– Det skal sprenges bort opp mot 4 millioner kubikk masse. I grunnen under Stavanger er det hovedsaklig fyllitt, mens det er gneis under fjorden. Vi skal bruke cirka 1 million kubikk av massen selv. Resten vil brukes til flere utfyllinger, sier Gunnar Eiterjord, prosjektleder i Statens vegvesen.

Ryfastprosjektet består av tre tunneler. Ryfylketunnelen under fjorden som skal gi Ryfylke fastlandsforbindelse, blir 14,3 km lang. Hundvågtunnelen under Stavanger sentrum blir på 5,5 km. Eiganestunnelen, som blir ny trasé for E39 under Stavanger, blir 3750 meter lang. Her kommer det også 2,3 km med ny firefelts vei nord for tunnelen.

 

– Selv om prosjektet er stort, er det ikke vanskeligere enn andre prosjekt vi har vært med på, sier Gunnar Eiterjord (t.v.) og Teshome Michael i Statens vegvesen. Foto: Alf Bergin

3 tunneler, 6 utfyllinger

Brorparten av massen vegvesenet skal bruke selv, brukes til en utfylling ved tunnelmunningen på Solbakk i Strand kommune. Det blir et terminalområde med plass til blant annet bussholdeplass og parkering.

Strand kommune får også to flere utfyllinger. På Jørpeland skal det bli boligområde, mens det blir plass til næring på Fiskå ved Tau.

– Til sammen skal 230 dekar fylles ut, sier Eiterjord.

Statens vegvesen anslår at det er behov for opp mot 200 000 lastebillass for å frakte bort all masse fra de tre tunnelene. Stangelands maskiner og biler er en sentral brikke i masseforflytningen. Foto: Alf Bergin

To slepebåter med fire lektere frakter masse fra Hundvåg til Buøy. Foto: Statens vegvesen/Øyvind Ellingsen

Lastebil og lekter

Mye av massen fraktes bort med lastebil. Ifølge Vegvesenets beregninger tilsvarer dette opp mot 200 000 lastebillass. Men massen som tas ut via Hundvåg, og som brukes til utfylling ved Rosenberg verft på Buøy, fraktes på lekter. To slepebåter og fire lektere går i skytteltrafikk tolv ganger om dagen. Hver lekter kan frakte 630 tonn tunnelmasse. Det er Mandals-firmaet Agder Marine som har lekterkontrakten, mens det lokale firmaet Risa AS kjører massene ned til lekterhavna i lastebil.

Lekterne på 44 meter kan frakte 630 tunnelmasse hver. Her er en av dem på vei fra Hundvåg til Buøy. Foto: Statens vegvesen/Øyvind Ellingsen

Stangeland Maskin AS frakter bort massen fra Eiganestunnelen nord og sør for Stavanger sentrum. Marti Norge AS frakter bort tunnelmasse på Ryfylkesiden av Ryfast.

Store tunnelprosjekt har ikke bare stor uttransportering. Det fraktes også mye inn. Ikke minst betong. De tre tunnelene trenger 160 000 m sprøytebetong. Dessuten får Eiganestunnelen behov for 50 000 m betong i konstruksjoner og 80 000 m veggelementer.

Prosjektet gir oppdrag til mange lokale aktører, her ser vi O.J. Løland Transport som har fått på lass fra en av Stangelands Volvo-gravere. Foto: Alf Bergin

Stort, men ikke spesielt vanskelig

Eiterjord har jobbet med samferdselsprosjekt i Rogaland siden 1993. En periode var han også samferdselssjef i Rogaland fylkeskommune.

– Dette er helt klart det største prosjektet jeg har vært med på, sier han.

Men til tross for størrelsen synes han ikke Ryfast er spesielt vanskeligere enn andre prosjekt selv om det representerer en rekke krevende utfordringer. Det er hans kollega i vegvesenet, kontrollingeniør Teshome Michael enig i:

– Dette er ikke noe problematisk prosjekt. Det er vanlig for oss som jobber med dette, sier Michael.

Men omfattende anleggsvirksomhet skaper naturlig nok utfordringer når de foregår inne i en stor by.

– Jeg trives med å kjøre betong, sier Arild Merkesdal, blandebilsjåfør fra Sandnes betong. Foto: Alf Bergin

Det går med mye betong. De tre tunnelene vil trenge 160 000 m3 sprøytebetong. Foto: Alf Bergin

– Det er vanskeligere å jobbe med Eiganestunnelen i sentrum av Stavanger, enn med Ryfylketunnelen under fjorden. Der kan vi sprenge og jobbe 24 timer i døgnet. På Eiganestunnelen derimot, kan vi bare jobbe fra seks om morgenen til tolv om kvelden, sier Eiterjord.

Ryfastprosjektet med Eiganestunnelen ble vedtatt juni 2012. Utbyggingen startet november 2012. Eiterjord anslår gjennomslag i siste tunnel medio 2017, mens trafikken forhåpentligvis kan settes i gang senhøstes 2019.

Ryfast sysselsetter mange. På det meste jobber 800-900 mann på prosjektet.Foto: Alf Bergin

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!