Ida Ottershagen har kjørt aggregatet siden i vinter og hun får skryt for å være effektiv og nøye i den nye Volvoen.

Martin Ottershagen til venstre og sønnen Dag Ottershagen rydder skog langs skogsvei og annen vei. De driver også med grøfterens og vet viktigheten av å få vannet bort fra veibanen og la den tørke opp.

I fjor startet familien Ottershagen opp med anleggsdrift, primært rydding og rensing langs veinettet. I tillegg håndterer de biobrensel og selger klypeaggregater. En slags naturlig sideeffekt av hva de holder på med.

Martin Ottershagen er helt enig i at det er et stort etterslep på rydding langs veien, men han minner om at vi ikke skal glemme alle skogsveiene. Her har skogseiere og det offentlige en jobb å gjøre. En igjengrodd vei tar mye lengre tid på å tørke opp, verken sol eller vind slipper til, han. I tillegg har vi sikkerhetsfaktoren i å kunne se viltet som nærmer seg veibanen, eller rett og slett sikten for trafikken generelt.

Ida i skogen

Langt ute i de Tørbergske skoger i Trysil finner vi en blank Volvo EC140 alene på skogsveien omgitt av skog og myr. I førerhytta sitter ikke en værbitt maskinfører, men en ung jente med langt blondt hår. Ida på 19 år, hun er barnebarnet til Martin og hun jobber seg rolig og møysommelig mot oss. Det ene treet etter det andre blir klypt av uten anstrengelse og plassert i hauger slik at det kan plukkes opp senere.

- Hun satte seg i maskinen i fjor og prøvde litt. Siden i vinter har hun kjørt med klype. Nå sitter maskinen i hendene hennes, hun er kjempeflink og ikke minst nøye, forklarer Martin fornøyd.

Bak henne kommer en Volvo hjulgraver, en EW160C med faren Dag bak spakene. Han er sjefen og sørger for at jobben blir gjort i de dype Trysil-skogene. Med klype og henger samler han opp lass som blir kjørt til deponier på området.

Åpen og fin

Selv om firmaet Bjørkli Anleggsservice startet opp med dette i fjor, har både Martin og Dag god lang erfaring med slik type arbeid. Skogseieren blir fornøyd får jeg vite, noe som er åpenbart bak maskinen. Skogsveien er åpen og fin der Ida har kjørt. Om det er nødvendig blir krattknusern brukt etter klypa, forklarer de. De har kontrakt med Statsskog frem til 2012, men har også en del oppdrag langs veienettet ellers.

Biomassen fra dette feltet tilhører Statskog og blir liggende i deponier i et år før det blir hentet og kjørt til Sverige. All biomasse vi produserer, blir satt bort til biobrensel forklarer Martin. Når firmaet har hele verdikjeden selv, omsetter de også biomassen selv.

Klype-import

Martin er travelt opptatt med planlegging og tilrettelegging. I tillegg håndterer han deres import av klypene de selv bruker. Axer-aggregatene blir produsert i Kihniö i Finland. Det første klypeaggregatet ble hentet i fjor og det siden har det blitt mange flere. Et Axer 650 aggregat kan klype stammer på opptil 30 cm, om det er tykkere kan man klype en gang på hver side med kniven. Kniven trekkes tilbake slik at det blir en vanlig klype for flytting av virket.

Systemet er enkelt og hydraulisk drevet, kniven bør slipes etter behov. Frekvensen avhenger av hvor urent virke det er der man jobber.

I løpet av et og et halvt år har de importert 15 aggregat og de får tilbakemeldinger om at de er effektive og enkle i bruk. De kan også leveres med hoder som kan vinkles 45 grader for å slippe rotortilt.

Dag har vært og hentet et nytt lass biomasse til deponiet. Han bruker en Mac-trailer som tar 30 kubikkmeter.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!