=

Slik ser den røde knappen ut. Den skal lenke til nettstedet tips.kripos.no.

Kripos trapper opp kampen mot seksuelle overgrep mot barn. Et av tiltaktene er en ny, rød knapp som fører direkte til en ny tipsside som er laget spesielt for å rapportere om seksuell utnytting av barn, menneskehandel eller rasistiske ytringer på nettet.

- Dette er en viktig måte å synliggjøre politiet på nettet på, sier Kripos-sjef Odd Olsen Ingerø.

Knappen ble lansert på en konferanse om overgrep mot barn der også Justisdepartementet, Redd Barna, Medietilsynet og en rekke nettaktører var med.

Tipssiden inneholder også informasjon om hva man kan tipse om, hva som er ulovlig, hva politiet gjør innenfor de aktuelle områdene, litt om vett på nett samt linker og nyheter.

- Muligheten for å bruke flere identiteter, koblet med unge menneskers ønsker om kontakt, skaper en utfordring. Det nytter ikke å behandle disse sakene lokalt, derfor kreves mye samhandling og oppfølging, sier politioverbetjent John Ståle Stamnes, som leder dette arbeidet i Kripos.

Kripos håper nå at den røde knappen blir synlig på mange nettsteder som mulig, ikke minst der barn ferdes på nettet. Den kan lastes ned her.

Trapper opp

Under presentasjonen torsdag morgen la Stamnes fram en rekke eksempler på saker Kripos har jobbet med de siste årene der ettersøkte overgripere har blitt tatt. Så langt i august er 17 norske barn identifisert i overgrepssaker, og 47 hittil i år.

Men henvendelsene er allerede mange. Kripos har fått øremerkede midler til å trappe opp etterforskningen av nettrelaterte overgrep, forteller Stamnes.

- Vi har styrket bemanningen og har en desk som er operativ 24 timer i døgnet. Vi har 2250 henvendelser om overgrep mot barn så langt i år. Av disse handler 60 prosent om ulovlig innhold, mens 30-40 prosent handler om ulovlig adferd på nettet, sier Stamnes til Klikk.no.

Jakter i chatrommene

Chatrommene er en hovedkanal for overgripere på jakt etter ofre.

De nærmer seg gjerne barna litt varsomt, med uskyldige, gjerne hyggelige spørsmål om ting barna er interessert i, i håp om å ordne et treff etter hvert. Typiske spørsmål kan handle om barnas hobbyer, klassen de går i, spill de er interessert i, klær eller lignende, og helst noe som kan gi en anledning til å spørre om mobilnummer eller adresse.

- Det vi ser etter er mønster, ting som går igjen i chatrommene og som er utypisk for barn. For eksempel vil et barn aldri signere ut med "ærbødigst".

=

SER MØNSTER: Overgriperne kan avsløre seg gjennom uvanlig oppførsel i chatrommene der barna ferdes. Den røde knappen skal gi kort vei til varsling når noe er på ferde, håper politioverbetjent John Ståle Stamnes. © FOTO: Morten Solli

Slik sikrer du ungene

Her er noen enkle nettråd basert på nettreglene hjemme hos sikkerhetshetsjefen i Microsoft :

  • Sett en tidsgrense for når det er greit å logge av, for eksmpel kl. 21 for en 12-åring. Barn har ikke noe på nettet å gjøre seint på kvelden.
  • Sett grenser for nedlasting
  • Ha PC-en som brukes av familien stående i et fellesrom
  • Det er både lov og lurt på bruke et kallenavn på chatrom
  • Ikke bruk passordet for Messenger eller andre chat-tjenester til andre formål
  • Sett deg inn i personvernregler for tjenester der barna ønsker å være medlem, og sjekk hvem som står bak tjenesten.
  • Oppsøk informasjon om nettvett og barn. Her er noen linker:

www.dubestemmer.no

www.tryggbruk.no

www.nettvett.no

Krever beslag

Microsoft har allerede innført den røde knappen på MSN. Men chatrommene er vanskelig materie å følge opp teknisk, vedgår Ole Tom Seierstad, sikkerhetssjef i Microsoft Norge. Selskapet vurderer muligheter for å automatisere kopiering av samtalelogger.

- Chat følger id-en. Det er ingen sentral logging, siden kommunikasjonen ikke går via en server, men direkte fra PC til PC ("peer to peer", red.anm.).

Derfor er politiet avhengig av å gjøre beslag i mistenktes PC-er når de skal etterforske slike saker.

Anonym surfing

Nye nettlesere som Microsofts nye Internet Explorer 8 og den kliss nye Google Chrome , kan gjøre jobben enda mer vrien for politiet. Disse nettleserne gjør det enkelt å surfe anonymt, slik at du ikke legger igjen noen som helst spor etter hva du har gjort på nettet på PC-en.

- Dette kan skape problemer når det gjøres beslag, fordi ingenting blir lagret på brukermaskinen, sier Ole Tom Seierstad.

Les hele saken

Hallvard Lunde, redaktør

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!