsmaskinene.

- Den ønskede prosentfordelingen i fremtiden er 50/50, forklarer Sigbjørn.

Med de nye maskinene har han troa og minner oss om at Liebherr er en av markedsledere på hjulgravere i Tyskland. På jernbanemaskiner synes han de allerede har fått et godt fotfeste i Norge og salget blir beskrevet som godt.

Når det gjelder Liebherr-kraner, mobilkraner og beltekraner vil dette fortsatt håndteres i Norge av Ing. Hans P. Øye AS.

Det er nå det skjer

Fokuset fra Hamar vil fortsatt være konsentrert på masseforflytningsmaskiner og industrimaskiner. Gaasø, som er 62 år ung, har lyst til å holde på minst åtte år til og mener at jobben nå har blitt enda mer interessant.

- Med det som skjer nå, er det jo mye mer spennene, forklarer han.

60 prsent uten innbytte

Deres salg innen industri er spesielt siden 60 prosent av det foregår uten innbyttemaskiner. Noe som også bekrefter at industrimarkedet i Norge kjøper lite brukt materiell og mest nytt. Gamle maskiner eksporteres ofte ut til Hellas, Spania og Nederland og samarbeidet med Liebherrs egne bruktavdeling i Tyskland fungerer svært godt får vi vite.

Det kan også fungere andre veien for å få tak i nyere bruktmaskiner til enkelte kunder. Bruktmaskinsalget ligger på syv til ti millioner kroner årlig.

Fremtiden

Ingen kan spå fremtiden, men Sigbjørn tror vi kan merke krisa sør i Europa i økende grad, dersom den ikke snur. Selv er han mer trygg på å få til noe, nå som han har produsenten i ryggen og Norge fortsatt går så bra. Det genereres penger tilbake og markedet her oppe er veldig stabilt økonomisk fundamentert, noe Liebherr har lagt merke til opp gjennom årene.

- Som finansministeren med det flotte fornavnet selv sier, vi har jo peeng på bok, smiler Gaasø.

Raskere utbygging

Om han fikk bestemme skulle likevel hastigheten på utbyggingen vært høyere i Norge, særlig infrastruktur som vei og bane burde det vært satset mer på. Ting bedrer seg nå og vi merker innsatsen, men fortsatt er det mye som gjenstår synes han. Fortsatte signaler om investering i infrastrukturen blir godt mottatt her på Hamar. De fire til fem neste årene blir bra, særlig veibygging fører med seg en del.

- Kanskje vi til og med kan se en fraflytting fra Oslo, om politikerne legger til rette for det, undrer han seg.

Mindre fokus på pris

Nå har også det offentlige endret på hvordan de vektlegger pris, hvor dette tidligere ble vektlagt 50 prosent, skal det nå kun telle 30 prosent. Han vet at de ikke selger billigmaskiner, men samtidig vet han at de er konkurransedyktige og ligger i "riktig gate".

På spesialmaskiner er det også langt mer akseptabelt og prate om prisdifferanser på noen få prosent, noe som ikke er så lett å få gjennomslag for på en standard kompakt gravemaskin. Et av insentivene fremover blir deres nye garantiordning som tilbys gunstig, i følge Gaasø. Maskinene gis da tre år eller 5000 timers garanti.

- Dette er igjen et signal på at vi tror på det vi driver med, forklarer han.

Langt fremme

Nordmenn er langt fremme og blant de beste når det gjelder spesialmaskiner. I økende grad blir Liebherr Norge forespurt om maskiner for spesielle jobber. Særlig er det gjenvinning, et område han mener vi er kommet langt på. Kundene får skryt for å være gode på å fokusere på hms og nytt utstyr. Sigbjørn tror det er flere grunner for dette, blant annet at slikt arbeid ofte medfører mye støv og skitt. Om man da skal få folk til å stå i disse typer jobber, bør man tenke nye maskiner, komfort og hms.

Vil øke

For å få de beste folka og for at de skal bli værende, må betingelsene være gode. Sigbjørn synes selv at de har veldig konkurransedyktige lønninger og det skal gjenspeile deres mål om å være blant de beste med de beste hodene. Prater vi om Liebherrs fremtid i Norge, har han til å begynne med lyst til å bygge ut service og salg, men i tillegg opprette flere avdelinger i østlandsområdet. Markedet her nede utgjør foreløpig 60 til 70 prosent av salget deres. Deretter vil han opprette avdelinger i Stavanger, Bergen og Trondheim. Allerede nå har han mange bra emner innen salg får vi vite, så det er på servicedelen at utfordringen skal komme. For å bidra litt til å løse rekrutteringsutfordringen skal de snart ta inn en egen lærling. Sigbjørn forteller om Liebherrs gode utviklingssystem for lærlinger og tror det er gode muligheter for å få en utvidet bakgrunn med god innsikt i produksjonen.

- Ved å få et forhold til produktet på denne måten, håper vi jo på at den mekanikeren blir hos oss, forklarer han.

Liebherr får skryt for å være flinke med ettersalg, deler og dokumentasjon. De har et eget reservedelslager på Hamar hvor to medarbeidere skaffer alt av standard sliteutstyr, alt annet sendes opp fra Tyskland over natta.

- Det blir ikke problemer med deletilgangen, dette er tysk grundighet, avslutter Sigbjørn Gaasø med.

Liebherr-Norge har hovedkontor, serviceverksted og delelager her på Elvesletta utenfor Hamar.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!