MEF-kontoret ligger i en lav paviljong vis a vis Alta videregående skole, ikke langt fra City, Der har mye endret seg siden Arne Berg ble ansatt i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) i 1988. Ikke minst har det skjedd en omfattende sentrumsutvikling i Alta, som nå er ubestridt Finnmarks største by med 18.000 innbyggere. Nordlysbyen har også de største maskinentreprenørene i fylket.

Men Arne Bergs virkeområde strekker seg over hele Finnmark, fra Loppa i vest til Grense Jakobselv i øst, fra Nordkapp i nord til Kautokeino i sør. Et spennende fylke med mange muligheter og fremtidsutsikter. Men også store utfordringer, ikke minst værmessige. Her blir mennesker små i møte med mektige naturkrefter.

Da bråvarmen midt i mai ga flom og stengt vei mellom Alta og Kautokeino, fikk anleggsmaskinene som skulle reparere brua en omvei på 450 kilometer, via Lakselv, Karasjok og Kautokeino. Distribusjonsbiler, post og melketransport måtte også finne alternative ruter. Når E6 i Troms i tillegg var stengt, måtte folk via Finland for å komme seg for eksempel fra Tromsø til Alta.

Større flyplasser

Det er da selv søringer forstår nødvendigheten av flytransport og at nedlegging av kortbaneflyplasser ikke er noe hett tema i Finnmark. Da ønsker man seg heller større flyplasser slik at det skal bli enda enklere å komme seg til og fra fastlands-Norges nordligste bosettinger.

Lyntog er heller ikke noe å diskutere - i et fylke som bare har i underkant av 50.000 innbyggere, selv om Kirkenes gjerne vil ha jernbaneforbindelse med Nikel i kjølvannet av oppstarten i Sydvaranger og reetableringen av gruvebanen mellom Kirkenes og Bjørnevatn. Det vil eventuelt kunne åpne adgang til det store russiske jernbanenettet.

Mange mil i bil

Men jernbane og Finnmark er i beste fall en fremtidsdrøm. I anleggssammenheng er det i bilen som er transportmiddel nummer én og skal du følge anleggsbransjen er det veien du må satse på. Da er det godt at Arne Berg er vant til å ferdes på veiene i Finnmark. - Jeg pleier å ringe når jeg setter meg i bilen for å dra hjem, men jeg sier ikke når jeg forventer å komme hjem, for det går ikke an å vite. Ikke her oppe, sier MEFs mann i Finnmark.

I løpet av 22 år har Arne Berg vært med på både oppturer og nedturer. Kanskje mest oppturer. Det er ikke mange måneder siden det var nærmest umulig å oppdrive ledige anleggsarbeidere i fylket. Mange var engasjert i den store Melkøya-utbyggingen. Senere kom oppstarten i Sydvaranger.

- Det har skjedd en rivende utvikling på 22 år. Ikke minst har det skjedd utrolig mye på den maskintekniske siden. Men også når det gjelder kompetanseoppbyggingen i firmaene. Der har det vært store endringer, sier Arne Berg.

NS 3420

MEFs mann i Finnmark er ikke bare på reisefot i fylket. Han er en populær kursholder over hele landet. Da er det Norsk Standard 3420 Anbudsbeskrivelse som gjelder. Å få entreprenører til å få orden på papirene sine og bli flinkere i anbudsprosessene er en kjepphest for Arne Berg- Ja, jeg vet at det er mange entreprenører som er irriterte. Men hadde de bare samlet dokumentasjonen sin i en mappe, så hadde alt gått så mye lettere. Det er mange krav særlig innen offentlige anbud, men det er en grunn til at kravene er der. De skal sikre kvalitet, helse, miljø og sikkerhet. Både for oppdragsiver og for yrkesutøvere.

Generasjonsskifte

Et 60-talls entreprenører løser MEF-medlemsskap i Finnmark, de aller fleste er små lokale aktører, men etter hvert har de største blitt flinkere til å se utover sin egen kommunegrense. Det er en naturlig konsekvens av at de er blitt større og må søke i videre områder for å kunne sysselsette arbeidsstokken. - Anleggsbransjen i Finnmark er inne i et generasjonsskifte. Den gamle gründeren som drev anlegg på dagtid og papirarbeid om kvelden er i ferd med å bli borte. Vi ser nye strukturer i firma der de unge har overtatt. Å være en god leder i en moderne anleggsbedrift er krevende. Samtidig er det et dilemma og en tøff utfordring at vi har så korte sesonger i Finnmark. Vi må jobbe hardt om sommeren for å få et bra årsverk. Det kan være vanskelig å kombinere med familieliv der det ikke lenger er bare han far som har en krevende utejobb, sier Arne Berg.

Etter Melkøya

Den store strukturendringen i Finnmark kom da produksjonsavdelingen i Statens vegvesen ble skilt ut og Mesta ble etablert i 2003. Da forsvant også timejobbene, som mange av entreprenørene hadde inntekter av. I stedet kom et nytt anbudsregime som ga nye utfordringer, men også muligheter for dem som ville og kunne satse.

- De som ikke har kontrakter på veivedlikehold har slitt og det har vært mange permitteringer i vinter, flere enn normalt. Melkøya-utbyggingen er slutt, i alle fall runde nummer én. Mange av dem som var med der ble permittert, sier Arne Berg. Han understreker likevel at det generelt er optimisme i bransjen. Det er mange spennende planer, om gruvedrift, om leting etter nye olje- og gassressurser i Gråsonen og samarbeid med russiske naboer. Med en regjering som har nordområdet som ett av sine satsingsområder, forventes det også utbygging av infrastruktur. - Men vi skulle gjerne hatt mer og vi skulle gjerne hatt flere oppdrag nå, sier Arne Berg. - Politikere og bevilgende myndigheter har vært for sent ute. Vi skulle ha vært i full drift nå. Det klages på manglende bevilgninger, men etter min mening kunne det ha vært gjort mye på anbudsbeskrivelsene. Kommuner som er flinke på dette, går ut med anbudene, under forutsetning at de får budsjett.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!