Jessheim Storsenter blir dobbelt så stort når det nå står ferdig. Såpass stort må det være for å betjene Jessheims befolkning som er fordoblet på 17 år, skriver bygg.no.

Jessheim har fullstendig parkert de andre tettstedene på øvre Romerike i utbygging. Regionsenteret preges av en bevisst styring av sentrumsutviklingen. Langsiktige etableringer av nærings - og boligarealer skal styrke handelsstedet, og samtidig tilfredsstille det økte folketallets behov for nye steder å bo.

Eierstrukturen i storsenteret er spesiell, begge eierne besitter 66 prosent i sin halvdel og 34 prosent i den andres. Byggherre i denne utvidelsen, i det nordvestre hjørnet, er Harald Kværner Eiendom.

«Åpen bok»

I 2003 ble den siste ombyggingen foretatt med ØIE som entreprenør, før Ø.M. Fjeld (ØMF) i august 2006 hadde den første kontakten med byggherren om en ny utvidelse. En prosjekteringsgruppe ble nedsatt på slutten samme år. Kontrakten er en «Åpen bok» - kontrakt, basert på innsyn og gjensidig tillit. Ved kontraktsinngåelse sommeren 2007, var det fremdeles elementer som ikke var ferdigprosjektert.

Hovedentreprisen for Fase 1, selve bygget, er på 227 millioner eks mva. Innredningsjobben i Fase 2 er en totalentreprise på ca 50 millioner eks mva. Ved overlevering nå i begynnelsen av november vil Jessheim Storsenter kunne friste kunder og leietakere med totalt ca. 65.000 innbydende kvadratmeter.

Norgespremiere i grunn

Prøveboringer viste at grunnen besto av fast lagret grus og morene med rundstein opptil 30 cm. Av fare for rystelser og setningsskader på nabobygg, var spunting ikke mulig å gjennomføre. Etter kontakt med sin tyske leverandør av borerigger kunne daglig leder Steinar Markussen i SMEFA, slå fast at det fantes alternative metoder. Sammen med et tysk konsulentfirma designet Per Løvlien, som også var RIG, en secant wall. Samtidig skaffet Markussen seg erfaring med hvordan jobben skulle gjøres.

En secant wall erstatter både grunnmur og spuntvegg. Veggen består av enkelte pilarer som bores og støpes i rett linje, der man borer med overlapp slik at det blir en sammenhengende vegg. Et borerør dreies ned med rå kraft. En støpt mal sørger for at alle enkelthull som bores kommer i riktig posisjon. Inne i borerøret dras stein og masse opp etter korketrekkermetoden. Vegger støpes i borerøret som så trekkes opp. Annethvert hull bores og støpes, deretter bores og støpes mellomliggende hull med armering og støp.

- Vi hadde ikke vært borti dette før. Jeg må rose SMEFA som satte seg inn i utfordringene og investerte i mye nytt utstyr. Med andre metoder er det som regel noe som gir seg. Her har veggen ikke rørt seg en millimeter. Det kan gjøres i grove masser, det støyer vesentlig mindre og det oppstår ikke setninger på nabobygg, forklarer daglig leder Per Løvlien. Metoden brukes mye i Tyskland og resten av Europa, men har inntil nå ikke vært forsøkt i Norge.

Store variasjoner

Tomta der den siste utbyggingen nå avsluttes inneholdt tidligere spredt villabebyggelse, men ble de senere år brukt som parkeringsplass. Grunnentreprenør Johan Rognerud AS gravde ut mellom 50 - 60.000 kubikkmeter stein, grus og morenemasser før fundamenter og vegger i kjellere ble plasstøpt sommeren 2007. Prefableveransen fra Spenncon tok ti måneder å montere. Det ble lagt opp til en blokkvis framdrift, innenfra og ut. I det vestre hjørnet av kvartalet, har den eksisterende Finn Ruud-gården nå fått både en innlemmet posisjon og en bærende rolle. Der måtte det etableres nye fundamenter og bæring for taket over det som skal bli en restaurantgate fra den vestre inngangen. Senteret får nå ny hovedinngang, også inngang fra nord og større variasjon i fasaderekken ut mot Storgata.

Dominerer ikke

- Jessheim blir et urbant regionsenter, og vi må tåle at senteret får et større volum enn vi har vært vant til. Fjerde etasje er nå den høyeste delen. Det nye volumet gjør noe med Jessheims silhuett. Men vi har forsøkt å holde dimensjonene nede, og samtidig gi det et moderne uttrykk, uten å gjenta elementene i det eksisterende senteret, sier arkitekt Jan Knoop i LPO arkitektur & design. På kartet avgir senterkvartalet et stort fotavtrykk midt i Jessheims indre. Realitetene viser et senter som tross alt ruver minimalt og som heller ikke dominerer småhusbebyggelsen som fremdeles finnes i sentrum.

Bue med teknikk

Den nordre delen i senteret, følger gateløpet i Furusetgata. Den buede fasadeveggen er ikke bare et blikkfang, men også en del av det tekniske romarealet. Tredje og fjerde etasje er inntrukket. Fra det tekniske rommet i fjerde etasje går kanaler ut og ned og ligger plassert i en kasse utenpå buen i to etasjer. Innsparing i forhold til å legge føringsveier i taket, samt det eksisterende senterets lavere etasjehøyder, ga disse utradisjonelle løsningene.

Opprinnelig var det planlagt enda en underetasje for parkering. Men det finnes bedre investeringer enn å grave penger ned i bakken. Plan 0 var opprinnelig en parkeringsetasje, men som underveis ble gjort om til forretningsareal. De 109 nye parkeringsplassene skal kobles sammen med de eksisterende. Rullebånd fra plan 1 til plan 3, og rulletrapper til fjerde knytter etasjene sammen. Senteret har vært åpent i hele byggeperioden, med enkelte uunngåelige rokkeringer blant leietakerne som resultat. Overgangen mellom eksisterende og ny del er så å si umerkelig. Det kan dog anes i fronten på butikkene som nå har fått innspent glass.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!