Hvilken sak har engasjert deg mest i valgkampen? Handler debattene på tv, radio og nett om sakene du er opptatt av?

Politikere har i denne valgkampen begynt å praktisere en mer aktiv bruk av nettet som kommunikasjonskanal mot velgerne, gjennom mer eller mindre interessant tilstedeværelse på Twitter, og mer eller mindre gode hjemmesider og annonsekampanjer.

Derfor har vi benyttet anledningen til å gjøre egen lille nett-analyse av politikernes treffsikkerhet.

Les også: Supertelefon med alt

Google-analyse

I Google Insights kan du legge inn ett eller flere emneord og få opp en indeks over mengden søk på denne frasen. Utvalg, søkeord og periode kan tilpasses etter behov, for eksempel for å måle Google-søk om bestemte temaer over tid.

For å få et inntrykk av interessen for sentrale valgkamptemaer, har vi plukket ut 18 slike temaer, basert på debattfrekvens og vektleggelse i partiprogrammene.

Mengden søk er rangert på en indeks fra 0-100. Dette er ikke antall søk, men et indekstall som angir interessen over en gitt tidsperiode. Søkemengden må over et visst volum for å i det hele tatt å bli registrert.

Vi har sammenlignet søk på valgkamptemaer nå i august og i forkant av forrige valg, i august 2007.

Her er temaene det er mest søk på nå (indekstall i parentes):

jernbane (89)

bensin+pris (88)

formueskatt (80)

vei+utbygging (74)

barnehage + dekning (71)

Her er temaene det ble søkt mest på foran valget i 2007:

bensin + pris (80)

SFO (79)

skole+mat (78)

jernbane (75)

bompenger (69)

img Tabellen (klikk for større bilde) viser Google-søkeindeksen for 18 ulike valgkamp-temaer. Den røde søylen viser søk foran årets valg, den blå viser søk i måneden før kommunevalget i 2007. Noen temaer har langt færre søk nå enn i august 2007, f.eks. SFO, skolemat og kontantstøtte, mens tabellen viser økt søkemengde for formueskatt, co2-rensing, vei+utbygging og jernbane. Et sentralt tema som skattelette har derimot ikke nok søkevolum til å komme over null på indeksen.

Formueskatt øker

Et tema som gjør et kraftig byks oppover, fra lav til høy søkeindeks, er formueskatt. Det kan bety at partiet Høyre har lykkes i å løke interessen for temaet.

- Google-tallene gir en veldig interessant pepekinn på hva folk søker på og er interessert i, sier kampanjesjef Mudassar H. Kapur i Høyre.

Han konstaterer tilfreds at temaer som hører inn under økonomi, samferdsel og skole ligger høyt.

Folk søker helst på noe de vil vite mer om, og ikke nødvendigvis de konkrete tema-ordene, mener Kapur, som forklarer nullscoren for "skattelette" slik:

- Etter finanskrisen er folk enda mer opptatt enn før av personlig økonomi. Men da blir det mer konkret, som at toppskatt-terskelen skal ned. Det trenger ikke å bety at de googler ordet skattelette.

For ordens skyld: heller ikke ordet toppskatt kommer over null-nivået i søkeindeksen.

Les også: Sjekk om bloggen din funker

Viktigere framover

I fjor ble forekomsten av googlesøk etter et nytt influensavirus brukt av amerikanske helsemyndigheter som en indikator for spredning

Audun Erlien i SVs informasjonsavdeling tror det blir stadig viktigere framover å utnytte Google og nye sosiale nettverktøy for å finne ut hva folk er opptatt av.

- Politiske partier, både i Norge og utlandet, er fortsatt på barnehagestadiet når det gjelder å beherske verktøyene, sier Erlien.

Søker ukjent info

De politiske partiene vil ha mye igjen for å å få tak på innholdet i de digitale samtalene, og det blir derfor viktig å bli dyktig på de nye sosiale verktløyene, tror SV-eren.

Erlien har ingen god forklaring på at interessen for noen av SVs fanesaker, som (nei til) kontantstøtte og skolemat er sterkt dalende. Han er samtidig positiv til økt interesse for Co2-rensing.

- Det er ikke sikkert google-søk sier så mye om interessen for en sak. Man googler gjerne på noe for å finne ut om ting man ikke leser om andre steder. Jeg tror interessen for CO2-rensing er genuint økende, mens man kanskje ikke bruker Google på samme måte på en del av de andre temaene, sier Erlien.

Les også:

Denne mannen avslører Ikea

Drømmebåter på billigsalg

Les hele saken

Hallvard Lunde, redaktør

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!