Det er lenge siden vi har kjørt en varebil som så til de grader oser av luksus. Bruken av skinn og treverk er på høyde med interiøret i et ærverdig gammelt bibliotek. Men selv om nyeste generasjon Discovery har kraftige skinnseter, interiørbelysning som når man kjører i mørket gir en følelse av å sitte i et designerhjem, "strengt" utvendig design og mange elektroniske hjelpemidler, er bilen konstruert for å være et arbeidsredskap.

Med både ramme og selvbærende karosseri, egenvekt på nesten 2,6 tonn, 3-liters dieselmotor som yter 245 hk, dreiemoment på 600 Nm, drift på alle fire hjul, elektronisk styrte sperrer og godkjent for å trekke tilhenger med totalvekt 3,5 tonn, kan varebilen brukes til det meste.

Legger man til at bakkeklaringen kan justeres opp til maks 31 cm og man kan kjøre i vann som er 70 cm dype, skal man kunne klare å ta seg frem stort sett over alt.

Historien

Da Discovery ble lansert i 1989 fremsto den som en mellomting mellom den "spartanske" Defender og luksuriøse Range Rover. Første generasjon Discovery var basert på datidens Range Rover. Bilen ble opprinnelig lansert som en 3-dørs modell, men da 5-dørs modellen kom året etter, ble denne straks mer populær.

I 1998 ble serie II lansert. Modellen hadde gjennomgått en mild facelift både innvendig og utvendig, men ellers var det meste nytt. Dieselmotoren som nå ble levert til bilen, var en rekkefemmer med turbo og et slagvolum på 2,5 liter, med betegnelsen Td5. Effekten var på 137 hk og dreiemomentet var 300 Nm. Av andre endringer var at rammen fikk seks tverrbjelker, i stedet for fem, og 14 karosserifester mot tidligere 10, noe som gjorde rammen betydelig stivere.

Serie II ble produsert frem til Discovery 3 ble lansert i 2004. Denne modellen dannet grunnlaget for dagens Discovery 4, både når det gjelder innvendig og utvendig design, drivlinje og oppbygging. 3-serien fikk blant annet en hybridkonstruksjon mellom selvbærende karosseri og ramme, uavhengig hjuloppheng og elektronisk styresystem kalt "T errain response". Td5-motoren ble byttet ut med en V6 diesel på 2,7 liter og 190 hk. Discovery har også vært tilgjengelig med forskjellige bensinmotorer, men her hjemme har den i hovedsak blitt levert med dieselmotor.

Dagens modell har betegnelsen Discovery 4 og ble lansert høsten 2009. Mye er likt fra Discovery 3, men både interiør og eksteriør har vært gjenstand for en facelift. I tillegg leveres 4'eren med en 3-liters V6 dieselmotor med to turboer, som yter 245 hk og et dreiemoment på hele 600 Nm. Det er denne utgaven vi prøvekjørte.

Elektronikk

Med nøkkelfri åpning av dørene og start/stopp-knapp på dashbordet, er det bare å la nøkkelen bli liggende i lommen. Når man tar plass i førersete er det meste av brytere og hendler plassert der man venter å finne dem. Selv uten å ta frem den veldig tykke og innholdsrike instruksjonsboken, finner man enkelt ut hvordan ting fungerer.

I forhold til en del andre firehjulstrekkere i denne størrelsen, har ikke Discovery noen egen gearspak for å koble inn eller ut firehjulsdriften. Ikke har den noen egne brytere for sperrer heller. Her justeres alt elektronisk, det eneste man må gjøre er å vri på et betjeningshjul eller trykke på noen knapper.

Foran gearspaken sitter et hjul man kan vri på for å fortelle elektronikken hvilket underlag man kjører på. Samme hvilke av de fem programmene man velger, så ordner elektronikken alle innstillinger av 4x4-systemet, ESP, gearkassen og understellet, slik at bilen blir "satt opp" riktig for å takle forholdene på best mulig måte.

Da vi i hovedsak kjørte på tørre asfaltveier, var det ikke behov for å gå ut av normalmodus. Allikevel prøvde vi ut de forskjellige innstillingene, pluss lavgearserien, bare for å konstantere at displayet i dashbordet fortalte oss at de forskjellige systemene var aktive og at sperrer ville bli koblet inn ved behov. På samme display (touch screen) styres blant annet stereoanlegget, navigasjon og telefon, alt veldig oversiktlig og lett forståelig.

Rundt førerplassen er det godt med oppbevaringsrom og mellom forsetene er det også gjort plass til et lite kjøleskap.

Rask

Etter å ha blitt kjent med knapper og brytere, var det tid for å prøvekjøre dette "britiske" ikonet (Britisk i anførselstegn da det er indiske Tata Motors som i dag eier Land Rover, men bilene produseres fortsatt i England). Det er noe spesielt å akselerere fra 0-100 km/t på 9,6 sekunder med en varebil som veier over 2,5 tonn. I tillegg til at den forflytter seg raskt, så merkes verken fart eller støy i bilen. Det er som å kjøre en stor lastebil, komfortabelt og trygt.

Til tross for relativt store utvendige mål, er Discovery lettkjørt. Store vindusflater, firkantet karosseridesign og liten svingradius gjør det enkelt å manøvrere varebilen, selv i trange parkeringshus.

I løpet av prøvekjøringsperioden kjørte vi blant annet tur-retur Oslo-Tynset. En strekning bestående av både veldig godt og veldig dårlig veidekke (det siste er dessverre blitt mer og mer vanlig). Som forventet "rullet" bilen litt på ujevnt underlag. Noe av dette må dekkene ta skylden for, da bilen var skodd med piggfrie vinterdekk. Til tross for dette lå bilen godt på veien gjennom svingete partier.

Under mesteparten av turen kjørte vi på cruise control og på returen leste vi av på displayet et dieselforbruk på 0,71 liter pr mil. Noe som må sies å være veldig akseptabel for en "firkantet" og tung varebil.

Automatgearkassen med seks trinn fungerer veldig bra sammen med den sterke motoren. Ønsker man en mer sportslig gearing, flytter man bare gearspaken over i sport modus. I denne stillingen kan man også geare manuelt.

Av konkurrenter i samme prisklasse kan nevnes Toyota Land Cruiser V8 og Mercedes-Benz GL og R-Klasse. Når det gjelder konkurrenter i tilsvarende størrelse, finnes det mange rimeligere modeller fra andre produsenter. Men etter en god del mil bak rattet i Discovery 4, må vi si at modellen står høyt på ønskelisten over varebiler vi gjerne skulle eid.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!