GODT UTSTYRT: Lemar Mutant har hele fire porter som alle er godt merket. I tillegg har den en kraftig kapasitet på 20.800 mAh, men det gjør den også stor og dyr med en prislapp på 1600 kroner.

GODT UTSTYRT: Lemar Mutant har hele fire porter som alle er godt merket. I tillegg har den en kraftig kapasitet på 20.800 mAh, men det gjør den også stor og dyr med en prislapp på 1600 kroner. © Lenmar

Nødladere kan være en livredder når du er langt unna en stikkontakt, selv om du bruker smarte strømsparetriks. De beste laderne kan gjerne lade mobilen din full opp til flere ganger, og nettbrettet ditt også.

Likevel kan det være vanskelig å vite hva man skal se etter når man skal kjøpe seg nødlader. Hvordan vet du om en nødlader greier å fullade telefonen din, og hvor raskt den lader? Og hva bety mAh?

Sjekk spesifikasjonene

Heldigvis er strøm matematikk, noe som gjør at du kan finne ut det aller meste via en nødladers spesifikasjoner.

Det betyr ikke at teori og praksis alltid stemmer overens. Det finnes alltid energitap når det gjelder overføring av strøm slik at du alltid ender opp med litt dårligere resultater i praksis enn i teorien.

Man kan heller aldri sikre seg mot at mindre seriøse produsenten rett og slett lyver i spesifikasjonene. Akkurat det er noe bare en test av produktet vil avsløre, dersom avviket er stort nok.

Kapasiteten

Den kanskje viktigste spesifikasjonen på en nødlader er hvor mye strøm den har kapasitet til å lagre. Dette oppgis vanligvis i mAh (milliamperetimer).

En liten nødlader vil vanligvis ha 3000 mAh eller mindre, en moderat nødlader kan gå opp til 10.000 mAh, mens en kraftig nødlader ligger mellom 10.000 og 20.000 mAh.

Det er praktisk at kapasiteten oppgis på denne måten da kapasiteten til batterier i mobiler og nettbrett stort sett oppgis på samme måte.

Kort om strøm

  • Det er tre viktige uttrykk å kunne når det gjelder strøm.
    Ampere, volt og watt.
    Ampere (A) er strømstyrken, mens Volt (V) er strømmengden. Ved å gange disse to med hverandre får vi den totale effekten som er watt (W).
    Formelen er altså A * V = W.
  • Kapasiteten på batterier oppgis vanligvis i Ah, Ampere hour, eller amperetimer om du vil.
    En kapasitet på 1 Ah betyr at batteriet skal greie å levere en strømstyrke på 1A i én time.
    Som oftest vil man bruke benevnelsen mAh (milliamperetimer) for å få ett litt mer nøyaktig tall.
  • En ulempe med å bruke mAh som kapasitetsangivelse er at den ikke tar hensyn til spenningen.
    Siden de fleste mobile enheter kjører i ca. samme spenningsområde vil det ikke ha så mye å si, men en mer nøyaktig kapasitetsangivelse vil derfor være Wh (wattimer).
    Wh finner du enkelt ved å gange Ah med spenningen (Ah * Volt = Wh).

For eksempel har Samsung Galaxy S6 et batteri med en kapasitet på 2550 mAh. Om du dermed har en nødlader med en kapasitet på 8000 mAh så betyr det at du teoretisk sett skal kunne fullade S6 hele 3 ganger (8000 / 2550 = 3,1). I praksis vil nok tallet være litt lavere.

De fleste mobiltelefoner har en kapasitet på 2000 – 3000 mAh, mens nettbrett gjerne strekker seg fra 5000 – 10.000 mAh.

Det finnes selvsagt unntak, som kjempetelefonen Huawei Ascend Mate7 med 4000 mAh batteri.

Strømstyrke

Det er ikke bare hvor stor kapasitet batteriet kan lagre som spiller en rolle, men også hvor raskt den kan levere denne strømmen fra seg.

De fleste nødbatterier vil ha en utgangsport på 1A, (1000 mA). Hvis du har en telefon med en batterikapasitet på 2000 mAh så betyr det at mobilen din vil bruke ca. 2 timer på å fulladas via en 1A-port.

Har du derimot en 2A-port på nødbatteriet vil den samme telefonen kunne fullades i løpet av ca. 1 time.

Dette er rent teoretisk da en rekke faktorer vil spille inn på ladetiden. Blant annet vil enkelte batterier lades saktere i begynnelsen og slutten av ladesyklusen for å skåne batteriet. Eldre batterier vil også kunne bruke lengre tid på å lades.

Sist, men ikke minst, så avhenger dette også av at mobilen støtter en 2A-utgang. Om den ikke støtter det kan mobilen gå inn i en sikkerhetsmodus og bare lade med 0,5A, eller nekte å lade i det hele tatt.

