5

Bilder

17 000 tonn med stål skal fjernes før jul. Det meste må skjæres i stykker på grunn av tykkelsen.

Tungt.no besøkte"Murmansk"-prosjektet på Sørøya i slutten av juni.

Da hadde demonteringen pågått i fem-seks uker allerede.

Etter et helt år med tetting og injisering for å få dokken rundt vraket til å holde tett, ble endelig vannmassene i bassenget pumpet ut i slutten av april.

Maskiner og skjærebrennere er nå i ferd med å klippe og kutte det enorme skipsvraket i småbiter.

Synet av den kalde krigens russiske stolthet er både overveldende og litt skremmende.

- Vi har gjort målinger og ingenting tilsier at vi finner de store overraskelsene, beroliger prosjektleder Øyvind Omnes da vi traff ham ved vraket.

Bare noen uker senere ble det altså funnet skarp ammunisjon inne i "Murmansk".

Allerede etter fem-seks ukers rivejobb ruver haugene med skrapjern ved utskipningskaia på anlegget.

Det tynneste stålet skal til smelteverket i Mo i Rana, mens de tykke panserplatene trolig sendes til smelteverk utenfor Norge.

Båter på opptil 90 meter vil utover sommeren og høsten frakte vraket bort fra Sørøya i passelige biter.

Neste sommer skal det ikke være spor igjen etter anlegget ved Sørvær.

Det å få et 211 meter langt og 21 meter bredt skip i biter er en tøff nok oppgave i seg selv. På "Murmansk" må man i tillegg ta høyde for panserstål, beregnet på å tåle treff fra torpedoer.

- Fra midt på skipet og ned er det mye tung tonnasje. Det er dit vi har kommet nå, forklarer Omnes.

Skutesiden er dekket med beltepanser langs vannlinjen på nesten hele skipet. Denne enorme stålplaten er 3,3 meter høy og 10 cm tykk.

- Oppe på dette panseret ligger det et dekk over hele skipet som er 5 cm tykt, noe som gjør at vi må skjærebrenne også her.

Mantlene rundt kanonene er 13 cm tykke og den største kanonen veier alene 250 tonn. Pansringen i front av kanonene består av hele 17,5 cm tykt panserstål, forteller prosjektlederen.

For å få slike dimensjoner i håndterlige biter skal stålet skjæres i stykker ved hjelp av konvensjonelt propanutstyr.

- Litt av utfordringen er at alle bitene henger fast i hverandre, så om vi får tak med maskin og kan bryte i stålet, så klarer vi ikke å rive det løs uansett. Det går ikke an å ta snarveier i dette arbeidet. Vi tar ikke sjansen på å ødelegge maskinene ved å prøve dem på for tykt stål, så alt må skjæres og det tar tid, sier Omnes.

Bitene som skjæres løs må ikke overstige 2,3 meter. Dette fordi stålet må kunne transporteres med lastebil senere i gjenbrukskjeden. Når det gjelder vekt bør bitene også holdes under åtte tonn med tanke på fremtidig håndtering.

Hvor de ulike partiene havner var ikke avklart da vi besøkte Sørøya.

Fortsatt gjenstår enormt mye arbeid med å hugge krysseren i biter. Det venter ytterligere seks meter russisk stål som står godt plantet nede i havbunnen. Det skal også bort. Ingen vet heller hva som venter nederst i den 211 meter lange kjølen.

Litt hjelp er det i tegningene som viser hvilken funksjon de forskjellige områdene av skipet hadde, men ting kan dukke opp.

For en tid siden fant man en tomhylse. Nylig altså skarpe granater i tosifret antall. Slikt blir det spennende dager av.

Dette prosjektet har helt klart sendt entreprenøren ut på en spennende oppdagelsesferd i ukjent landskap.

Ting blir i tillegg mindre gjenkjennbart etter 18 år under vann.

- Det er klart vi må være forsiktig, sier Omnes.

HMS står i høysetet, spesielt med tanke på at man ikke vet alt man kunne ønske om vraket.

Så snart man har fått fjernet skroget som ligger i dagen, starter grøftingen langs skutesiden for å komme til den delen som ligger begravd i havbunnen.

Russiske turister som har besøkt Sørvær har fortalt at Russland gjerne kvitter seg med problemavfall ved å laste det om bord i vrak og sveise igjen skott, før de selger dem.

Blant dem som jobber på anlegget snakkes det om plomberte dører også om bord på "Murmansk". Blant annet skal dørene til maskinrommet være sveiset igjen, hevder en av dem. Hva som måtte skjule seg der vites ikke.

De neste månedene vil avsløre hva mer som befinner seg i skipets indre.