iRiver Clix2

Det kan ikke være en enkel jobb å finne opp nye intelligente brukergrensesnitt. Å se bort fra styrepinner, klikkehjul og berøringsfølsomme skjermer, og komme på noe nytt. Men med Clix2 har folkene hos iRiver faktisk lykkes. Spilleren har ingen synlige knapper eller merkelige styrefunksjoner av noe som helst slag. Fremsiden er plan og svart, og har en skjerm som ikke er trykkfølsom. Navigeringen i menyene skjer i stedet ved å vippe hele fronten - display og alt, som et slags vippebrett - og det hele fungerer så naturlig at man lurer på hvorfor ingen har funnet på dette før. Mangelen på styreknapper sørger for en stilren design som føles veldig tiltrekkende. Kronen på verket er en rød fartsstripe langs spillerens kortside, der av/på-knappen og volumknappene sitter - men bare på 8 GB-versjonen.

Skjermen er riktignok ganske liten, men takket være AMOLED-teknikken er bildekvaliteten i en klasse for seg. Skarpe farger og en uendelig innsynsvinkel gjør det nesten umulig å slutte å stirre.

Å finne fram i menyene kunne ikke vært enklere, men dessverre er det et lite problem som stikker kjepper i hjulene for en perfekt jukeboksglede. Når spillelistene blir veldig lange, så blir de veldig treige å bla gjennom. Dette hadde iRiver kunnet fikse ved, som Sony, å la brukeren hoppe mellom forbokstavene. Sånn som spilleren nå er blir dette en irriterende skjønnhetsflekk på en nesten perfekt MP3-spiller.

Richard synes:

Først hatet jeg den som f... At man skal vippe på fronten gjør at den nesten føles litt trasig. Men etter en stund forandret jeg helt mening. Ettersom man slipper å plundre med små knapper, føles den på en måte litt sporty. Den trenger ikke min fulle oppmerksomhet når jeg skal bruke den. At man kan spille flash-spill på den er dessuten et veldig stort pluss. Og apropos spill, minner den litt om Game Boy Micro, og det er jo positivt.

Denne saken ble første gang publisert 07/07 2008, og sist oppdatert 24/06 2017.