Med splitter ny servicebil går turen først til Hardangerbrua, eller rettere sagt brufestet på sørsiden av Hardangerfjorden. Som vanlig, ifølge Frank, skal de sprenge i tunnelen om bare en halv time, så det opprinnelig planlagte ventilskiftet må vente.

Det tar for lang tid. Han rekker å sette på et klammer på en hydraulikkslange, før salven går i tunnelen og alle mann må i arbeid. Inkludert hjullasteren vi har skrudd på. - Når det er utkjøring er det bare å komme seg herifra, fastslår mekanikeren, mens tippsemier og dumpere kappes om å få steinen ut av tunnelen raskest. Vi er i veien uansett hvor vi står, får vi inntrykk av.

Vi setter kursen mot fergeleiet på Brimnes igjen. Det foregår mye på veisiden også her. Frank benytter sjansen til å levere noen esker med filtre, mens vi står og venter på å passere anleggsområdet i den bratte fjellskrenten. Han beundrer de som jobber her. Bratt, rasutsatt og fjorden som nærmeste nabo. Det krever sin mann.

Granvin Bruk er neste stopp. Trelastbedriften går for fullt nå. Har knapt tid til å stanse hjullasteren noen minutter så Frank får kikket på den. Det er rapportert om dårlig effekt på en lastarmsfjæring og Frank har sine mistanker. En defekt pakning i akkumulatoren fyller sylinderen med olje i stedet for nitrogen. Midlertidig løsning blir å pumpe inn mer nitrogen, så det holder en stund til. Skifte av deler, er utelukket. Det har ikke bedriften tid til nå. Maskinen går på to skift fra seks om morgenen til ti om kvelden. - Den er bra nå, sier føreren når Frank spør om inngrepet har hjulpet. Vi får inntrykk av at han hadde sagt det uansett hvordan spakene føltes, bare for å komme i gang med jobben igjen¿

Bak i servicebilen finnes alt som trengs for å gjøre en fullgod jobbe ute på anlegg. Vanntank med steamer, oljetanker, slangetromler med sveisegass, strøm og luft. Aggregat og kompressor. - Det viktigste er å få maskinene i drift igjen, sier Frank. Det trenger ikke se så vakkert ut etter at jobben er gjort. Ståtid er hovedproblemet, uansett hva som feiler maskinen.

Hvis det er noe han kunne tenke seg å velge bort, måtte det bli hjulmaskiner. Det er siste sort. De trangeste maskinene å jobbe på.

Frank foretrekker gravemaskiner. Det er det han er oppvokst med, som sønn av entreprenør Trygve Djønne i Bergen.

Det er en tung jobb han har, det vet han. Man finner ikke så mange eldre i denne bransjen. Det sliter på kne og rygg når man kryper rundt under disse maskinene. I tillegg kommer all reisingen og overtiden. Nå har han fått kran bak på bilen. Den hjelper godt på når tunge ting skal løftes. Fat med spillolje, for eksempel. Alternativet er å vente på en gravemaskin som har tid. Nå hjelper han seg selv.

Han har innredet hele bilen slik han vil ha den. Det komplette verksted på hjul.

I AnleggsMagasinet presenterer vi mer om både bil og hverdag for en av hverdagsheltene i anleggsbransjen.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!