Skipsverftet i Ulsan imponerer samtlige som får se det. 15% av verdens nye skip kommer fra dette verftet.

Samlet sett var vi en stor gjeng fra hele Europa. I bakgrunnen kan vi se noen av Goliat-kranene på verftet.

Besøket på Beobju Buddhist tempelet gjorde inntrykk. Buddha-statuen skal være en av Asias største med sine 25 meter i bronse.

Etter lunsj ble det tid for litt meditering sammen med munken. Her sitter markedssjefen for Hyundai i Europa, Peter Neujens og daglig leder i Hymax, Knut Tangen.

Seoul:

Hovedstaden Seoul har rundt 10 millioner innbyggere i den enorme bykjernen, mens det bor 25 millioner mennesker i hele Seoul og tilhørende områder. Hele landet har nå 50 millioner innbyggere, som vil sei at Seoul har halvparten av landets befolkning.

Når man har tilbrakt seks dager i et land som stort sett lå i ruiner etter Korea-krigen tok slutt i 1953 og teknisk sett fortsatt er i krig med Nord-Korea, kan man ikke bli annet enn imponert.

God vekst

Særlig de 30 siste årene har landet opplevd en eventyrlig vekst. Sør-Korea er blant landene som har klart seg best gjennom finanskrisen, og var det første OECD-landet til å gjenvinne økonomisk vekst etter den forrige krisa.

IMFs anslag for reell BNP-vekst i 2011 er 4,5 %, anslag for 2012 er 4,2 %, altså noe lavere, men fortsatt bra.

82 % eksport

Utenlandshandelen utgjør omtrent 82 prosent av landets brutto nasjonalprodukt og det gjør landet sårbart for svingninger i utenlandske markeder. Sør-Koreas tre største handelspartnere er Kina, USA og Japan. EU under ett er Sør-Koreas nest største handelspartner.

Syvende største

Freden de har opplevd med Nord-Korea til nå er egentlig en lang våpenhvile, derfor har USA fortsatt baser i landet. På mange måter startet landet med blanke ark i 1960, noe som er ganske utrolig når man tar i betraktning at de nå er den syvende største eksportnasjonen i verden.

I 60-årene startet de opp en tekstilproduksjon, men allerede tiåret etter fulgte stålproduksjonens oppstart. Å ha tilgang på stål gir muligheter til mye, Sør Korea utnyttet dette til å starte med skipsbygging og tungindustri.

25% av alle skip

I dag kommer 25 prosent av alle nye skip fra Sør Korea og 15 prosent er produsert av Hyundai Heavy Industries i Ulsan. På 80-tallet startet de med maskinindustri, bilindustri og ikke minst produksjon av anleggsmaskiner. 90-tallet førte med seg en satsing på informasjonsteknologi.

Hyundai City

Ulsan som like godt kan bære navnet Hyundai City, er i dag hjembyen til verdens største skipsverft, Hyundai Heavy Industries. Verftet har et areal på over 7,2 millioner kvadratmeter med ni tørrdokker også en av disse er verdens største.

Goliat-kranene

Flere Goliat-kraner ruver over det store området, de fleste av dem med en kapasitet på 450 tonn, men to av dem skiller seg ut og øverst på kranen står det 1290 tonn, skrifttyper som er flere meter høye.

På verftet arbeider det i 26.000 mennesker som er med på å sjøsette flere skip hver uke. Byen som huser 1,1 millioner innbyggere er også hjem til produksjonsanleggene til Hyundai personbiler og herfra ruller det ut 5600 biler hver dag i snitt.

Løst opp

Hyundai var et multinasjonalt konglomerat som ble løst opp i flere selskaper i 1997 etter den øst asiatiske finanskrisen. Selskapene som i dag bærer navnet Hyundai er ikke juridisk bundet til hverandre, men det skal sies at de fleste av disse selskapene blir ledet av sønnene til Hyundais grunnlegger Chung Ju-yung.

Hyundai Heavy Industries Group

Industrigiganten er i dag delt opp i tre hoveddeler:

HHI-shipyards: Hyundai Heavy Industries har levert 1730 skip og det er alt fra bulkskip og containerskip til avanserte boreskip og krigsskip.

HHI-EMD: Hyundai Heavy Industries Engine & Machinery Division, er verdens største diesel-motor produsent for skipssektoren med 35% andel av markedet.

HHI-Construction Equipment: Startet opp i 1985 og produserer nå 120 forskjellige modeller av gravemaskiner, hjullastere, gaffeltrucker og kompaktlastere.

En skipsseksjon blir flyttet på ved hjelp av en Titan med 300 tonns kapasitet.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!