4

Bilder

Vann og avløp er billig og livsnødvendig, men er politisk uinteressant mens nettet forfaller og utfordringen øker. Slike viktige spørsmål blir ikke diskutert, forteller Nærings/miljøpolitisk rådgiver i MEF, Randi Aamodt til AnleggsMagasinet.

Vann og avløp (VA) er blant Maskinentreprenørenes Forbunds (MEF) viktigste fanesaker. For svært mange av forbundets medlemsbedrifter er dette et viktig marked.

- Dette er et tema som det er mye politikk rundt, forteller Nærings/miljøpolitisk rådgiver i MEF, Randi Aamodt til AnleggsMagasinet.

Etterslepet representerer verdier på gigantiske 150 mrd kroner, forteller hun. Det er nødvendig å få situasjonen i VA-sektoren høyere opp på den politiske agendaen, men ennå er det ingen politikere som har vunnet et valg ved å stå på barrikadene for vann- og avløp, smiler Aamodt.

Det er et stort utbyggingsbehov for nye VA-anlegg på grunn av flytting og befolkningsøkning, samtidig som vedlikeholdetterslepet gjør en oppgradering nødvendig. Nå skal det skytes inn at enkelte plasser har gode rør som har vært i drift siden 1850-årene, mens andre plasser har pvc-rør fra 1970-tallet som nå må skiftes ut.

Allikevel - de siste årene har utskiftet vann- og avløpsnett de siste tre årene ligget på mellom 0,5 og 1,1 prosent. Det er naturligvis ikke realistisk å tro at ethvert vannrør skal holde i 100 år. Vi bygger derfor opp et stort etterslep, forteller Aamodt og viser til at Sverige har 15% lekkasje, mens Danmark ligger på omkring 10%.

Det er et like stort potensielt marked på dette området som det er på veibygging, forteller Aamodt. Men hvor skal man hente penger til investeringer?

Nå skal MEF se nærmere på 45 utvalgte kommuner for å få et bilde av tilstanden.

Mye av vannet som lekker, går rett inn i avløpsnettet. Dette skaper nødvendigvis jobb for rensestasjonene. - Det er jo rett og slett slik at én liter vann og én liter kloakk er lik to liter kloakk, skyter MEFs sjeføkonom Stein Gunnes inn.

Mange land i Europa har reformert VA-sektoren de siste årene. Det har ikke Norge.

Forklaringen er ifølge MEF blant annet at vi har mer enn nok vann, billig energi og trenger lite vann til kunstig vanning. I tillegg er ofte ikke avansert avløpsrensing nødvendig.

Det blir dermed kostbart i forhold til effekten å fornye nettet.

Allikevel - når kommuner som f.eks. Båtsfjord har en vannlekkasje på 86 % har vel kanskje inkontinensen gått langt nok?