En bærekraftig fornyelse er et omfattende og avansert begrep åpner Kjartan Reksten med i sitt innlegg på VA-dagen. Som seskjonsjef ved Vann og avløpsetaten i Oslo kommune er han ikke enig i professor Lindholm sitt utsagn om hva som skal til for å fornye VA-nettet. Hans erfaring er mer nyansert og han sikter da til at de eldste rørene slettes ikke er så dårlige som tallene skal ha det til, mens derimot langt nyere rør kan være dårligere enn antatt.

300 år

Det er særlig rørene fra 60 og 70 årene vi har problemer med forklarer Reksten.

De eldste rørene (før krigen)ser ut til å være lagt så bra og nøysommelig at det kan være mulig å behandle/fornye disse innvendig og bruke de i opptil 300 år. Alder er en ikke-faktor i fornyelsesøyemed mener Reksten.

Det trengs nye og bedre økonomiske modeller for å få et rett bilde av en bærekraftig fornyelse mener han. Epoxy og PE-rør varer i 60 år, men vi trenger minst 80 års levetid! I dag står de duktile rørene og korrosjonen i disse for mye av den jobben vi må gjøre fremover. Gjennomsnittsalderen på ledningsnettet i Oslo var blitt 56 år i 2009.

Fagfolk!

Det er flere utfordringer for å få til en bærekraftig utvikling. I forhold til annen infrastruktur er det en gjensidig sårbarhet. Store ledningstraseer går langs hovedveier i byene. I byene er i nedgangene til tog og T-bane konstruert som store flomveier uten at dette er meningen. Kjellere og garasjeanlegg kan stå i fare for vannskader og konstruksjonsfeil/materialfeil/utførelsesfeil er et faremoment som stadig truer. For stive konstruksjoner i forhold til omgivelsenes bevegelser viser seg også å være en utfordring.

Reksten avslutter likevel innlegget sitt med å si at en bærekraftig fornyelse alltid vil være helt avhengig av en faktor. Fagfolk, fagfolk, fagfolk!

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!