Kvaliteten på det eksisterende nettet er det i realiteten ingen kontroll av. Vi risikerer derfor at det ikke blir gjort noe før ulempene med vann og forurensning blir så store for så mange at det blir et ordentlig politisk press, påpeker MEF.

I følge rapporten er vedlikeholdsetterslepet i sektoren stort, og det eksisterer ingen helhetlig plan for hvordan vi skal møte økt nedbør som følge av klimaendringer. I tillegg sliter bransjen med rekrutteringen, og framstår i dag som lite faglig attraktiv og framtidsrettet. Selv om forfall av offentlig infrastruktur er en problemstilling mange steder i verden, er det mange land i Europa hvor vann- og avløpssystemene er i en god forfatning. Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) har derfor utarbeidet en rapport som sammenligner Norge og andre europeiske land, forteller administrerende direktør i MEF, Trond Johannesen, i en pressemelding.

Sektorlov

I følge Johannesen er ikke VA-sektoren i Norge, i motsetning til andre land i Europa det er naturlig å sammenligne seg med, underlagt en enhetlig lovgivning og styring. Han mener første skritt på veien for å løse dagens utfordringer, er at det innføres en sektorlov med ett ansvarlig overordnet departement. Dette mener han vil bidra til at kvaliteten forankres klarere i lovverket og statens kontroll med kommunene bli bedre.

-I de fleste land i Europa har sentrale myndigheter eller bransjen selv, utviklet insentiver og metoder for å profesjonalisere og effektivisere VA-sektoren. I Norge er det også arbeid på gang, men det har kommet kort, og det har fått liten oppmerksomhet fra abonnenter, politikere og statlige myndigheter, framholder Johannesen.

Les også: - Norge holder ikke vann

Større enheter

-Samtaler med folk i den norske VA-bransjen viser at faglige utfordringer og videreutvikling er svært viktig. Bedre rekruttering er en av hovedgevinstene ved opprettelsen av de store VA-selskapene i Sverige, der kommuner har dannet aksjeselskap for å løse VA-oppgavene på kommunenes vegne. I Sverige finnes det en sentral sektorlovgivning, VA-selskapene må legge frem et resultatregnskap og kommunene er pådrivere for å danne større enheter i form av felles eide aksjeselskaper. Norges mange små kommuner reiser spørsmålet om hvordan sektoren best kan organiseres, uttaler Trond Johannesen. I pressemeldingen hevder han det er behov for nytenkning når det gjelder organiseringen av VA-sektoren.

- Her er det grunn til å tro at vi kan lære av egne erfaringer fra andre områder. I vår rapport foreslår vi blant annet at myndighetene benytter omleggingen av den norske elkraftsektoren i 1991 som modell for en omlegging av VA-sektoren, uttaler Johannesen.

I følge MEF er det visse likheter mellom den måten sektorene var organisert på før omleggingen av el-sektoren. Kraftverk ble eid og elektrisitet ble produsert av en rekke kommunale e-verk som dekket sine utgifter etter selvkostmodellen. Da Stortinget vedtok Energiloven med virkning fra 1991, ble strømselskapene delt i tre: Kraftprodusenter, netteiere og kraftselgere. Anført av NVE har man i nettsektoren gradvis innført en relativt detaljert og avansert inntektsregulering for å hindre monopolprofitt, sikre økt produktivitet og sikre høy kvalitet på leveransene.

-MEF mener at det er så store utfordringer innen vann- og avløpssektoren at den må høyere opp på den rikspolitiske dagsorden fram mot Stortingsvalget i 2013. Denne rapporten er et innspill til debatten, avslutter Trond Johannesen.

Vann- og avløpssystemet kan ikke forvaltes kortsiktig. Systemet med gebyrer virker slik at alle betaler inn til felleskassen, mener MEF

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!