Dårlig forfatning
Forvaltningsreformen skal altså under lupen på årets Transport og Logistikkmesse og mange var spente på hva Statens vegvesen og fylkeskommunene selv mener ti måneder etter at 17200 kilometer med riksvei ble til fylkesvei 1. januar 2010.
Går greit
Regionsdirektør Sidsel Sandelien i Statens Vegvesen synes skiftet har gått greit og startet sitt innlegg med følgende melding; Dette får vi til!
Hun formidlet det hun selv karakteriserte som en følelsesmessig tilbakemelding, siden dette ikke har blitt kartlagt offisielt enda. Brukere, naboer, entreprenører opplevde trolig overgangen som uproblematisk, i følge henne. Hun synes selv at avtaleverket som nå er klart mellom Statens Vegvesen og Fylkeskommunen i noen tilfeller kom litt seint på plass.
- Vi mener at samarbeidet er bra, de har prioritert fylkesveiene i 2010. Vi er tett på beslutningene og våre faglige råd blir stort sett fulgt, kommenterer hun.
Samarbeidet er bra og det er et stort engasjement i fylkeskommunene. Hun mener også at fylkeskommunene tydelig er "på banen" med henhold til nye driftskontrakter og ferjekontrakter.
Krevende
Det er nå et betydelig økt investeringsomfang og det finnes ingen "planreserver" på grunn av tiltakspakken i 2009. Planlegging er ressurskrevende, selv for små prosjekter. Som følge ser det ut som at vi får en mindreforbruk i flere fylker, forklarer hun. Utredningsappetitten er stor, men planleggings- ressursene er knappe. Det er derfor viktig med gode prioriteringer før vi setter folk i arbeid med utredninger, avslutter hun.
Utfordrende
Som representant for fylkeskommunene kunne Aril Fugleseth, samferdselssjef for Møre og Romsdal Fylkeskommune fortelle om mange utfordringer etter overtagelsen. I Møre og Romsdal var fordelingen på veinettet før årsskiftet 65% riksvei og 35% fylkesveg. Nå er fordelingen snudd på hodet til 14% riksvei og 86% fylkesvei og mye av veinettet ble overtatt i dårlig forfatning forklarer Fugleseth. I tillegg har fylket nå 22 av 26 fergesamband og 40 fergekaier.
I følge han er det ikke tatt høyde for fergene i finansieringen og dermed blir nok en gang pengene den største utfordringen. I det fylket tok over veinettet var det beregnet et etterslep på 700 millioner kroner, dermed blir det forsvinnende lite igjen til å bygge nye veier, forklarer han. Alt går til gammel moro i første omgang.
Dette har bydd på en del enge utfordringer og problemer, men fylket har som ønske å være pådriver for et bedre veinett. Vi har fortsatt tro på reformen, men håper på mer penger neste år, fastslår Fugleseth.
