Kvaliteten på det eksisterende nettet er det i realiteten ingen kontroll av. Vi risikerer derfor at det ikke blir gjort noe før ulempene med vann og forurensning blir så store for så mange at det blir et ordentlig politisk press, påpeker MEF.

Trond Johannesen, MEF

-Maskinentreprenørenes Forbunds (MEFs) medlemsbedrifter i anleggsbransjen driver daglig med utbedringsarbeid på avløpssystemene og har god oversikt over hvor store problemene egentlig er sier MEFs administrerende direktør Trond Johannesen.

-Det er mange årsaker til problemene. Hovedårsaken er et stort vedlikeholdsetterslep både på vann- og avløpsnettet. I gjennomsnitt lekker 40 prosent av drikkevannet i Norge ut på veien til forbrukeren.

Siden vann- og avløpsledninger ligger i samme grøft og er fulle av sprekker og hull, lekker mye av drikkevannet rett inn i avløpet. Avløpsnettet er ikke dimensjonert for så store belastninger som det nå får. Det fører til at nettet svikter sin funksjon oftere enn før, og konsekvensene oppleves av abonnenter som får kjellerne sine fulle av overvann eller avløpsvann som slår tilbake når nettet blir fullt. Avløpsnettet i Norge må derfor både repareres og oppdimensjoneres.

-Ansvaret for vann- og avløpsnettet ligger på kommunene, som eier det meste av nettet. Vedlikeholdet har ligget etter behovet i flere tiår, og mange kommuner vet ikke engang hvordan tilstanden er på deres eget nett og har heller ikke metoder til å finne det ut. Alle utgifter til drift og vedlikehold kan dekkes gjennom vann- og avløpsgebyrer, men mange kommuner med stort vedlikeholdsbehov har likevel svært lave gebyrer.

-Hvordan har kommunene kunnet svikte sine oppgaver så til de grader, en av de få oppgavene kommunene fortsatt har igjen hvor de kan bruke sin selvråderett, spør Trond Johannesen. -MEF tror at en hovedgrunn ligger nettopp her - mange kommunene har brukt sin selvråderett til å gjøre bare den delen av jobben hvor det føres statlig kontroll.

Mattilsynet fører kontroll med drikkevannskvaliteten og Klima- og forurensingstilsynet med forurensningsutslipp fra rensanlegg og avløpsnett, og kan pålegge kommunene tiltak. Noen nasjonal overvannsmyndighet finnes ikke. Utbygging av nye vann- og avløpsnett går av seg selv som følge av boligbygging og annet - alle må jo ha vann og avløp og de betaler det dette koster gjennom tilknytningsavgift. Standarder sikrer kvalitet av nye nett.

-Men kvaliteten på det eksisterende nettet er det i realiteten ingen kontroll av. Vi risikerer derfor at det ikke blir gjort noe før ulempene med vann og forurensning blir så store for så mange at det blir et ordentlig politisk press, påpeker Johannesen.

-Vann- og avløpssystemet kan ikke forvaltes kortsiktig. Systemet med gebyrer virker slik at alle betaler inn til felleskassen. Men det har vært et politisk mål i mange kommuner å holde gebyrene lave. Dette går utover de som bor i områder med størst risiko. Det går også utover framtidige generasjoner som kommer til å måtte overta et svært forfallent nett med de ulemper det innebærer. Konklusjonen er at man må tenke mer langsiktig - og at gebyrene må opp, understreker Johannesen.

-I tillegg til de praktiske og tekniske utfordringene, trenger vi derfor en mer prinsipiell debatt om begrensninger og frihet i det kommunale selvstyret i saker som dette. Vannforsyning og avløp er uunnværlige basisbehov og kan ikke prioriteres bort, avslutter Trond Johannesen.

Vann- og avløpssystemet kan ikke forvaltes kortsiktig. Systemet med gebyrer virker slik at alle betaler inn til felleskassen, mener MEF

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!