Høye vibrasjonsnivåer i førerhuset kan gi betydelige helseplager for maskinkjørerne. Det gir grunn til å vurdere tiltak for å unngå skader.

Universitetet i Bergen har på oppdrag fra Arbeidstilsynet gjennomført et prosjekt om utstøting fra arbeidslivet i industri med spesiell risiko for ryggplager, der man utsettes for helkroppsvibrasjon. I første fase av prosjektet undersøkte de om maskinkjørere i anleggsbransjen hadde mer ryggplager enn en kontrollgruppe uten eksponering for helkroppsvibrasjon.

Maskinførere hadde tre ganger så mye plager fra nedre rygg som kontrollgruppen.

Foruroligende

I prosjektets andre fase valgte man å se på hvor mye helkroppsvibrasjon maskinkjørerne ble utsatt for under kjøring.

Det ble utført 46 målinger på 32 kjøretøy/maskiner i syv virksomheter. Målingene ble utført under vanlige arbeidsforhold. Det var tilfeldig i hvilke bedrifter og maskiner det ble målt, så man kan anta at resultatene er verken bedre eller verre andre steder i Norge. Så mange som 36 av målingene overskred tiltaksverdien i forskriften, og 19 av disse igjen overskred grenseverdien. Disse 19 målingene ble gjort i hjullastere, gravemaskiner og trucker.

En annen studie, "Eksponering for helkroppsvibrasjon i anleggsmaskiner i Norge" fra februar 2008, viser måling på 33 anleggsmaskiner. Ved normal arbeidslenge har 46 % av maskinene eksponering over tiltaksverdien. I tillegg oppgav 51 % av maskinførerne over åtte timers normal arbeidslengde i maskinene. Målingene er finansiert av de tre store entreprenørene i landet: Mesta AS, Skanska Norge AS og Veidekke Entreprenør AS, og utført av samme miljø i Bergen.

Ved overskridelse av tiltaksverdien sier forskriften blant annet at arbeidsgiver skal iverksette tekniske og organisatoriske tiltak på bakgrunn av det som fremkommer av risikovurderingen. Tiltak kan være å vurdere arbeidsmetoder og arbeidsutstyr som medfører mindre eksponering, alternativt også å begrense eksponeringstid og intensitet. Ved overskridelse av grenseverdien skal det settes inn strakstiltak for å redusere eksponering, og arbeidsgiver må kartlegge årsakene til at grenseverdiene er overskredet.

Ukjent mark

Forfatterne av rapporten skriver at det er stor usikkerhet knyttet til hvordan man skal forholde seg til forskriften, og særlig til hvordan helkroppsvibrasjoner kan kartlegges.

En annen som er enig i dette er Ulf Skogen. Han er yrkeshygieniker og var prosjektleder for utarbeidelsen av håndboken Risikovurdering av mekaniske vibrasjoner. Utarbeidelsen av håndboken ble støttet av NHOs arbeidsmiljøfond, og kom ut i oktober i fjor. Målet med håndboken har vært å gjøre bedriftshelsetjenesten bedre i stand til å kunne bistå sine medlemsbedrifter i dette arbeidet. Han mener kompetansen på dette området er veldig lav, både i bransjen og hos bedriftshelsetjenesten.

- Forskriften er lite innarbeidet. Bedriftene kjenner knapt til at det finnes en forskrift om vibrasjoner. Få bedrifter har kompetanse og måleutstyr. Det samme gjelder bedriftshelsetjenesten. Det er også svært få steder man kan leie utstyr for å måle vibrasjon, sier Skogen, som mener Arbeidstilsynet kan bli flinkere til å fokusere på vibrasjoner ved sine tilsyn.

Egne målinger må til

Virksomhetene bør måle selv når maskinen er i vanlig bruk. Vibrasjonsdata lagt fram av produsentene er ikke utført etter de prinsipper som gjelder for bruk i risikovurdering. De er egnet til sammenligning mellom produkter før anskaffelse, og ikke målt under forhold som tilsvarer vanlig bruksmåte for maskinen. Det er flere faktorer som spiller inn under vibrasjonsmålinger som hvilket underlag maskinen kjører på, eksempelvis kjøretøytype, vibrasjonsdemping, arbeidsoppgavene som utføres og dekktype for å nevne noe.

Økt innsats nødvendig

- Det er viktig å understreke at bransjen og virksomhetene selv har ansvaret for å ha systemer og rutiner som sikrer at gjeldende regelverk blir fulgt. Arbeidstilsynet har informasjons- og tilsynsansvar for feltet, og det er mulig at dette arbeidet i en periode bør intensiveres, sier Tanja Aune i Arbeidstilsynet Sør-Norge.

Hun understreker at feltet vibrasjoner ikke bare gjelder helkroppsvibrasjoner, men også hånd- og arm vibrasjoner som forårsakes av for eksempel håndholdt verktøy. Dette er en kanskje vel så aktuell problemstilling som ofte overses og bagatelliseres, men som kan ha store skadevirkninger.

Ved at Arbeidstilsynet setter fokus på problematikken kan virksomhetene selv bli i stand til å risikovurdere forholdene i sin virksomhet og å tilrettelegge arbeidet for sine arbeidstakere.

- Siden Arbeidstilsynet forvalter forskrift om vern mot mekaniske vibrasjoner bør det muligens utføres flere tilsyn i forhold til denne problematikken fremover. Ved et tilsyn vil Arbeidstilsynet bl.a. vente å finne informasjon om vibrasjoner og støynivåer fra produsenter og utleiefirmaer som virksomheten benytter, risikovurderinger basert på verdiene i dokumentasjonen for å finne sikre tidsgrenser for påvirkning, og at utstyr og verktøy blir holdt i god stand av effektive vedlikeholdssystemer, sier Aune.

Helseplager ved helkroppsvibrasjon

- Korsryggsmerter

- Mulig økt risiko for lumbago, isjias og degenerative forandringer i lumbalcolumna (diskursprolaps)

- Regelmessige vibrasjonsfrekvenser under ca. 5 Hz, kan ofte være søvndyssende og gi redusert oppmerksomhet. Reisesyke oppstår som regel ved frekvenser under 1 Hz. Uregelmessige vibrasjoner med innslag av støt kan være stressfremkallende.

Kilde: NOU 2008:11, Yrkessykdommer

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!