Hans Christian Gisholt skjærer løs en anode fra stålrøret, den veier 300 kilo og blir holdt oppe av en Liebherrr-kran som assisterer i arbeidet.

En Hitachi 350LC blir jo relativt liten i denne sammenhengen, men med en Caterpillar MP30 klype gjør den rent bord av tynne plater, rør og annen innmat på den øvre del av installasjonen.

Jakob Kvaløy er en av de første som startet på basen. Veteranen har tilbrakt store deler av livet bak spakene på forskjellige maskiner. Dette stålet er ganske mykt, så arbeidet går greit her. Men man må være obs på sprutende stålbiter.

En Volvo EW210C materialhåndteringsmaskin legger på plass en anode. Alt blir sortert i egne containere.

Kranfører Karl Johan Skorpe holder et årvåkent øye med arbeidet. Han er obs på at anoden kan få sleng på seg i det den blir skåret løs.

AF Miljøbase Vats:

Hva: Mottaksanlegg for utrangerte offshoreinstallasjoner

Hvem: AF Gruppen eier 40%

Hvor: Raunes, Nedre Vats utenfor Haugesund

Størrelse: 68.000 m2 fast dekke med membran

Miljø: Eget renseanlegg

Dybde: 23 meter i kaifront

Kapasitet: Utvidet i 08-09 for å håndtere økt oppdragsmengde

Ekofiskfeltet som ble oppdaget høsten 1969 var det største oljefeltet som noen sinne hadde blitt funnet til havs. Dette skulle bli det første oljefeltet som kom i produksjon på norsk sokkel og var i stor grad med på å gjøre Norge til den oljenasjonen vi er i dag.

Monumentalt

I det vi kjører inn på det avstengte havneområdet i Vats er det en spesiell følelse å se de monumentale rustne stålkonstruksjonene stående på kaien.

Det er på mange måter en del av norsk historie som nå ruver over kraftige rivemaskiner og materialhåndteringsmaskiner. I dette selskapet ser de likevel ut som minigravere.

Maskinene er i gang med å klype av store biter med stål på en av modulene som opprinnelig har stått på toppen på en av stålkonstruksjonene.

I alt arbeider det 75 personer på basen.

Offeranoder

Vi passerer det som har vært understellet til Edda på Ekofiskfeltet. Den høye stålkonstruksjonen på 3300 tonn minner om noe fra en science-fiction film. Inne i virvaret av stålrør kan vi se gnistene falle fra en kraftig skjærebrenner.

Vi får ikke øye på arbeideren, han blir rett og slett for liten der oppe. Men senere får vi vite at det er Hans Christian Gisholt som er i gang med å fjerne anoder, som er spredt ut over stålrørene. Oppgaven til disse offeranodene har vært å forhindre korrosjon.

Fra Vats til Vats

Kaianlegget tilhørende AF Decom Offshore skal nå også starte med riggvirksomhet. I år har allerede to større riggskip ligget til kai her for oppgradering, dette er et nytt satsingsområde for miljøbasen.

Nå skal det sies at kaien her i Vats for lengst har vært en del av norsk offshorehistorie. En rekke norske plattformunderstell ble i sin tid bygget ute i fjorden. "Fra Vats er du kommet og til Vats skal du atter komme" kan for enkelte installasjoner stemme bra.

ISPS-havn

Området er en ISPS-havn, noe som vil si at den er godkjent for internasjonal trafikk med inngjerdet og overvåket område hvor bare personell med adgangskort slipper inn.

Vi kjører mot en av modulene og ser to rivningsmaskiner i aksjon. Vi stopper på god avstand slik at vi kan få kontakt med en av maskinførerne.

Store saksedyr

Klarsignalet blir gitt og vi kan nærme oss sikkerhetssonen til en av maskinene.

En Hitachi 350LC med en solid gitterkonstruksjon over hytta snur seg mot oss, en stor saks blir støttet forsiktig mot bakken og turtallet settes ned til tomgangskjøring. Like bortenfor fortsetter en diger grønn rivningsmaskin med arbeidet.

Vi må stå nære hverandre og nesten rope for å overdøve lyden av Nordsjøstål som gir etter.

Stålsprut

Jakob Kvaløy stopper maskinen og tar på seg hjelmen før han klatrer ned. Hans oppgave i dag består i å sortere ut tynnplater, rør og alt annet som befinner seg i overbygget på en av modulene. Verktøyet er en Caterpillar MP30 klype og den erfarne maskinføreren kan fortelle at dette stålet her er mykt, så det byr ikke på noen problemer.

- Man må likevel være obs på at deler kan komme sprutende her, men som regel kan man forutsi når det skjer, forklarer han.

Jakob må tilbake til arbeidet så vi forlater sikkerhetssonen og går mot bilen, en Volkswagen Caddy, den ser ut som en lekebil parkert like under et av stålmonstrene fra Nordsjøen.

Smeltes ned

De har tillatelse til å ha 50.000 tonn inne til en hver tid og det opereres med estimerte vekter på vrakgodset som kommer inn. Det kan likevel forekomme avvik, siden en del modifikasjoner kan ha blitt gjort under årenes gang, uten at det er registrert.

Alt som rives, veies på nytt og det er vekten hos mottakeren som blir brukt som den endelige vekten. Mottakeren er i stor grad jernverket Celsa i Mo i Rana.

Scale-belegg

Noe av stålet blir fraktet vekk på bil og basen har eget vektkontor med lastebilvekt. Her har de også en skanner for å kunne oppdage om materialet er radioaktivt.

I prosessorørene fra installasjonene kan det forekomme et belegg som er lavradioaktivt og som kalles for scale.

Forurenset stål blir deretter sendt til godkjente mottak for denne type avfall. Mesteparten av vrakstålet blir fraktet ut sjøveien, nærmere bestemt 90 prsoent.

OSPAR:

I alt finnes det nærmere 600 installasjoner i Nordsjøen som skal fjernes i løpet av de neste 30 til 40 årene. Gjennom den såkalte OSPAR-konvensjonen er nordsjølandene forpliktet til å ta installasjonene til land når de ikke lenger er i bruk. Unntaket er betongunderstell og rørledninger.

Dette er Storeulv, basens største rivningsmaskin og det er den største i verden med dette oppsettet. Maskinen er en Rusch Triple 34-25, produsert i Holland av Rusch Special Products. Den satt i ro når vi var på besøk, men vanligvis bruker den sine 310 tonn som en solid base når den 30 tonn tunge hydrauliske saksa klipper stålplater på opptil fire centimeters tykkelse eller stålrør med en diameter på en meter. En av Storeulvs styrker er at saksa kan løftes 34 meter opp.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!