De billigste nødbatteriene vil ofte bare komme med 1A-port, mens litt dyrere vil kunne by på to porter, en 1A og en 2A (eller 2,1A eller til og med 2,4A).

Planlegger du å bruke nødladeren sammen med nettbrettet ditt vil en 2A-port sannsynligvis være god å ha.

Volt

Planlegger du bare å bruke nødladeren sammen med mobil eller nettbrett trenger du vanligvis ikke tenke noe på volt (spenning). Her vil de fleste ladere fungere med de fleste enheter så lenge ladekabelen kan plugges inn i en USB-port.

Om du derimot vil ha en nødlader du også kan bruke til andre ting, for eksempel å lade laptopen din, så må du opp på litt dyrere nødladere.

BILLIG: En nødlader trenger ikke være dyr. EPZI Powerbank har for eksempel nok strøm til å lade opp en iPhone 6 og koster bare 59 kroner.

BILLIG: En nødlader trenger ikke være dyr. EPZI Powerbank har for eksempel nok strøm til å lade opp en iPhone 6 og koster bare 59 kroner. © Epzi

Noen av disse kan også lade på andre spenninger som 12, 16 og 19 volt. Dette er ofte noe du må finlese spesifikasjonene for å finne ut av om den aktuelle nødladeren støtter. Dette gjelder stort sett nødladere med høy kapasitet, og en dertil like høy prislapp.

Ekstrafunksjoner

Det er vanligvis ikke all verdens av ekstrafunksjoner å finne på en nødlader, men enkelte ting kan det være.

Det er veldig praktisk om nødladeren har en eller annen indikator på hvor mye strøm det er igjen på den. De aller fleste har en eller annen lysskala som forteller noe om dette når du plugger inn en enhet eller begynner å lade den.

LOMMELYKT: Ultron RealPower PB-12000 er et eksempel på en nødlader med ekstrafunksjon. Her får du nemlig innebygget lommelykt. Laderen har en kapasitet på 12.000 mAh og koster 340 kroner.

LOMMELYKT: Ultron RealPower PB-12000 er et eksempel på en nødlader med ekstrafunksjon. Her får du nemlig innebygget lommelykt. Laderen har en kapasitet på 12.000 mAh og koster 340 kroner. © Ultron

De litt dyrere laderne har gjerne også en knapp du kan trykke på for å få vite sånn ca. hvor mye strøm det er igjen på batteriet, uten å måtte plugge noe inn i den.

Det er populært, spesielt blant de mindre nødladerne, å ha en innebygget lommelykt. En LED-pære er strømgjerrig, så du trenger ikke å bruke så mye av kapasiteten til batteriet ved å bruke laderen som lommelykt også.

Solcellelader kan være en annen ekstrafunksjon. Det vil øke prisen på laderen noe da solceller slettes ikke er billige. Med en nødlader og et godt solcellepanel kan du lade nødladeren i sola mens du er på hytta eller på fjelltur.

SOLCELLE: Sandberg Solar PowerBank har innebygget solcellepanel. Da kan du la laderen ligge i sola og lade seg opp igjen om den skulle bli tom for strøm. De fleste ladere av denne typen krever likevel en god del soltimer før de blir fulladet igjen.

SOLCELLE: Sandberg Solar PowerBank har innebygget solcellepanel. Da kan du la laderen ligge i sola og lade seg opp igjen om den skulle bli tom for strøm. De fleste ladere av denne typen krever likevel en god del soltimer før de blir fulladet igjen. © Sandberg

Andre ting

Akkurat hvilken type batteri som sitter i nødladeren er ikke alltid nødvendig å vite.

De fleste bruker LiPo eller Li-Ion batterier. Sistnevnte er mest vanlig da disse har best kapasitet i forhold til størrelsen.

En del billige ladere bruker likevel LiPo-batterier. Det gjør dem ikke nødvendigvis noe dårligere, men kan ha noe å si for størrelsen.

Hvilke og hvor mange porter laderen har kan også være greit å sjekke. Her går det stort sett i USB-porter siden de fleste ladeledningene til mobil og nettbrett er USB-ledninger.

Det kan likevel være praktisk å ha flere porter tilgjengelig, og på en nødlader med litt kapasitet er det også greit å vite om man kan lade to eller flere enheter samtidig.

Størrelse og form kan også være viktig, men her vil jo laderen nødvendigvis bli større og dyrere desto større kapasitet den har.

Det finnes mange billige nødladere fra ukjente leverandører. Ofte er disse mangelfulle i spesifikasjonene slik at du ikke alltid får vite strømstyrken på utgangsporten og lignende.

Det betyr ikke nødvendigvis at disse er et dårlig kjøp, men det betyr at du ikke alltid får vite hva du egentlig kjøper.

Les hele saken

Hallvard Lunde, redaktør

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!