Anlegg og landbruk skiller seg negativt ut, også etter at Norsk Dekkretur det siste året har sendt ut adskillig informasjon og påminnelser.

Fakta

* Norsk Dekkretur AS ble etablert 1994 for å oppfylle dekkprodusentene og -importørenes forpliktelse til å samle inn utslitte dekk, det såkalte Produsentansvaret.

* Norsk Dekkretur er eneste godkjente innsamlings- og gjenvinningssystem for kasserte dekk. Non-profit-selskapet eies 75 prosent av dekkimportører og 25 prosent av bilimportører.

* Blant de 237 medlemmene i foreningen finner vi også anlegg, skogbruk og landbruk. Disse har vært omfattet av returplikt siden 2002.

* De brukte dekkene leveres til to oppsamlingsplasser, Skjerkøya i Telemark og Tysfjord i Nordland.

* De kasserte dekkene blir gjenbrukt, enten til produkter eller energi.

I 2016 ble det samlet inn 56.000 tonn og 2,05 prosent oppbrukte dekk fra 4.400 returpunkter. Det tilsvarer en innsamlingsgrad på 120 prosent. (Foto: Geir Hasle)

Jon Erik Ludvigsen er daglig leder i Norsk Dekkretur. Han opplyser at de fleste store aktører er med, som Pon og Volvo, men at et stort antall små og mellomstore importører fortsatt mangler.

Dette til tross for at Norge antagelig har Europas beste dekkreturordning, og svært lave miljøgebyrer på dekk.

Anlegg og landbruk skiller seg negativt ut, også etter at Norsk Dekkretur det siste året har sendt ut adskillig informasjon og påminnelser.

Gratispassasjerer

Fra i fjor sommer ble det enklere å betale miljøgebyret. Men det betydde også at «gratispassasjerer» i dekkreturordningen gikk tøffere tide i møte.

For da Toll- og avgiftsdirektoratet sa opp den foregående avtalen med Norsk Dekkretur om miljøgebyrinnkrevingen, brukte dekkbransjen anledningen til å utvikle et nytt og bedre system.

– Forskjellen fra tidligere år er at Norsk Dekkretur nå har mye bedre oversikt over hvem «gratispassasjerene» er. Det hele er blitt mer gjennomsiktig, sier dekkretursjefen.

Ris bak speilet

Anleggsfirmaene er altså blant de som for en stor del trekker ned statistikken.

Det finnes ris bak speilet, for Norsk Dekkretur rapporterer nå til Miljødirektoratet om de som er med og ikke er det. Retter man seg ikke etter Produsentansvaret risikeres bøter utstedt av Fylkesmannen.

Og det kan bli adskillige sanksjoner. I 2016 ble det samlet inn 56.000 tonn og 2,05 prosent oppbrukte dekk fra 4.400 returpunkter, noe som tilsvarer en innsamlingsgrad på 120 prosent. I praksis betyr alt over 100 prosent innsamlingsgrad at det samles inn dekk fra aktører som ikke er med på dugnadsordningen.

Enkel nettløsning

– Manglende kunnskap om ordningen er nok hovedårsaken til at mange ikke bidrar, eller at ordningen oppfattes som for komplisert, tror Ludvigsen.

Han håper i det lengste det er kunnskapen det skorter på, og ikke viljen. Det synes han er verre.

I fjor sommer etablerte Norsk Dekkretur imidlertid en egen nettløsning for å håndtere miljøgebyret direkte med sine avtalepartnere. Denne gjør det for det første enklere for alle parter, men ikke minst går det mye tydeligere fram hvem som bidrar til ordningen, og hvem som går utenom.

Urettferdig fordeling

– Det handler om enorme mengder dekkgummi, og derfor er det svært viktig at alle som omfattes av forskriftene innrapporterer og betaler miljøgebyr som pålagt. Konsekvensen av det motsatte er en urettferdig fordeling av kostnadene for den lovpålagte returordningen, og dermed konkurransevridning, påpeker Ludvigsen.

– Jo flere vi får med, desto bedre blir det for miljøet og hele bransjen.

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!