Dommen er falt i den svenske rettssaken mot The Pirate Bay. Det svenske nettstedet er et av verdens mest besøkte, med rundt 25 milliioiner unike brukere i uka.

Personene bak nettstedet er i tingeretten i Stockholm dømt til ett års fengsel og erstatningskrav på opp mot 30 millioner, melder Aftonbladet.

Les mer om saken i Nettavisen: Piratene er dømt til fengsel

Klikk.no følger Pirate Bay-dommen her

Ny lov

I forkant av dommen har Sverige innført en ny lov, kalt IPred, som gir musikere og filmskapere anledning til å saksøke fildelere direkte.

Straks loven ble innført, falt internettrafikken med 30 prosent. Mange mener den mye omtalte Ipred-loven har skremt vannet av svenske fildelere.

LES OGSÅ: Piratene ler av dommen

Risikofritt i Norge

I Norge er det derimot ganske trygt å være fildeler, uansett hvilken side av loven du opererer på.

Advokatene som jobber for film- og platebransjen i Norge har anmeldt et hundretall personer i året de siste ti årene, men svært få blir dømt.

- Vi har hatt rundt ti saker i løpet av de siste ti årene der noen er blitt dømt, sier advokat Rune Ljostad, partner i Simonsen advokatfirma.

LES BLOGG: Kjære musikkbransje, her er løsningen

Norsk piratdom

Saken er spesiell fordi den går på medvirkning til fildeling, og ikke er ute etter å ta fildelerne selv. Men saken mot svenskene er ikke den første i sitt slag.

I Norge i januar 2005 ble personen bak Napster.no, Frank Allan Bruvik, dømt i Høyesterett til å betale 100.000 kroner (ekstern lenke) i erstatning for å ha lagt ut pekere til ulovlig opplastede musikkfiler.

Bakgrunnen for dommen var lenker til 170 musikkfiler som ble lagt ut i 2001.

For lite ressurser

Men i hovedsak har underholdningsbransjen i Norge arbeidet mot ulovlig fildeling gjennom kampanjer og ved å gå til sak mot enkelte storbrukere.

Mangel på politiressurser er hovedårsaken til at få blir domfelt. De skal derfor ganske mye til for at en anmeldt sak blitt straffesak.

Det bør enten handle om svært store mengder som blir opplastet, eller hvor mye en opplasting rammer opphavspersonen.

- En enkeltfilm eller plate kan være nok, hvis du for eksempel legger ut filmen på nett før kinopremieren eller plata er i butikken, sier Ljostad.

I 2007 fikk en 44-åring en bot på 50.000 kroner i bot for å ha lagt ut filmen om Pitbull-Terje (ekstern lenke) på nettet.

Stengt i Danmark

Den nye svenske loven pålegger internettleverandørene å utlevere trafikkdata på forespørsel fra rettighetshaverne, dersom det er mistanke om ulovligheter.

Og i Danmark har teleselskapet Sonofon blitt tvunget til å stenge brukernes tilgang til The Pirate Bay. To rettsinstanser har opprettholdt dommen, som nå er anket til dansk høyesterett.

Vil ikke sensurere

Men norske nettleverandører er sterkt imot å stenge nettsteder på oppfordringer fra advokater eller brukere.

- Dette må komme fra en domstol. Det er en farlig vei å gå hvis vi skal sensurere innhold på forespørsel fra kommersielle interesser, sier Atle Lessum, informasjonsdirektør i Telenor til Klikk.no

Også plateselskaper som Warner Brothers må gå veien om politiet om de vil ha utlevert informasjon om brukere fra Telenor. Og politiet har vanligvis ikke ressurser til å følge opp forespørslene.

- Det betyr ikke vi ikke vil at artister skal få betalt for sine åndsverk. Det er Telenor i Sverige som løftet fram Spotify. Det viser vel at vi gjør noe aktivt for gode lovlige tjenester, sier Lessum.

Dom krever beslag

Simonsen advokatfirma har egne utredere som selv deltar i fildelingsnettverkene for å finne "storfiskene".

- Vi kan finne ut ip-adressene, og varselbrev går ut tiol abonnenter knyttet til adressene. Men for å få noen domfelt, må vi ha beslag i utstyr.

Men de mest iherdige teknohodene finner stadig nye måter å leke katt og mus med loven på.

Som mottiltak mot så vel "snokere" fra advokatfirmaer som den nye svenske loven, har The Pirate Bay lansert en tjeneste som skjuler ip-adressene, "Ipredator".

Anonyme brukere

Ifølge advokat Ljostad understreker en slik brukermaskering hvorfor det er riktig å stenge nettsteder som aktivt tilrettelegger for piratkopiering.

- Når brukerne blir anonyme, blir vi jo nødt til å gå på tjenestene. Det som mangler i Norge er å få med seg internettleverandørene på dette. Det er på tide at de kommer på banen.

Men Telenor eller andre internettleverandører er altså lite interessert i å overvåke sine brukere. Ikke uten at saken går den vanlige veien om politiet og domstolene.

- Det er prinsipielt helt uaktuelt for oss å drive overvåking og sensur på den måten. Det må være domstolene som avgjør slike saker.

Les hele saken

Hallvard Lunde, redaktør

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!