Årlig betaler norske bedrifter mange millioner for mye i forhold hva de kunne ha betalt. Dette kan få konsekvenser for bunnlinjen, mener Tore Sørgjerd, seniorkonsulent i Entro.

I Norge betaler vi en særavgift til staten på elektrisk kraft (elavgift). Satsen på særavgiften er pr i dag på 14,15 øre/kWh. Satsen økte med 0,5 øre/kWh fra 1. juni i år på grunn av revidert statsbudsjett og at plastposeavgiften gikk ut. Vi har imidlertid to satser på elavgiften, der bedrifter med næringskode for blant annet industri får redusert sats på 0,45 øre/kWh. Differansen mellom full sats og redusert sats utgjør altså 13,7 øre/kWh.

Deler av driften under industri

De fleste bedrifter innenfor anleggsbransjen er registrert med en næringskode som ikke er definert som industri, slik at de betaler normalt full sats. Likevel har mange bedrifter innenfor anleggsbransjen deler av virksomheten som kommer inn under industri. Dette kan være verksted eller lignende som utfører service og reparasjoner på eget og andres utstyr, eller at man eier egne pukkverk og lignende. I slike tilfeller kan man registrere en underenhet, og har underenheten mer enn 4 ansatte får man krav på redusert elavgift.

Må søke årlig

Har man et mekanisk verksted er dette mest sannsynlig registrert med en næringskode som er definert som industri, men mange nyter likevel ikke godt av den reduserte satsen. Grunnen til dette er at de ikke har søkt om den. Alle som har rett på redusert elavgift må søke årlig for å beholde den.

Les mer i september-utgaven av AnleggsMagasinet.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!